En kirke eller flere kirker ?

Det Norske Baptistsamfunn har fått mye (og velfortjent) mediedekning for sitt landsmøte første helgen i september. Men en sak har nærmest passert i stillhet, kun som en informasjonssak i media.

Først av alt vil jeg si at kirkesamfunnets behandling av homofilisaken er omtalt i en annen artikkel.  Denne artikkelen handler om hovedstyrets innstilling og har en oppdatering nederst om resultatet. 

Det som har forbigått i stillhet i media er navneskifte.  Et navn forteller noe om hva en kirkefamilie er eller ønsker å være.  Dagens navn "Det Norske Baptistsamfunn" uttrykker at det er et samfunn av baptister i Norge.  Ikke alle baptistkirker er med i dette samfunnet, men det består i dag av 104 kirker.

Det er en kjent sak at det har vært ulike syn innad i Baptistsamfunnet på i hvilken grad landsmøtevedtak skal være bindende for de lokale kirkene.  Den samme uenigheten finnes i hvilken rolle de sentralt ansatte og hovedstyret skal ha i forhold til medlemskirkene.

Den lokale menighetens selvstendighet har vært en sentral del av baptistenes teologi.  Det er medlemmene i den lokale menigheten som har all myndighet for sin menighet.  Ingen utenfra har noen formell autoritet i den lokale kirken.

For en tid tilbake kom det et forslag om å skifte navn på Det Norske Baptistsamfunn til Baptistkirken i Norge.  Første gang dette var oppe til diskusjon ble det avvist av landsmøte med begrunnelsen at det ikke var en baptistkirke i Norge.  Det måtte i tilfelle hete "Baptistkirkene i Norge". Man valgte å beholde Det Norske Baptistsamfunn som navn på samarbeidsorganet for de fleste baptistkirkene i Norge.

Under dette årets landsmøte kom saken opp igjen, og da ble det vedtatt at fra nyttår heter kirkesamfunnet "Baptistkirken Norge".  Dette er en språklig seier for dem som har ønsket et sterkere sentralstyrt kirkesamfunn.  For språklig betraktes nå medlemskirkene som en kirke - ikke 104.  Selv om det neppe skjer store endringer over natten, vil dette være med å forme hvordan man tenker på sikt om fellesskapet av baptistkirker i Norge.  Språk skaper holdninger.

For dem som ikke tilhører en baptistkirke og som ser dette utenfra, vil man nok dessuten lett oppfatte navnet som en betegnelse på alle baptistkirkene i Norge. Men "Baptistkirken Norge" omfatter ikke de frittstående baptistkirkene som f.eks. Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum, Faith Baptist Church på Jæren eller Lillesand Baptistmenighet på Sørlandet.  

Illustrasjonsfoto: Raufoss Baptistkirke

Klikk her og få opp andre artikler om Det Norske Baptistsamfunn

Homofilisaken og Det Norske Baptistsamfunn

 

1.-3. september 2023 avholder Det Norske Baptistsamfunn sitt landsmøte i Ålesund. Sakslisten er selvfølgelig innholdsrik og lang, slik det pleier å være, men en sak fanger mer oppmerksomhet enn andre saker.

Da handler det om en sak som begynte å rulle allerede i 1989.  Siden den gang har saken vært oppe til diskusjon med ujevne mellomrom.  Man har forsøkt å gjøre vedtak, men så har noen medlemskirker ikke hatt respekt for vedtakene, og man har tatt saken opp igjen og igjen.  Det handler (jeg holdt på å skrive "selvfølgelig") om homofilispørsmålet.

Allerede i 2013 hadde Baptistsamfunnet sin første vielse av et samkjønnet par.  Dette skjedde i Bærum Baptistkirke, riktignok som en velsignelseshandling etter en borgerlig vigsel. Bærum ansetter lesbisk pastor

På nevnte landsmøte skal altså saken opp igjen.  Forslaget fra Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre til årets landsmøte lyder slik:

"Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet mellom en mann og en kvinne. Med bakgrunn i dette bør ikke DNB godkjenne pastorer som lever i likekjønnet samliv. Heller ikke de som velges til menighetens ledelse (menighetsråd) bør leve i likekjønnet samliv. Vi understreker viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme."

