torsdag 24. desember 2020

Da Jesus ble født

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.  3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

     4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
   
  8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
          
   
 14 «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden
          blant mennesker Gud har glede i!»
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
(Fra Bibelen 2011, Det Norske Bibelselskap)

I dag er det født dere en frelser

 

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!"  Luk 2:11-14

Juleevangeliet lyder i dag over hele verden.  I hvert eneste land, i alle verdensdeler, finnes det mennesker som i dag leser budskapet om Han som ble født i en stall for å bringe frelse og fred til hele jorden.  Og vi trenger virkelig en frelser.  Satan, synden og døden fant oss og slo oss til jorden.  Ikke noe menneske har makt til å gjøre noe med det, andre enn Han som ble født i stallen.  Bibelen forteller oss at allerede før verdens grunnvoll ble lagt hadde Gud i sin store kjærlighet planlagt en utvei for oss.  Når tiden var inne, i tidens fylde, ble Guds store frelsesplan åpenbart ved at Han selv kom til verden gjennom Jesus Kristus.  Sårbar, som et lite barn, kom Han til denne verden.  Det var ikke plass til Han noe sted, og landets ledelse ville ha Han drept.  Man skulle kanskje tro at når Gud, Den Allmektige, skulle gjøre sitt inntog i denne verden, så ville det være mer pomp og prakt.  Men slik er det også i dag.  Mange har ikke plass for Jesus i dag heller.  Politikere og statsmenn over store deler av verden, også i Norge, ønsker å viske bort sporene etter Han som er den eneste som kan frelse og bringe fred til en urolig og fredløs verden. Slik sier Johannes det i sitt evangelium: ”Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Han. Men så mange som tok imot Han, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.”  At Gud kom til verden, gir god grunn til en solid feiring.  Og hva er vel bedre enn å feire Guds gave til oss mennesker med å gi hverandre gaver og omtanke denne dagen?

fredag 18. desember 2020

En krybbe - to barn ?!

 Og hun fødte sin Sønn, Den Førstefødte, hun svøpte Ham i lintøy og la Ham i en krybbe, siden det ikke var rom for dem i herberget.  Luk 2:7


Jeg leste om et Amerikansk team som var på besøk i Russland. Det var før jul og de besøkte et barnehjem for foreldreløse barn. De snakket om Jesu fødsel og julebudskapet for barna.  For de fleste ungene var dette helt nytt.  De hadde aldri hørt om Jesus før.  Etter andakten fikk barna utdelt papir og tegnesaker, og skulle tegne noe av det de hadde hørt om Jesus.  De tegnet med stor iver, og de fleste hadde fått med seg poenget i juleevangeliet.  De tegnet engler, hyrder, jesusbarn og alt som hører med.  Teamet gikk rundt å så på alle tegningene, og synes det var mye fint.  Men så kom de til en gutt som het Misha. Han hadde tegnet en krybbe, men den var ikke som alle andre krybber. I Mishas krybbe lå det to barn. 

De snakket litt med Misha, og han kunne gjenfortelle alt misjonærene hadde sagt.  Det var helt riktig fram til Maria la Jesus i krybben.  For da la han til sin egen versjon av historien. ”Når Maria la Jesus i krybben, så spurte han meg om jeg hadde noe sted å være.  Jeg fortalte at jeg ikke hadde noen mamma eller pappa, og at jeg derfor ikke hadde noe sted å være.  Da sa Jesus at jeg kunne være hos Han. Når jeg kom opp i krybben, sa Han at jeg kunne være hos Han bestandig.”

Misha hadde fått en åpenbaring fra Gud – langt utover det misjonærene kunne gi ham.

torsdag 17. desember 2020

Josefs jul

 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.  Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet.  Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.  Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder."  Matt 1:18-21


I Matteus evangelium finner vi juleevangeliet beskrevet fra Josefs perspektiv og synsvinkel.  Det begynner allerede i slektstavla.  Det er tydelig at slektstavla i Matteus, er Josefs slekt (se vers 16).  Folk flest regnet Josef for å være Jesu far. 

Det er klart at dette var en veldig vanskelig tid for Josef.  Hans forlovede var gravid, og han visste at han ikke var far til barnet.  Det ser ikke ut for at Maria hadde sagt noe til Josef om englebesøk og budskapet om at hun skulle føde verdens frelser.  Det er jo ikke sikkert Josef ville ha trodd på henne heller.  Men kanskje Maria hadde tillit til at den Gud som åpenbarte dette for henne også ville åpenbare det for Josef.  Uansett ble dette veldig vanskelig for Josef.  Han var sikkert både skuffet, såret, sjalu og sint.  Han kunne ha dratt Maria fram i all offentlighet.  På den måten hadde han selv blitt frikjent for anklagene om å ha drevet hor.  Husker du Johannes 8 og kvinnen som ble grepet i hor?  Da stod de klare med steiner i hendene.  Det var dødsstraff for hor, og den ble utført ved steining.  Men Josef var en rettferdig mann, står det.  Han var overbevist om at Maria hadde begått synd, og det måtte få konsekvenser.  Samtidig ville han ikke stille Maria fram til offentlig skam, og kanskje også i livsfare.  Derfor ville han skille seg fra henne i all stillhet.  Mens Josef tenker på dette, kommer Gud til ham i drømmen.  En engel åpenbarer for ham at Marias barn var unnfanget ved Den Hellige Ånd.  Da vendte Josef om, og tok Maria til seg.  Vi har mye å lære av Josef.  Både om hvordan vi skal behandle andre mennesker når vi er skuffet og såret, og hvordan vi skal reagere når Herren taler til oss.

tirsdag 15. desember 2020

Ble Jesus født i en stall?

