onsdag 12. august 2020

Vårt ansvar for andres liv

Har vi kristne noe ansvar for andre menneskers liv eller død?  Hvis vi ved våre handlinger eller ord kan være med å minske faren for alvorlig sykdom og død, har vi da et spesielt ansvar for å gjøre nettopp dette?

Gjennom hele historien, fra de første kristne og frem til i dag, har kristne bidratt med omsorg og sykepleie gjennom misjon.  Inspirert av "Den barmhjertige samaritan" og Jesu møte med syke mennesker, har kristne engasjert seg i forbønn, omsorg og pleie av syke.  I de fleste land i verden er det den kristne kirke som har etablert sykepleie, også i Norge.  

Jeg har enkelte venner på Facebook som bagatelliserer en alvorlig sykdom.  Sykdommen er alvorlig for noen, men ikke for andre - og vi vet ikke alltid hvem som er hvem. De som dør av sykdommen kveles til døde.  En sterkt ubehagelig måte å dø på. Noen av dem som har blitt fri viruset sliter med å puste flere måneder senere.  

Det finnes dem som mener at alt dette med koronapandemien, Covid-19, er et forsøk på å få kontroll med befolkningen, at en vaksine handler om å endre vårt DNA så vi skal bli underlagt enten myndighetene, Bill Gates eller en annen gruppe mennesker som vil herske over verden.  Konspirasjonsteoriene florerer på nett, og noen biter på.  Enkelte av dem som har trodd på dette oppspinnet, er allerede døde - av Covid-19.

Når vi nå har fått informasjon om denne sykdommen, som det foreløpig ikke finnes behandling for og som mennesker dør av, så er det et soleklart ansvar både for kristne og andre, å forholde seg til dette.  Vi bidrar med det vi kan for å redusere smittefaren.  På denne måten bidrar vi også til å beskytte sårbare grupper, ja kanskje også oss selv, fra sykdom. Noe annet ville vært uansvarlig og i sterk konflikt med vår tro og den kristne historie.

I starten av pandemien hørte jeg noen si at vi kristne er beskyttet fra denne "pesten".  Det er få som sier det i dag, etter at en rekke kristne også har vært syke i hele verden.  En av de amerikanske pastorene som hevdet at dette var oppspinn og at kristne ikke måtte la seg lure av dette, er i dag død av Covid-19.  

Dette handler ikke om frykt for døden. Vi vet at den dagen vi dør, hvis vi har alt i orden med Jesus Kristus, så flytter vi til en bedre verden enn den vi forlater her.  Den tryggheten håper jeg du som leser dette har.  Det handler heller ikke om frykt for at Herren ikke er med oss i sykdom og død, men det handler om det ansvar vi har for hverandres liv og helse.  

Dersom konspirasjonsteoretikerne skulle ha rett (noe de ikke har), hvilken skade har det vært at vi har har fulgt rådene fra dem som har mer kunnskap om dette enn oss?  Eller for å snu det på hodet: Dersom du ikke tror på informasjonen fra helsevesenet, og heller ikke forholder deg til reglene som de anbefaler, og det viser seg at de hadde rett - hva forteller det om deg?  Du ville altså heller sette ditt eget og andres liv på spill på grunn av en ide om at noen løy for deg.  Dette minner om en grenseløs egoisme og brutal ubarmhjertighet.  Det kan iallfall ikke forsvares med Bibel og tro.  

Min appell er: Slutt å spre tullete meldinger om pandemien på sosiale media, følg rådene fra helsemyndighetene, og ta ansvar for eget og andres liv og helse.  





torsdag 6. august 2020

Facebook vil ikke ha annonser som støtter jøder og Israel?

To ganger har Frihet forlag forsøkt å få Facebook til å ta inn en annonse for boken "Jødehat før og nå", uten å lykkes.  Boken som tar deg med gjennom flere årtusen med jødehat, helt fra Egypts farao til dagens norske kirkeledere, er tydeligvis for sterk kost for Facebook.
Legg til bildetekst

Mange ser med stor bekymring på den økende politiske antisemittismen.  Jødehatet kommer i mange farger og fasonger, men det er ikke noe nytt.  I vår tid florerer igjen en rekke konspirasjonsteorier.  Jødene får skylden for det meste.  Jødehatet og antisionismen er beskrevet i boken.  Søkelyset settes spesielt på den kirkelige antisemittismen, men her kan du også lese om antisemittisme og antisionisme på gammeltestamentlig tid, opplysningstidens antisemittisme og sviket mot jødene da Norges grunnlov ble til.

Boken kom på markedet i sommer, og er en viktig bok og et veldig aktuelt tema.  Forlaget gir 50% rabatt på bok nummer to dersom du bestiller to bøker samtidig.  Da kan du ha en selv, og gi en til venner/kjente.  Boken kan bestilles på www.frihet.no

tirsdag 4. august 2020

Dansk ekspedisjon til Noas ark

Ararat-fjellet i Tyrkia

Den danske avisen Udfordringen planlegger en gruppetur til Ararat-fjellet i Tyrkia.  Ifølge de opprinnelige planene skulle turen funnet sted i september 2020, men står nå i fare på grunn av Korona-viruset.  Det var på dette fjellet Noa skal ha strandet med sin båt etter syndfloden.

Det var i 2008 at kurderen Parasut oppdaget en stor trekonstruksjon i en revne i fjellet.  Dette fant han i 4.200 meters høyde.  Funnet ble offentliggjort i 2010 av "Noahs Ark Ministry International" som samarbeidet om ekspedisjonen til Parasut i 2008.  

Parasut er imidlertid ikke den eneste, og heller ikke den første, som har hevdet å ha funnet bevis for at Noas ark befinner seg på fjellet.  Allerede i 1977 dro hobbyarkeologen Ron Wyatt på sin første ekspedisjon til fjellkjeden etter å ha sett bilder tatt fra fly. Bildene viste formasjoner som kunne oppfattes som konturene av en båt.  Dette ble starten på flere arkeologiske ekspedisjoner og oppdagelser i Midt-Østen fram til hans død i 1999.  Den omstridte amerikaneren Ronald Eldon Wyatt hadde over 100 turer til Midt-Østen i perioden 1977 til 1999.  

Nå kan det imidlertid vise seg at Wyatts påstander kan bli bekreftet av forskere.  I 2019 møttes en gruppe internasjonale forskere i Tyrkia med det formål å gjøre de første vitenskaplige undersøkelsene i den hensikt å foreta en større utforskning av funnene.  Problemet er imidlertid å få de nødvendige tillatelsene fra de stadig mer religiøse myndighetene i Tyrkia.  

Randall W. Younker

Den kjente Midt-Østen arkeologen Randall W. Younker er positiv til Parasuts funn.  Han uttaler: "Jeg har ikke vært oppmerksom på dette funnet tidligere, og var faktisk skeptisk.  Men etter at jeg har undersøkt det nærmere, inklusive samtaler med to personer som har vært på funnstedet som jeg kjenner til, er jeg overbevist om at det ikke er et falskt funn.  Det er et legitim arkeologisk funn som fortjener en omhyggelig undersøkelse, hvis det er mulig."

Nå ser det ut for at den danske gruppen vil komme til Ararat før den planlagte vitenskapelige internasjonale undersøkelsen.  Udfordringen har vært i kontakt med Parasut som har påtatt seg oppgaven med å vise danskene funnstedet.  Stedet er i utgangspunktet ikke tilgjengelig for ordinære fjellturister, og turen er relativt kostbar å gjennomføre.  Den var først planlagt gjennomført i august, men er foreløpig utsatt til september på grunn av Koronastuasjonen.