Noen med mer liberale holdninger har gitt uttrykk for at dette er et relativt konservativt forslag, og håper på et mer moderat vedtak. Samtidig skal vi merke oss noe viktig i dette forslaget, som neppe de konservative vil oppleve som særlig tilfredsstillende:

Forslaget fra Baptistsamfunnets hovedstyre uttaler seg klart om at man ser på ekteskapet som Guds ordning mellom en mann og en kvinne.  Samtidig sier man at Det Norske Baptistsamfunn ikke bør godkjenne pastorer som lever i samkjønnede samliv.  Samtidig oppfordrer man menighetene til ikke å velge personer som lever i samkjønnede forhold til menighetsråd.  Det mange neppe ser tydelig med dette vedtaket er at det ikke sier noe om følgende - og dermed overlater det til den enkelte menighet:

• Den lokale menighet kan med denne ordlyden ansette en pastor som lever i samkjønnet forhold, uten godkjenning fra DNB (Det Norske Baptistsamfunn).
• Den lokale menighet kan engasjere personer som lever i samkjønnede forhold til alle oppgaver i menigheten, men anbefales å ikke velge slike til menighetsrådet.
• Den lokale menigheten kan også vie samkjønnede par. Om dette sier uttalelsen ikke noe.

Da forstår vi at det som kanskje så ut som en konservativ uttalelse, ikke er det.  Det er også stor forskjell på at Baptistsamfunnet ikke bør godkjenne, og ikke skal eller kan godkjenne pastorer som lever i samkjønnet forhold.  Forslaget til vedtak fra Hovedstyret sier heller ikke noe om hva som bør/skal/kan skje med en menighet som handler i strid med intensjonen i forslaget til vedtak.  Så får vi se hva som skjer på kirkesamfunnets landsmøte - og ikke minst hvilke reaksjoner som kommer i etterkant.

BILDE: Illustrasjonsfoto av Skien Baptistkirke

OPPDATERING ETTER LANDSMØTET

Forslaget til vedtak fra Baptistsamfunnets hovedstyre i denne saken ble avvist.  I stedet valgte landsmøtet et mer konservativt vedtak som i korte trekk handler om at pastorer og/eller menighetsledere (menighetsrådsmedlemmer) ikke kan leve i samkjønnede forhold.  Samtidig besluttet man at menigheter som ikke respekterer dette vedtaket kan suspenderes fra Baptistsamfunnets demokratiske organer.  Dette skal så innlemmes i Det Norske Baptistsamfunns vedtekter.

Vedtektsendringer må vedtas med 2/3 flertall over to landsmøter.  Det er grunn til å anta at man vil få nye diskusjoner i forbindelse med vedtektsendringene på de neste to landsmøtene.  Saken er derfor ikke avsluttet.

NY OPPDATERING

Valg av bilde øverst ble mer aktuelt enn jeg visste da den første delen av artikkelen ble publisert.  Nå viser det seg at nettopp Skien Baptistmenighet er menigheten som først og tydeligst flagger motstand mot landsmøtets vedtak.  De vil ikke akseptere flertallsvedtaket, og sier at de vil selv bestemme hvem som skal være pastor og ledere i menigheten uten at dette skal frata dem noen rettigheter i kirkesamfunnet.  De søker nå kontakt med andre menigheter med sammenfallende syn, og vil kjempe for et nytt vedtak i dette spørsmålet.  Med andre ord - kampen fortsetter.  

2 Baptistsamfunn

Noen tror at hvis en menighet skal kalle seg for en baptistmenighet, så må den være tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn. Men gjennom mange år har det vært baptistkirker utenfor Baptistsamfunnet.