 Noen ganger er det litt morsomt å stille spørsmål ved ting som folk antar som fakta.  Når det kommer til juleevangeliet er det flere slike "fakta" som har innarbeidet seg gjennom generasjoner.

De tre vise menn har til og med fått navnene Kaspar, Melchior og Baltasar.  Noen tror dette står i Bibelen.  Men det er bare en legende som har festet seg i manges bevissthet.  I Bibelen står det heller ikke at det var tre vise menn.  Bare at det kom noen vise menn fra østen (Matt 2:1).  Men det er mer i historien om de vise menn som kan få oss til å lure.  For hvis jeg spør om hvor de vise menn traff Jesus, vil de fleste svare at de fikk møte Jesus i stallen.  Men gjorde de det?  Historien om de vise menn finner vi i Matteus kapittel 2.  Der står det ikke at de besøkte stallen, men at de fant den lille familien i et hus, vers 11.  Men det er mer.  For umiddelbart etter at de vise menn hadde besøkt Maria, Josef og Jesus, så reiser den lille familien til Egypt, Matt 2:13ff.  De reiser altså ikke hjem igjen til Nasaret eller til Jerusalem etter Jesu fødsel.  Kan det hende at de vise menn ikke besøkte Jesus ved fødselen, men en tid senere?

Juleevangeliet om Jesu fødsel leser vi vanligvis fra Lukas evangelium.  Der fortelles det om hvordan Jesus blir født og lagt i en krybbe (det står ikke at det var i en stall, men fordi det er en krybbe der, antar man at det var i den delen av huset hvor dyrene vanligvis oppholdt seg).  Videre står det om hyrdene på marken som besøker den nyfødte gutten.  Åtte dager senere reiser Josef og Maria sammen med Jesus til Jerusalem for å omskjære ham, slik jødenes skikk er.  I Jerusalem møtte de bl.a. den gamle mannen Simeon og Anna, Fanuels datter.  Etter alt dette reiste de tilbake til Nasaret i Galilea, Luk 2:39.

Den våkne leser vil nå tenke: Lukas skriver ikke noe om vise menn fra Østen, eller om flukt til Egypt.  Hvorfor?  Kanskje fordi dette ikke skjedde ved Jesu fødsel.  Mye tyder på at Jesus var mellom 1-2 år da de vise menn kom til Betlehem og traff ham der.  Det kan iallfall ikke ha vært umiddelbart etter fødselen, siden Lukas forteller oss hva som skjedde da.  Josef hadde sin familie i Betlehem, og byen ligger fint til i forhold til Jerusalem når de skulle delta på høytidene der.  Det var trolig ved en av høytidene i Jerusalem at de vise menn ankom Betlehem.  Siden kong Herodes beordret at alle guttebarn under 2 år skulle drepes, så vil det være naturlig å tro at Herodes forstod at det ikke var et nyfødt spedbarn det handlet om.  Hvis stjernen viste seg for de vise menn i Østen da Jesus ble født, er det naturlig å tenke seg at det tok en stund for dem å komme til Betlehem - særlig når de skulle via Jerusalem.  Det er også tryggere å reise med et barn som er noe større, enn et nyfødt spebarn, når de skulle ut på den strabasiøse reisen til Egypt (selv om Gud selvfølgelig ville ha beskyttet dem).  Uansett er det slik at historien fra Lukas ikke gir rom for flukten til Egypt.  Det betyr at alle som tror på Bibelen som Guds ord til oss i dag, må lande på at besøket av de vise menn og flukten til Egypt skjedde på et annet tidspunkt enn direkte etter Jesu fødsel.  

Juleevangeliet i Lukas evangeliet omtaler ikke de vise menn, og utelukker reisen til Egypt. Matteus evangeliet omtaler ikke hyrdene på marken, og utelukker omskjærelsen i templet og reisen hjem til Nasaret.  Men skjedde disse hendelsene på ulikt tidspunkt, utfyller historiene hverandre.  

Dette var bare noen tanker nå i innspurten før jul :-)  

mandag 14. desember 2020

Ble Jesus født fire år før Kristus?

 Kanskje du opplever spørsmålet i overskriften litt absurd?  Jeg skal ikke ødelegge julen for deg, men bare peke på at Jesus ikke ble født i år 0 (hvis det er noe som heter det).


La meg først fortelle litt om hvordan våre årstall og vår tidsregning ble til. Som du kanskje er kjent med opererer jødene med andre årstall enn oss.  Det er fordi deres tidsregning starter med det de tidligere mente var tidspunktet for skapelsen, dvs år 3.761 f.Kr. (etter vår tidsregning).  I Romerriket regnet man årstallet fra Romas grunnleggelse. Den muslimske verden pleier i dag å benytte årstall som begynner med Muhammeds utvandring fra Mekka i år 622 e.Kr.  

Det var den katolske munken Dionysius Exiguus som foreslo at den kristne verden skulle begynne sin tidsregning med Jesu Kristi fødsel.  Han foreslo dette i år 525, men det skulle ta noen år før dette ble innført på 700-tallet.  

Dionysius prøvde å regne seg bakover for å finne ut i hvilket år Jesus ble født.  Han tok da utgangspunkt i årstallet som Romerriket benyttet, og så på hvilke keisere som hadde regjert og hvor lang tid de satt med makten osv.  Dette var ikke et enkelt regnestykke, siden de historiske kildene var usikre og enkelte keisere også regjerte under flere navn.

