Fra
tid til annen dukker det opp mennesker eller bevegelser som stiller
spørsmål ved utvalget av bøker i Bibelen. De mener at noe er holdt
skjult eller fjernet, enten av Den Katolske Kirke eller av andre.
Årsaken til dette, hevder man, er at det ikke passet med kirkens lære.
Men stemmer dette? Hva er egentlig apokryfene?
Ordet "Apokryf" kommer av gresk og betyr "skjult".
Det finnes både gammeltestamentlige apokryfer og nytestamentlige
apokryfer. Det er stor forskjell på kvaliteten mellom disse to grupper
av apokryfe bøker. Vanligvis er det de gammeltestamentlige apokryfene
vi snakker om når vi omtaler de apokryfe bøker, men det finnes altså
flere.
Den katolske Bibel
Å påstå at Den
Katolske Kirke har fjernet disse bøkene er en urimelig påstand som
avdekker stor mangel på kunnskap. For de gammeltestamentlige apokryfer
er tatt med i den katolske bibel. Der finner du disse bøkene plassert
mellom Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet. Bakgrunnen for at
katolikkene har tatt disse bøkene med i Bibelen er følgende: Etter at
Det Gamle Testamentet var samlet, anerkjent og over lengre tid hadde
vært i bruk i jødisk sammenheng, ble det foretatt en oversettelse til
gresk. Denne oversettelsen kalles "Septuaginta". Her la man til
disse bøkene som vi i dag kaller gammeltestamentlige eller
deutrokanoniske bøker. Vi vet i dag ikke hvorfor dette ble gjort, men
de anerkjennes ikke som autoritative skrifter av jødene. Denne delen av
Bibelen har vi jo i utgangspunktet felles med jødene. Det var så
tidlig som i oldkirken at disse skriftene gradvis ble akseptert av
majoritetskirken som en del av Bibelens kanon. Dette var en av de ting
Martin Luther tok et oppgjør med under reformasjonen. Han mente at
disse bøkene var ikke-inspirerte, men likevel kunne være nyttig lesning.
Hvilke bøker?
Vi ser altså
hvordan disse bøkene ikke var anerkjent i tidlig kristen tid, det vi
kaller urkirken. Men at dette var noe som gradvis fikk fotfeste først
3-4 generasjoner senere. Bøkene er skrevet i perioden 200 f.Kr. til ca
100 e.Kr. Følgende bøker regnes med blant apokryfene i Den Katolske
Bibel: Tobit, Judit, Den greske Esterboken, Visdommens bok, Sirak, Baruk
(Jeremias brev), Tillegg til Daniels bok, første og andre
Makkabeerbok. I tillegg til disse er det flere som også inkluderer
Manasses bønn, samt tredje og fjerde Esra. De ortodokse kirkene har
også med Salme 151 og tredje Makkabeerbok i sine bibler. Alle disse
bøkene er altså tilgjengelige. Det Norske Bibelselskap har utgitt en
egen bok med de gammeltestamentlige apokryfene.
Pseudepigrafiske bøker?
I tillegg til de apokryfe bøkene finnes det også andre bøker som
har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet
med personer i Bibelen. Vi kaller dette for pseudepigrafiske bøker.
Blant disse bøkene finner vi f.eks. Enoks bøker og Jubileerboken. Ordet
pseudepigraf betyr egentlig "falskt skrift". Dette fordi det er
skrevet under falskt navn, og er heller ikke anerkjent verken som
inspirerte tekster i Bibelen eller som et apokryft skrift.
Hvorfor ikke?
Hvorfor kan vi
ikke ta med de apokryfe skriftene i Bibelen? Det skyldes først og
fremst at disse ikke er med i den opprinnelige Bibelen, etter at denne
ble samlet. Det er skrifter som har blitt skrevet betydelig senere, og
som aldri ble en del av den hebraiske Bibel. I de tilfellene hvor
bøkene bærer navn etter bibelske personer, vet vi sikkert at det ikke er
skrevet av disse. Man bruker da disse personene for å tillegge
skriftet en autoritet det ikke har.
Det er mange
bøker og skrifter som har blitt til gjennom historien som kan være
nyttig å lese, ja til og med oppbyggelig. Også i dag skrives det mange
oppbyggelige bøker. Det betyr ikke at disse bør inkluderes i Bibelen.
Bøkene vi finner i Det Gamle Testamentet i våre Bibler er de
opprinnelige bøkene som også inkluderes i den hebraiske Bibel. Å legge
til andre skrifter bare fordi vi måtte mene at dette er gode bøker med
oppbyggelig innhold, vil være i strid med Guds befalinger, 5. Mosebok
4:2, Ordspråkene 30:6 og Åpenbaringen 22:18-19.
Les også:
Del 2: De nytestamentlige apokryfer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar