torsdag 28. september 2023

Den første Bibel på nordisk språk

 

Et glimt fra min bibelsamling 27: Den første Bibelen på nordisk språk var Gustav Vasas Bibel fra 1541.  September 2023 var jeg så heldig at jeg fikk skaffet meg et eksemplar.  Denne Bibelen er restaurert, omslaget er vakkert laget og av nyere dato, men innmaten er original fra 1541.

Historien til denne svenske Bibelen er litt annerledes enn mange andre oversettelser av Bibelen, og er knyttet til nasjonaliseringen av den katolske kirken i Sverige.

En misfornøyd konge

Det er viktig å huske at alle kirker i Skandinavia ved inngangen av 1500-tallet var katolske kirker, underlagt paven i Rom.  Det er ikke dette som gjorde svenskekongen misfornøyd, men danskekongens innflytelse i Kalmar-unionen.  Sverige, Danmark og Norge var på denne tiden i union, og kongen i Sverige mente at danskekongen hadde for mye makt i denne unionen.  Derfor gikk han til krig mot Danmark. 

Et pengeproblem

Som alle vet - krig koster penger.  Og det koster mer penger enn svenskekongen var i besittelse av.  Derfor lånte han penger fra adelen i Lübeck.  Da krigen var over måtte jo dette betales tilbake, og hvor fantes det penger og verdier?  Kirken!  Gudstav Vasa nasjonaliserte derfor kirken i Sverige, og la den under kongen.  Han tok kirkesølv og eiendommer og solgte dette.  Da gjelden var betalt, var det en god slump penger igjen.  Hva gjorde han med dette?  Jo, han beholdt det selv.  

Ikke katolsk, men svensk kirke

Etter dette var ikke lengre kirkene i Sverige katolske.  Reformasjonen ble brukt som argument, og kirken skulle nå være en nasjonal luthersk kirke under kongen.  Det var egentlig ikke noen stor gruppering av lutheranere som kjempet for reformasjon i Sverige, men slik ble det altså likevel.  Denne bakgrunnen for reformasjonen i Sverige er nok også årsak til at man i motsetning til Danmark og Norge fortsatt har en del katolske elementer som bl.a. erkebiskop og markering av helgendager.  

En ny Bibel

Bibelen som ble brukt i kirkene da de var katolske, var naturlig nok den latinske Vulgata. Nå som svenskekirken hadde blitt løsrevet fra "moderkirken" tok kongen også initiativ til å få Bibelen oversatt til svensk.  Når Sverige nå hadde fått sin nasjonale kirke, burde de også ha en nasjonal Bibel.  På denne tiden forelå allerede Luthers oversettelse av Bibelen til tysk, og dette ble utgangspunktet for oversetterne til svensk.  I all hovedsak fulgte den første Bibelen til et nordisk språk den tyske Lutherbibelen. Bibelen fikk sitt navn etter kongen: Gustav Vasas Bibel (han hadde selvfølgelig ikke noe med selve oversettelsesarbeidet å gjøre). Den kom 9 år før den danske Christian IIIs Bibel kom i 1550 som var den andre Bibelen på nordisk språk. 

onsdag 6. september 2023

En kirke eller flere kirker ?

Det Norske Baptistsamfunn har fått mye (og velfortjent) mediedekning for sitt landsmøte første helgen i september. Men en sak har nærmest passert i stillhet, kun som en informasjonssak i media.

Først av alt vil jeg si at kirkesamfunnets behandling av homofilisaken er omtalt i en annen artikkel.  Denne artikkelen handler om hovedstyrets innstilling og har en oppdatering nederst om resultatet. 

Det som har forbigått i stillhet i media er navneskifte.  Et navn forteller noe om hva en kirkefamilie er eller ønsker å være.  Dagens navn "Det Norske Baptistsamfunn" uttrykker at det er et samfunn av baptister i Norge.  Ikke alle baptistkirker er med i dette samfunnet, men det består i dag av 104 kirker.

Det er en kjent sak at det har vært ulike syn innad i Baptistsamfunnet på i hvilken grad landsmøtevedtak skal være bindende for de lokale kirkene.  Den samme uenigheten finnes i hvilken rolle de sentralt ansatte og hovedstyret skal ha i forhold til medlemskirkene.

Den lokale menighetens selvstendighet har vært en sentral del av baptistenes teologi.  Det er medlemmene i den lokale menigheten som har all myndighet for sin menighet.  Ingen utenfra har noen formell autoritet i den lokale kirken.

For en tid tilbake kom det et forslag om å skifte navn på Det Norske Baptistsamfunn til Baptistkirken i Norge.  Første gang dette var oppe til diskusjon ble det avvist av landsmøte med begrunnelsen at det ikke var en baptistkirke i Norge.  Det måtte i tilfelle hete "Baptistkirkene i Norge". Man valgte å beholde Det Norske Baptistsamfunn som navn på samarbeidsorganet for de fleste baptistkirkene i Norge.

Under dette årets landsmøte kom saken opp igjen, og da ble det vedtatt at fra nyttår heter kirkesamfunnet "Baptistkirken Norge".  Dette er en språklig seier for dem som har ønsket et sterkere sentralstyrt kirkesamfunn.  For språklig betraktes nå medlemskirkene som en kirke - ikke 104.  Selv om det neppe skjer store endringer over natten, vil dette være med å forme hvordan man tenker på sikt om fellesskapet av baptistkirker i Norge.  Språk skaper holdninger.

For dem som ikke tilhører en baptistkirke og som ser dette utenfra, vil man nok dessuten lett oppfatte navnet som en betegnelse på alle baptistkirkene i Norge. Men "Baptistkirken Norge" omfatter ikke de frittstående baptistkirkene som f.eks. Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum, Faith Baptist Church på Jæren eller Lillesand Baptistmenighet på Sørlandet.  

Illustrasjonsfoto: Raufoss Baptistkirke

Klikk her og få opp andre artikler om Det Norske Baptistsamfunn