Derfor ble regnestykket til Dionysius feil.  Han bommet med 4 - 6 år.  Det er historisk dokumentert at kong Herodes den store, som regjerte da Jesus ble født, døde mot slutten av år 4 f.Kr.  Altså ble Jesus født før det, siden det ifølge evangeliene var han som var konge i Judea på den tiden da Jesus ble født.  

Senere kan du lese artikkelen "Ble Jesus født i en stall?" der viser jeg til at besøket av de vise menn neppe fant sted direkte etter Jesu fødsel.  Jesus kan ha vært mellom 1-2 år gammel da de på slutten av kong Herodes levetid måtte flykte til Egypt.  Det betyr i klartekst at Jesus ble født en gang mellom år 6 og 4 f.Kr.  

PS
Det finnes ikke noe år 0.  Da tidsregningen ble innført kjente man ikke til begrepet null.  Det kom inn først på 1100-tallet.  Jesu fødsel ble derfor år 1, ikke år 0.  Det betyr også at vi hopper fra år 1 f.Kr. til år 1 e.Kr.  Moderne mennesker vil da tenke at vi hopper over et år, nemlig år 0.  Dette var bare en parentes, for morroskyld på slutten av denne artikkelen om når Jesus ble født. 

lørdag 12. desember 2020

Endetid uten panikk ?

Skrevet av Ivar Haugsbakk: "Endetid uten panikk" er tittelen på en bokserie av Finn-Arne Lauvaas, med undertittel ”Det som ingen fortalte oss.”

