”I de siste dager skal det bli - religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og frelse uten bekjennelse. Politikk uten Gud, himmel uten helvete”.
Arne Borgersen i Bønnetjenesten for Norge, har kommentert dette på følgende måte:
Religion uten Den
Hellige Ånd kjennetegnes av at man spør mer etter menneskelige løsninger på
hvordan komme ut av stagnasjon, enn etter Den Hellige Ånd. Tekniske løsninger
med diverse lederkurs i sentrum er typisk for denne retningen. Selv om
lederkurs er bra i seg selv, blir det et blindspor dersom dette sees på som
selve løsningen på problemene våre.
Kristendom uten
Kristus sees i New Age. Der snakkes det om lysopplevelser, gjenfødelse og
Kristusbevissthet uten at Jesus som stedfortreder og forsoner er med. Mange lar
seg fange av dette tankesystemet. Og det er antagelig her Antikrist dukker opp?
Tilgivelse uten
bekjennelse er jo som kjent en del av de såkalte nådeforkynnelsen. Man
trenger ikke bekjenne synd da den ikke lenger finnes og er gjort opp en gang
for alle. Dette er vranglære som fører til hovmod og mye innestengt dårlig
samvittighet.
Frelse uten
bekjennelse Navnet Jesus vekker fremdeles forargelse. Det er blitt
vanlig å si at man er kristen og har en tro, men den innbefatter ikke Jesus
Kristus. Man vil ikke vedkjenne seg og bekjenne dette navnet. I følge Rom.10,10
kan man ikke bli frelst uten å bekjenne.
Politikk uten Gud Norsk politikk er ikke spesiell sett i et globalt
perspektiv. Gud settes uten for der materialismen eller andre religioner får
overtak. Det blir synlig gjennom tankegangen som styrer lovgivningen.
Himmel uten helvete Helvete benektes hårdnakket, også blant bekjennende kristne.
Isteden for å behandle dette emnet slik Bibelen gjør, kutter man det bort fordi
det vekker forargelse. Man ser bakover til Hallesby og andre og argumenterer
med at ordet har fått feil innhold.