Hva skjer egentlig i FN? Vi har sett en gradvis endring og mer aggressiv holdning til Israel og jøder i FN de senere årene, i takt med radikaliseringen av Islam.
1. I oktober 2016 vedtok FN-organisasjonen UNESCO at tempelplassen, jødenes helligste sted, var hellig for muslimene - altså ikke jødene. Dette til tross for at det historisk kan dokumenteres at det har stått et par jødiske templer her lenge før Islam oppstod som religion.
2. I juli 2017 vedtok samme FN-organisasjon at patriarkenes grav i Hebron var et palestinsk verdensarv-sted. Altså var jødene utelukket igjen. Dette til tross for at i denne graven, ifølge tradisjonen, ligger både Abraham, Sara, Isak, Rebekka, Jakob og Lea - begynnelsen på den jødiske slektslinjen. Et av navnene har man felles med araberne, nemlig Abraham. Kunne det ikke derfor vært et felles verdensarvsted?
3. Nå i 2020 har sannlige FN gått et steg videre i sin kamp mot Israel og jøder. Man har på på oppdrag laget en liste over firmaer og bedrifter som handler med jøder bosatt i Judea og Samaria (også kalt Vestbredden). På denne måten skal det være letter å etterleve nazistenes slagord fra 30- og 40-tallets Europa "Kjøp ikke fra jøder".
Det har alltid vært delt syn på Israel og jøder i FN, så at vi finner antisemittiske og antisionistiske krefter i FN er ikke noe nytt. Men denne systematiske motstanden og negative holdningen er noe som har etablert seg gjennom de siste tiårene. Man setter tilside historiske fakta, baserer vedtak på åpenbar feilinformasjon, og vedtar resolusjoner som man ikke kan forstå annerledes enn at de bygger på en tydelig antisemittisk tankegang. Ganske mange av oss ser likhetstrekkene med krefter fra 30-tallets Europa.
Den utvikling vi har sett, som har en foreløpig topp i de vedtak og handlinger som er referert ovenfor, begynte etter mitt syn allerede på 70-tallet. I 1973 ble Israel angrepet av Egypt og Syria (med støtte fra flere andre arabiske land) på Yom Kippur - jødenes helligste dag. Krigen ble vunnet av Israel, men de arabiske oljeproduserende land skrudde delvis igjen oljekranene og leveransene til omverden. Dette førte til oljekrisen på 70-tallet. Også i Norge ble det rasjonering. På denne måten viste de arabiske og muslimske land sin makt. Etter dette fikk de også stadig større innflytelse ved avstemninger i FN. I dag utgjør de muslimske landene ca 30% av FN. Sammen med de ikke-demokratiske land, utgjør denne gruppen flertallet i FN i dag.
FN er dessuten et enormt pengesluk. Med jevne mellomrom avdekkes både store underslag og misbruk av millioner. For et par dager siden fortalte nyhetene oss at Norge hadde brukt 30 mill. bare på en kampanje for å få plass i sikkerhetsrådet (Canada og Irland kjemper sammen med oss om de to ledige plassene). Norge alene bidrar med betydelig antall milliarder til FN systemet. Da USA reduserte sine bidrag til UNRWA som er FNs hjelpeorganisasjon for palestina-araberne, økte bl.a. Norge sine bidrag. Bakgrunnen for reduksjonen av det amerikanske bidraget var de enorme utbetalingene av lønn til terrorister og deres familier dersom man sitter fengslet i Israelske fengsler eller har blitt drept i terrorangrep mot Israel. Terrorlønnen utgjør en stor andel av palestina-arabernes bruk av midler fra Vesten, og er langt mer lønnsomt enn arbeidsinntekt for dem som mottar den.
Nå er det på tide å enten reformere FN, eller å slutte å bidra økonomisk til finansiering av antisemittisme og terrorlønn.
De er sjeldent i medienes søkelys, men har du vært på gruppetur i Israel så har du sannsynligvis hatt en lunsj på et spisested drevet av drusere.
Druserne er en folkgruppe som sporer sin historie tilbake til Jetro. Jetro var prest i Midjan, han var ikke jøde, men ble svigerfar til Moses, 2. Mosebok 3:1ff.
Siden staten Israel ble etablert i 1948 tjenestegjorde druserne som frivillige i det israelske forsvaret, IDF. Men i 1956 ble det inngått en avtale mellom lederne for druserne og israelske myndigheter som gjorde militærtjenesten obligatorisk også for druserne. Drusiske offiserer har nådd de høyeste posisjoner både i militæret og innenfor sikkerhetstjenesten. 83% av drusiske menn tjenestegjør nå i forsvaret. Av disse tjenestegjør 60% i kampenheter, noe som er et høyere tall enn blant jøder. Villigheten til å tjene sin nasjon har kommet med en pris. 420 drusere har blitt drept i tjeneste, og betydelig flere har blitt såret.
Drusernes stamfar var altså svigerfar til Moses, Jetro. Hans etterkommere ble tildelt et område av løfteslandet da Israel inntok Kanaan, ifølge jødiske kilder. Etter å ha hjulpet Israel ble de tildelt fruktbare områder omkring Jeriko. En av Jetros etterkommere skal også ha giftet seg med Elasar, sønn av ypperstepresten Aron.
Det bor i dag ca 143.000 drusere i det nordlige Israel. Det arrangeres nå en takknemlighetsuke for druserne med arrangementer hver dag. Representanter fra 50 nasjoner deltar gjennom uken.
På samme måte som jødene er også druserne en forfulgt minoritet i Midtøsten. På verdensbasis finnes det i underkant av 1 mill. drusere, hvorav ca 600.000 bor i Syria. De er et arabisk folkeslag, men ikke anerkjent som muslimer siden deres sjiainspirerte religion avviker betydelig fra islam. Derfor er de også gjenstand for angrep av ulike muslimske grupper, som f.eks. Al-Nusra og ISIS i Syria.
Men det er liten tvil om at de israelske druserne er blant Israels beste venner, og er takknemlige for Israel som er et demokratisk fristed for alle folkegrupper i landet.
Siden høsten 2019 har jeg reist som forkynner i ulike sammenhenger. Jeg har hatt gleden av å besøke både Pinsevenner, Frie venner, Baptister, Lutherske Frikirker, Frelsesarmeen og ulike Bedehusmiljøer.
Det var en stor glede og overraskelse at jeg allerede i november 2019 hadde så og si fullbooket vårhalvåret 2020. Det var over all forventning. Nå planlegges høsten og flere har tatt kontakt.
Etter å ha vært pastor og menighetsforstander i 30 år var jeg selvfølgelig spent på hvordan det skulle bli å reise som forkynner. Men det har vært en berikelse for meg, og forhåpentligvis også for de sammenhenger jeg har besøkt.
Noen har ønsket at jeg skal komme å ha Israelsmøter, mens andre har ønsket at jeg skulle tale på en søndagsgudstjeneste eller møtehelg. Begge deler er noe jeg setter pris på, og gjerne også kombinerer.
Første halvår 2020 besøker jeg alle deler av landet, både Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge, Østlandet og Sørlandet. Ønsker du at jeg skal besøke din sammenheng, så må du gjerne ta kontakt enten på telefon 40 21 17 17 eller epost ulfml@online.no
Bildet: Jeg var hovedtaler på landsmøtet til organisasjonen GodtNytt i 2019. Fotograf er Geir Møller.