Mange tror ikke på en opprykkelse før den kommende trengsels- og vredestid som Bibelen forteller oss skal komme over denne jord før Jesu gjenkomst avslutter dette varslede kommende skrekkvelde. De fremmer derimot en tolkning av profetiene der det hevdes at menigheten skal inn i denne syvårige tid som Daniel fikk åpenbart skal bli den syttiende og siste åruken for å innelukke Israels frafall fra Gud. Forståelsen om at Jesus henter oss før denne kommende trengselstid er vår forventning og vårt salige håp. Tolkningen om at menigheten skal oppleve denne kommende fryktelige tid og for størstedelen bli martyrer er derimot skremmende, ja så skremmende at ”kirken” vegrer seg for i det hele tatt å tale om de uoppfylte profetier som ligger foran oss. Det siste er slett ikke Guds vilje, for i Bibelens siste kapittel står det følgende: ”Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok” (Åp 22:7). Det greske ordet i grunnteksten som er oversatt med ”snart” er ταχὺ (tachy) forekommer i 12 ulike bibelvers og betyr ikke ”snart” i meningen ”om kort tid”, men heller raskt eller hastig, altså mer i betydningen ”plutselig”.
Finn-Arne Lauvaas har ingen panikk med hensyn til endetiden, ettersom han forfekter et tolkningsregime vi gjerne kaller ”preterisme”, der det grunnleggende hevdes at alle profetiene ble oppfylt da romerne ødela Jerusalem og templet og massakrerte jødene i år 70 e. Kr. Preterisme er et altså et eskatologisk syn der man tolker at hendelser og profetier i Bibelen knyttet til endetiden alt er oppfylt. Finn-Arne Lauvaas undertittel i bokserien, ”Det som ingen fortalte oss”, er det han ønsker å fortelle oss i denne bokserien, nemlig hans påstand om at alt er skjedd.
Om preterismens fødsel og den grunnleggende hensikt som ligger til grunn for denne teorien.
Nå er det slik at det var en jesuitt ved navnet Luis del Alcázar (1554 - 1613) som var selve grunnleggeren av teorien om preterisme i sin enkleste og første form. Bakgrunnen hans var å finne i følgende problemstilling: Den katolske kirke (DKK) ville ikke at vanlige folk skulle ha tilgang på Bibelen, for kirken ville selv bestemme hvordan innholdet i Bibelen skulle forstås, og mannen i gata ble ansett for å mangle både intellekt og intelligens for å kunne forstå Guds ord og utlegge det på riktig måte. Kirken mente derfor at Bibelen lett kunne bli misbrukt om den ble allemannseie. Men etter at den godeste Gutenberg oppfant trykkekunsten, ble Bibelen nettopp det – allemannseie. Da så mannen i gata selv fikk anledning til å studere Åpenbaringsboken, så var det for ham nærliggende å tolke og tro at DKK var den store skjøge.
Hvis man bare kunne framsette og offentliggjøre en tolkning som sa at profetiene i hele Åpenbaringsboken allerede var oppfylt og hadde skjedd, så kunne ikke DKK lenger være den store skjøgen. Preterismen ble født på dette grunnlag, og den ble således det verktøy DKK trengte for å riste av seg mistanken om at den var den stygge, store skjøgen. Kirken kunne nok i preterismens tidligste år forlede lite kyndige mennesker på denne måten, men med den kunnskap som finnes tilgjengelig i dag, er dette en mye vanskeligere øvelse. Preterismen er i det hele en lite gjennomtenkt, og ikke minst lite bibeltro teori. Den er basert på noen få bibelvers, og en tolkning der konteksten er skjøvet til side. Bibelvers som går på tvers av preterismens tolkning, blir konsekvent åndeliggjort og tolket slik at preterismens teori kan bli stående. Men nå er det jo ikke slik at Bibelen består av noen bibelvers som skal trumfe andre bibelvers, og på den måten være en bok som er i konflikt med seg selv.
Skal man forsvare preterismen, så har man satt seg i en vanskelig posisjon der åndeliggjøring av bibelvers og bortforklaringer er de viktigste redskaper. Å hevde at Herrens profetiske budskap i Åpenbaringsboken allerede er historie, er for å si det pent – ikke til å tro. Å liste opp motargumenter mot en slik påstand er ikke vanskelig i det hele tatt. Å finne motargumenter er et luksusproblem – og hvor skal man da begynne. Jesu gjenkomst er jo eksempelvis beskrevet på en slik måte at det er snakk om en verdensbegivenhet – synlig for hele verden, og hvis dette allerede har skjedd, så må det være lov å spørre; Når skjedde det, og hvor kan man lese om denne hendelsen? Satan skulle bli bundet med lenker i avgrunnen for 1.000 år ved Jesu gjenkomst – så har dette virkelig skjedd – og hva skulle hensikten med dette fangenskapet være, dersom det ikke var for å befri verden fra hans ondskap? Har vi ikke hatt ondskap og krig helt til i dag? Når skjedde slaget på Megiddo-sletten, og hvor kan man lese om dette enorme slaget? Hvor ligger alle de døde fra dette slaget? Osv osv …
Se, jeg kommer snart! (Åp 22:7)
Preterismen hevder at dette utsagnet fra Jesus betyr at han måtte ha kommet tilbake omkring år 70, og at han da ikke da kan komme tilbake en gang i fremtiden. 2.000 år har gått siden Jesu himmelfart, og Jesus kunne da ikke ha ment at 2.000 år var en kort tid. Bibelen sier selv at intet profetord er gitt til egen tydning (2 Pet 1:20), så da må vi se om vi finner løsningen på dette ordet ”snart” et annet sted i Bibelen. Ett eller flere bibelvers der Gud gjennom Bibelens forfattere sier noe om tiden – om dager og år.
Vi vet fra det Paulus skriver i Rom 11 at ”forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn” (Rom 11:25). ”For Gud har innesluttet dem (jødene) alle under ulydigheten, for at han skulle vise sin miskunn mot dem alle.” (Rom 11:32). Videre vet vi fra profeten Daniel hvor lenge dette jødenes frafall fra Gud skulle vare, nemlig i 70 åruker. Da Jesus ble korsfestet/utryddet (Dan 9:26), var det gått 62 + 7 = 69 uker. En uke gjenstod, etter at jødene hadde forkastet sin Messias, og hedningenes tider fikk sin begynnelse. Denne uken ligger fremdeles i en ukjent framtid, for fremdeles befinner vi oss i hedningenes tider, og det jødiske folks frafall har ikke pr dags dato tatt slutt. Det er nå ikke profetisk tid for det jødiske folk, men det vil det igjen bli når menigheten bortrykkes, og den 70. og siste åruken for det jødiske folk - syv års trengselstid -begynner.
Bibelen forteller oss nemlig om disse tider og år. Peter skriver følgende: ”Men en ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag” (2 Pet 3:8). Så da er vi vel kommet litt lenger i forståelsen av hva Jesus mener med ”snart”, og at dette kunne bety både dager og tusener av år. Hvis vi sammenligner hva Peter sier, med hva profeten Hoseas forteller oss, så gir det hele mening: ”Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn” (Hos 6:2).
Da skulle det hele være klart og gi mening, for Hoseas taler da vitterlig om det jødiske folk. Jesus kommer tilbake etter to dager - eller 2.000 år – og han skal utfri sitt utvalgte folk, og ta bort dekket fra dere øyne – Gud skal gjenreise ”Davids falne hytte” (Am 9:11 og Apg 15:16). Og ikke minst – Herren Jesus Kristus skal sitte på Davids trone (Luk 1:32), og jødene skal leve for hans åsyn i det kommende 1.000-årsriket – riket for Israel (Apg 1:6).
Jeg blir stadig forundret over hvordan preterister tolker Bibelen, hvor langt de er villig til å gå på akkord med det skrevne ord og hvordan tolkningen viser en manglende forståelse av hva som står skrevet. Noen påstår endatil at Jesus selv var en preterist, med bakgrunn i disse ord fra Jesus: ” ”Sannelig sier jeg eder: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike”(Matt 16:28). Man mener altså at dette beviser at Jesu andre komme skjedde mens ”noen” av hans disipler fremdeles levde. Men en slik tolkning er feil. Hvem Jesus mente med ”noen av dem som her står”, var Peter, Jakob og Johannes, og denne opplevelsen av å se Menneskesønnen komme i sitt rike fikk disse tre oppleve seks dager deretter, slik det står skrevet i det følgende 17. kapittel om hva som skjedde på forklarelsens berg.
Det som skjedde på forklarelsens berg var nemlig en demonstrasjon av det kommende Messiasriket, ”Himlenes Rike” som Jesus og hans disipler hele tiden evangeliserte for. Dette var en prøve på de ideelle forhold som vil komme når Kristus kommer i makt og herlighet for å herske over en forvandlet jord under tusenårsriket. De 3 disiplene fikk se Moses, som representerer de oppståtte hellige. Og de fikk se Elias som representerte de troende som lever når Herren kommer, og som uten å dø vil bli forvandlet og opprykket. Men hvem representerer så Peter, Jakob og Johannes i denne seansen? Jo, som jøder i sine naturlige legemer står de der som en type på Israel som nasjon i dette ”himlenes Rike” eller tusenårsriket. Hva Jesus ville vise dem på det hellige berg var dette kommende ”Riket for Israel” (Apg 1:6) i miniatyr.
Det avgjørende ordet i denne saken har dessuten Peter selv gitt oss når han taler om VÅR HERRE JESU KRISTI MAKT OG GJENKOMST, der han sier ”vi hadde vært vitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen DA VI VAR SAMMEN MED HAM PÅ DET HELLIGE BERG” (2 Pet 1:16-18).
I Matt 10 kommer Jesus med sin misjonsbefaling, og den gjelder som det står i Matt 10:7 ”Himlenes Rike”, og da må man for å forstå det øvrige i dette kapitlet også forstå hva dette ”Himlenes Rike” er. Det er det riket Jesus kom for å tilby Guds utvalgte jordiske folk – jødene. Og det riket der han selv skal være kongen. Dette tusenårsriket er nå på vent, mens ”Guds nådes evangelium” forkynnes for hedningene. Men under trengselstiden, Israels 70. åruke som Daniel taler om – da skal Gud besegle 144.000 av alle Israels stammer, som skal tjene ham og igjen forkynne for hele verden det kommende ”Himlenes Rike”, det kommende tusenårsriket. Dette er oppfyllelsen av Herrens siste, reviderte misjonsbefaling som du finner i Matt 28:19-20. Og det er denne evangeliserende gjerning som ikke skal være fullført før Jesus Kristus gjenkomst til Oljeberget.

Ble de vise menn ledet av en stjerne?


"Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham."
 
Sier de vise menn når de ankommer Jerusalem.  Senere i historien står det "og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.  Da de så stjernen ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren."


Dette kan du lese i Matteus 2:1-12.

Det har vært en del diskusjon også omkring stjernen som viste seg for de vise menn.  Astronomer har mulighet for å regne seg bakover og se stjernenes posisjoner, og man spekulert i ulike forklaringer på stjernen som viste seg for mennene fra øst.

1. Jupiter er en planet som hvert 60 år lyser spesielt kraftig på himmelen. Dette fenomenet viste seg bl.a. i år 6 f.Kr. men da i april dette året.   

2. En annen teori er at planetene Jupiter og Venus kom nær hverandre og for det menneskelige øyet "smeltet" sammen til en ekstra stor stjerne.  Dette vet man skjedde i år 2 f.Kr.

3. En tredje teori er at det var Halleys komet som viste seg på himmelen på den tiden Jesus ble født.  Men det nærmeste tidspunktet denne kometen viste seg er 11 år f.Kr. Da skjedde dette i løpet av det som vi i dag beskriver som juletiden, dvs slutten av desember.

4. Ellers har det også vært en rekke andre teorier og spekulasjoner om hva denne stjernen som viste seg på himmelen var, f.eks. et større stjerneskudd, en supernova eller andre astronomiske hendelser på himmelen.

Ingen av disse teoriene er tilfredsstillende for en bibelleser som kjenner historien fra Matteus kapittel 2.  Men før vi går nærmere inn på dette, skal vi dvele litt ved et annet spørsmål knyttet til de vise menn.  Hvem var de?

Det er ikke så mye informasjon vi har om de vise menn. Men vi vet at de kom fra "Østen" og at de omtales som "vise."  Noen har lagt vekt på at de fulgte stjernen, og derfor måtte være stjernetydere, dvs astrologer.  Det er en umulighet som vi kommer tilbake til.  Andre har lagt vekt på at ordet i grunnteksten "magoi" også ble benyttet om presteskapet hos mederne og perserne (zoroastriske tro).  Disse var astrologer med prestefunksjon. Det er imidlertid ikke sannsynlig at dette var prester i en annen hedensk religion, og iallfall ikke astrolog-prester.  Ordet "magoi" og betydningen av dette ordet har hele tiden vært under utvikling og har også hatt andre betydninger.  Det er av dette ordet vi har fått vårt ord "magi."  

Hvorfor er det da ikke mulig at dette var astrologer og hvem var de?  Vel, Bibelen er veldig tydelig på at astrologi og stjernetydning ikke er noe vi skal holde på med.  Faktisk så er "tilbedelsen" av stjernene (også omtalt som himmelens hær) noe Bibelen beskriver som en frukt av at mennesker har vendt seg bort fra Gud.  

En mer sannsynlig teori om hvem disse vise menn er, finner vi i jødenes historie.  Det var nemlig ikke alle jøder som forlot Babylon da jødene fikk reise hjem fra fangenskapet der.  Det var en stor gruppe jøder igjen i landet som etter frigivelsen levde som frie borgere i landet.  Her ble også den religiøse praksisen delvis opprettholdt av mange.  Så vet vi at Guds visdom er annerledes enn menneskers visdom.  Herren ville ikke kalle avgudsdyrkere vise, men dem som søker Ham og Hans ord blir omtalt som vise.  Derfor er det mest trolig at de vise menn er etterkommere etter dem som ble igjen i Babylon, at det var jøder som forstod at nå var tiden inne for det profetene hadde fortalt.  Tegnet på himmelen bekreftet dette for dem, derfor dro de for å hylle den nye kongen.  Det betyr at de vise menn var troende jøder fra Babylon.  Dette bygges altså på antagelser utfra de bibelske tekstene.

Men hva var det disse jødene fulgte til Betlehem?  Det er ingen tvil om at det så ut som en stjerne.  Der er bibelteksten tydelig.  Men det kan ikke ha vært en vanlig stjerne, en planet, stjerneskudd eller komet.  Det må ha vært noe annet.  Det er nemlig ikke mulig å følge en stjerne og se hvordan den stopper over et konkret hus.  Nordstjernen har ledet mang en sjømann i riktig retning, men det er aldri mulig å se hvordan en av himmelens stjerner stopper over et bestemt sted.  De kan vise oss himmelretning når man kjenner stjernehimmelen fra før.  Det betyr at Betlehemsstjernen må ha vært noe annet.  

Det mest sannsynlige er at stjernen var et lys Gud sendte for å lede mennesker til Kristus, Han som er verdens lys.  Det var rett og slett et av Guds mange mirakler.  Mer innviklet behøver det ikke å være. 

torsdag 10. desember 2020

Vise menn ?


Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham."  Matt 2:1-2

Det står at kong Herodes samlet sammen de skriftlærde og yppersteprestene for å spørre dem ut om når Messias skulle fødes.  Dette var kunnskapsrike mennesker.  De var ikke lenge samlet før alle var enige om at profeten Mika hadde svaret.  Han skulle fødes i Betlehem.  Var ikke disse også vise menn?  Hvorfor kalles de som ikke visste helt hvor de skulle, de som gikk feil, og som måtte spørre etter veien, hvorfor kalles de vise?  Mens rådet av kunnskapsrike mennesker i Jerusalem, som visste hvor Messias skulle fødes, ikke fikk en slik betegnelse? 

Legg merke til at når rådet var gitt, så var det ingen av de kunnskapsrike som dro sammen med de vise menn.  Ingen listet seg etter dem i nysgjerrighet en gang.  Det var visst ikke aktuell problemstilling.  De hadde kunnskap, men det var alt de hadde.  Det var ikke liv.  De vise menn derimot, tok imot rådet og dro til Betlehem.  Her ser vi tydelig forskjellen på kunnskap og visdom.  For mennene fra Østen handlet det ikke om teoretisk kunnskap.  Det handlet om liv og om vilje til å leve ut det de så.  Er du villig til å handle ut fra det du ser fra Guds ord, eller er det bare kunnskap?  De kunnskapsrike siterte Mika 5:2, de vise menn lyttet og handlet.

tirsdag 8. desember 2020

Hvem er julenissen?

Han dukker opp i ulike former hvert år i forbindelse med jul, men hvem er egentlig nissen?  Vi har to ulike nissetradisjoner i Norge, fjøsnissen og julenissen.  Den første er mye eldre i Norge og har et helt annet opphav enn den siste av dem. 

Tomtekall eller fjøsnisse
«Nisse» som navn på den lille karen som bodde på gården, er en relativt ny benevnelse.  Han var opprinnelig heller ikke spesielt knyttet til julefeiringen.  Tidligere ble han gjerne kalt
for tomtekallen, tuftekallen, rudkallen, haugbonden, eller grandvorden.  Flere andre navn ble også brukt lenge før man kalte denne skapningen i folketroen for «nisse».  Man tenkte at dette var en liten kar som passet på gården. Han kunne finne på fantestreker hvis han ikke var fornøyd. Det gjaldt å gjøre ting på rett måte, hvis ikke, gav han beskjed ved å gjøre fantestreker på gården. 

Fedredrykelse
Utgangspunktet for denne nissetradisjonen er den gamle fedredyrkelsen.  Det var gjerne en tidligere bonde og forfar til nåværende bonde, som var til stede på gården i form av tomtekallen.  Han var en slags «gjenganger» og langt fra alltid fornøyd med hvordan gården ble drevet av etterkommerne. I julen skulle man være snill med alle, også med nissen.  Derfor satte man ut mat til han.  Det også i håp om at han skulle holde fred i julehøytiden.

Julenissen – St. Nikolas
En annen nissetradisjon har sine røtter i den kristne kirke.  Vi vet ikke nøyaktig når denne tradisjonen kom til Norge, men det må ha skjedd i begynnelsen av 1900-tallet, eller kanskje allerede noe før.  De første julekort med bilde av julenissen er fra 1920-tallet.  Sannsynligvis kommer denne tradisjonen fra Tyskland i likhet med juletre-tradisjonen.  Opprinnelsen til julenissen er biskop Nikolas av Myra i Tyrkia. Han var biskop i det 4. århundre, og ble en helgen både i den katolske og den ortodokse kirken.  Hans far var en rik mann, og ved hans død arvet Nikolas en betydelig formue.  Denne formuen gav han bort til de fattige, men han gjorde det på en slik måte at ingen skulle vite hvem giveren var.  Han ville ikke ha noen ros eller ære for gavene.   

Fader frost
Nikolas ble blant annet skytshelgen for Russland.  Der ble nok historien om biskopen i Myra forent med en annen tradisjon, nemlig historien om Fader Frost.  Denne skikkelsen er en eventyrfigur i øst-slavisk folkediktning der han opptrer som vinterkonge og skogens mektige hersker. På begynnelsen av 1900-tallet fikk han etter hvert samme rolle ved nyttårsfeiringen som julenissen fikk i vestlige land under julefeiringen.  I 1935 ble Fader Frost innført som et politisk grep i Sovjet unionen.  Han skulle være nyttårsnisse og et tiltak for å erstatte den kristne julefeiringen.   

Navnet «Nissen»
Hva kommer egentlig navnet av?  Navnet nisse er opprinnelig dansk.  Det er et kjælenavn for Nils, som igjen kommer av navnet Nikolas (altså biskopen fra Tyrkia).  I dag er også Nissen et vanlig etternavn i Danmark. 

søndag 6. desember 2020

Julenissens oppgjør med vranglære

6. desember er en dag som deler av den kristne kirke har brukt som en minnedag for biskop St. Nikolas av Myra.  Det er han som er utgangspunktet for julenissen (på engelsk St. Nicholas).  

Jeg vil markere dagen med å fortelle hvordan Nikolas tok et oppgjør med en vranglærer.  Da må vi til 300-tallet og kirkemøtet i Nikea under keiser Konstantin.

Innkalt av Konstantin

Det har vært sagt og ment mye om dette kirkemøtet, mesteparten har vært spekulasjoner og feilinformasjon.  Konklusjonen fra møtet, viser faktisk at kirken ikke lot seg presse av en keiser som hadde andre ideer om Jesus enn det den kristne kirke hadde lært og undervist frem til kirkemøtet i 325.  

Arianismen

Vranglæreren det er snakk om her var egypteren Arius.  Hans lære blir gjerne kalt for "Arianismen".  Diskusjonen om arianismen var hovedtema på kirkemøtet, og Arius var selv tilstede for å argumentere for sine synspunkter.  Det som skilte han fra den tradisjonelle oppfatningen om Jesus var at Arius mente at Jesus ikke var av samme vesen som Gud Fader, men skapt av Faderen.  I arianismen finner vi med andre ord en del likhetstrekk med Jehovas Vitners lære om Jesus.  Det var over 300 kirkeledere samlet fra hele verden.  Tema på møtet var altså treenighetslæren.

Arius fikk en "lusing"

Arius argumenterte for sitt syn mens biskoper og kirkeledere høflig lyttet.  Så forteller kirkehistorien at da Arius stadig mer ivrig fortsatte å argumentere for sine avvikende synspunkter på Jesus, ble det til slutt nok for den godeste St. Nikolas.  Han ble opprørt og til slutt orket han ikke mer.  Han reiste seg opp, gikk over rommet, og dro til Arius midt i ansiktet.  En handling som selvfølgelig forårsaket en del uro i salen.  

Det var helt uhørt at en biskop skulle miste kontrollen i en slik forsamling.  Nikolas ble tatt hånd om og ført til keiseren.  Konstantin sa at det ikke var lov å slå noen annen i hans nærvær, men biskopene måtte selv bestemme straffen for denne handlingen.  De fratok "julenissen" hans bispeklær og førte ham bort i lenker.  Han satt så i fengsel til etter at møtet var ferdig.

Konklusjon i strid med keiserens tro

Keiseren var av dem som støttet Arius' ideer om Jesus. Likevel var kirkemøtet nesten helt enige om det vi i dag kjenner som treenighetslæren, siden dette var det kirken hadde trodd og lært helt frem til Arius kom med sine ideer. Ifølge historiske kilder skrev nesten alle under på trosbekjennelsen (se nedenfor).  Et lite mindretall, bl.a. Arius, avstod fra å skrive under.   

Mer om kirkemøtet i Nikea her.

Den nikenske trosbekjennelsen (Nikonum) ble forfattet ved Konsilet i Nikea, 325 e.Kr. (oversettelse: Norsk Teologisk Samtale Forum)

Vi tror på én Gud, den allmektige Fader. Skaper av himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før all tid, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt til. Han, som for oss mennesker og for vår frelses skyld kom ned fra himlene, ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske, han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led, ble begravet og sto opp igjen på den tredje dag etter skriftene, og steg opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen med herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og livgiver, som utgår fra Faderen, som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte gjennom profetene.Vi tror på én hellig allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Vi ser frem mot de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden.



fredag 4. desember 2020

Baptister flytter inn i Rikets Sal

Baptistkirken i Lillesand har over tid tenkt på hvordan de kunne utvide sin kirke i sentrum av sørlandsbyen.  Kirkebygget Betel, som har tjent baptistene i over hundre år, stod ferdig som kirke allerede i 1903, og ble tatt i bruk umiddelbart som utpost for Arendal Baptistmenighet.  20 år senere ble venneflokken i Lillesand egen menighet.

Behov for mer plass 
Etter hvert som tiden har gått, har også behovet for mer plass meldt seg, både innvendig og utvendig til parkering. Betel hadde kun en møtesal, et lite kjøkken og kontor. Med andre ord ikke plass for annet arbeid, som f.eks. søndagsskole samtidig med gudstjenesten. 

Overtar Rikets Sal 
Rett før sommeren i år ble det kjent at Jehovas Vitner skulle selge sitt bygg, Rikets Sal, i Lillesand. Da ble forstander Even Valderhaug i Baptistmenigheten tipset. Både menighetsrådet og flere andre medlemmer i Baptistkirken fikk være med på visning og mente at dette bygget ville egne seg godt for videre arbeid for baptistene i byen. Med et overveldende flertall besluttet menigheten seg for å prøve å få til en kjøpsavtale med eierne. 1. desember overtok baptistene derfor Rikets Sal og vil innvie den som sin nye kirke i Lillesand etter noen mindre tilpasninger etter nyttår. 


Fremtidig utbygging
 
Baptistenes planer stopper imidlertid ikke der. Man har planer også for en fremtidig utbygging med bl.a. en større spisesal, kjøkken og kontor. På sine møter samler Baptistkirken i Lillesand mennesker fra flere av nabokommunene, og har tro på at større sal og gode parkeringsmuligheter vil være positivt for videre vekst. Barnerom og konferanserom er nå også på plass. 

 Det er flere som har vist interesse for å kjøpe "gamlekirka" i sentrum, men foreløpig ligger den ute for salg - Klikk her for å se. (Jehovas Vitners forsamling i Lillesand vil heretter benytte lokalene i Grimstad, så denne forsamlingen har ikke noe nytt lokale i Lillesand eller planer for nybygg).

Bildetekst øverst: Eldste Roger Tveide fra Jehovas Vitner, til høyre, overrekker nøkkelen til bygget til forstander Even Valderhaug i Baptistkirken.

LES MER om Baptistkirken Betel her: 

Frie baptister i Norge

Jesus forvandlet livet totalt

Gud berget livet hans - igjen

Jesus ble løsningen

lørdag 5. september 2020

Slik skal barna lære å kaste stein på jøder

Isrelsk toll beslagla for en tid siden flere tusen slike dukker. Denne myke stoffiguren symboliserer en steinkastende palestiner og den er beregnet for barn. På denne måten ska man altså lære opp barn til å bli "gode steinkastere" mot Israelere. Propagandaen, som også finnes i de palestina-arabiske skolebøkene og i barneprogrammer på TV, finnes på alle områder for barna som vokser opp under de palestinske myndighetene. Riksdagen i Sverige: Politikeren om holder frem dukken på bildet er Mikael Oscarsson fra partiet Kristdemokraterna i Sverige. I forbindelse med en debatt i svenske Riksdagen sist torsdag, informerte Oscarsson om hvordan disse dukkene hadde blitt beslaglagt, at palestina-araberne ikke har hatt valg på 15 år, og at flere land hadde fryst sin støtte til palestina-araberne. Han spurte den svenske bistandsministeren om det finnes noen konkrete krav fra regjerningen om at man måtte slutte å oppmuntre til vold. Bistandsminister Peter Eriksson fra Miljøpartiet kunne bekrefte at man ikke hadde et slikt krav. Sverige har bevilget 1,5 milliarder svenske kroner til palestina-araberne i inneværende år.

onsdag 12. august 2020

Vårt ansvar for andres liv

Har vi kristne noe ansvar for andre menneskers liv eller død?  Hvis vi ved våre handlinger eller ord kan være med å minske faren for alvorlig sykdom og død, har vi da et spesielt ansvar for å gjøre nettopp dette?

Gjennom hele historien, fra de første kristne og frem til i dag, har kristne bidratt med omsorg og sykepleie gjennom misjon.  Inspirert av "Den barmhjertige samaritan" og Jesu møte med syke mennesker, har kristne engasjert seg i forbønn, omsorg og pleie av syke.  I de fleste land i verden er det den kristne kirke som har etablert sykepleie, også i Norge.  

Jeg har enkelte venner på Facebook som bagatelliserer en alvorlig sykdom.  Sykdommen er alvorlig for noen, men ikke for andre - og vi vet ikke alltid hvem som er hvem. De som dør av sykdommen kveles til døde.  En sterkt ubehagelig måte å dø på. Noen av dem som har blitt fri viruset sliter med å puste flere måneder senere.  

Det finnes dem som mener at alt dette med koronapandemien, Covid-19, er et forsøk på å få kontroll med befolkningen, at en vaksine handler om å endre vårt DNA så vi skal bli underlagt enten myndighetene, Bill Gates eller en annen gruppe mennesker som vil herske over verden.  Konspirasjonsteoriene florerer på nett, og noen biter på.  Enkelte av dem som har trodd på dette oppspinnet, er allerede døde - av Covid-19.

Når vi nå har fått informasjon om denne sykdommen, som det foreløpig ikke finnes behandling for og som mennesker dør av, så er det et soleklart ansvar både for kristne og andre, å forholde seg til dette.  Vi bidrar med det vi kan for å redusere smittefaren.  På denne måten bidrar vi også til å beskytte sårbare grupper, ja kanskje også oss selv, fra sykdom. Noe annet ville vært uansvarlig og i sterk konflikt med vår tro og den kristne historie.

I starten av pandemien hørte jeg noen si at vi kristne er beskyttet fra denne "pesten".  Det er få som sier det i dag, etter at en rekke kristne også har vært syke i hele verden.  En av de amerikanske pastorene som hevdet at dette var oppspinn og at kristne ikke måtte la seg lure av dette, er i dag død av Covid-19.  

Dette handler ikke om frykt for døden. Vi vet at den dagen vi dør, hvis vi har alt i orden med Jesus Kristus, så flytter vi til en bedre verden enn den vi forlater her.  Den tryggheten håper jeg du som leser dette har.  Det handler heller ikke om frykt for at Herren ikke er med oss i sykdom og død, men det handler om det ansvar vi har for hverandres liv og helse.  

Dersom konspirasjonsteoretikerne skulle ha rett (noe de ikke har), hvilken skade har det vært at vi har har fulgt rådene fra dem som har mer kunnskap om dette enn oss?  Eller for å snu det på hodet: Dersom du ikke tror på informasjonen fra helsevesenet, og heller ikke forholder deg til reglene som de anbefaler, og det viser seg at de hadde rett - hva forteller det om deg?  Du ville altså heller sette ditt eget og andres liv på spill på grunn av en ide om at noen løy for deg.  Dette minner om en grenseløs egoisme og brutal ubarmhjertighet.  Det kan iallfall ikke forsvares med Bibel og tro.  

Min appell er: Slutt å spre tullete meldinger om pandemien på sosiale media, følg rådene fra helsemyndighetene, og ta ansvar for eget og andres liv og helse.