Fram til 2023 har dette vært frittstående menigheter som ikke har vært registrert som eget trossamfunn.  Men i 2023 ble det registrert et nytt trossamfunn, slik at det i dag er to kirkesamfunn som er registrert som baptister i Norge.  Et er registrert på Sørlandet og et i Oslo-området.  Begge kan man være medlem av uansett hvor man bor. 

BILDE: Lillesand Baptistkirke, Betel.  Eget registrert trossamfunn.

Les flere artikler fra Lillesand Baptistmenighet her:

Jesus ble løsningen

Jesus forvandlet livet vårt totalt

Gud berget livet hans - igjen

Frie baptister i Norge

Baptister flytter inn i Rikets Sal

Baptistsamfunnet og Israel

 

Hva er Det Norske Baptistsamfunns (DNB) holdning til Israel og jødene?  Noen mener at det er uklart.  Spør du en baptist som tilhører DNB vil hans svar være preget av hans eget forhold til Israel.  Er han en Israel-venn, vil han svare at DNB er Israelvenner.  Er han kritisk til Israel, vil han svare det. Men kan vi se noe som er litt mindre subjektivt?

Ja, det mener jeg vi kan - både positivt og negativt.  Det er ikke en klart uttrykt holdning til Israel og jødene i Baptistsamfunnet, noe som er førende for kirkesamfunnets menigheter.  Du vil derfor finne menigheter som er sterkt Israel vennlige, noen som er nøytrale, og noen som preges av skepsis og erstatningsteologi.  Årsaken til at man finner alle nyanser av forhold til Israel og jødene i et kirkesamfunn som Det Norske Baptistsamfunn, er at de lokale menighetene har stor grad av selvstendighet.  

Et ikke-tema

At kirkesamfunnet ikke har Israel som et mer sentralt tema, sier noe om hvor sentralt Israel og jødene har vært i kirkesamfunnets teologi.  For Baptistsamfunnet har ekskludert en menighet på 80-tallet på grunn av bl.a. menighetens organisering.  Man argumenterte for at menigheten ikke var en baptistmenighet fordi strukturen var "feil".  Det hadde sannsynligvis ikke skjedd i dag, men på den tiden var organisering/struktur viktig.  Gjennom alle tider har dåpen vært et viktig sentralt tema. Ingen menighet som praktiserer dåp av spebarn vil kunne bli medlem av DNB.  Det er et tydelig teologisk valg.  Man har også kommet med flere uttalelser om homofilispørsmålet.  Men det mangler en klar og tydelig uttalelse om Israel og jødene.

Medlem av Hjelp Jødene Hjem

Etter litt diskusjon på landsmøtet for en del år tilbake, valgte DNB å gå inn i organisasjonen "Hjelp jødene hjem".  Man har også hatt en representant i styret for denne organisasjonen gjennom mange år.  Men det har likevel ikke ført til at kirkesamfunnets medlemmer rundt om i landet har fått informasjon om arbeidet for å bringe forfulgte jøder hjem til Israel, og hvordan man arbeider for å integrere dem i sitt nye hjemland.  DNB har bare vært medlem, og så har man ikke fokusert så mye på det.  Det har vært andre emner og tema som har vært viktige og fremme i samtaler og diskusjoner.

Anbefaler et anti-semittisk kurs

Det som kanskje kan gi et tydeligere signal om hvor ledelsen i DNB befinner seg i spørsmålet om Israel og jødene er den tydelige skriftlige anbefalingen av "Ledsagerprogrammet".  Dette kurset, som Kirkenes Verdensråd etablerte etter forespørsel fra palestina-arabere i Israel, er et tre måneders kurs i palestina-arabernes syn på Israel og jødene. Etter endt kurs skal man vende hjem å være påvirkere i sine kirker.  

Uten å problematisere det likestilles ord som "Israel" og "Palestina" som om det var to nasjoner.  I stedet for å bruke de anerkjente stedsnavnene "Judea" og "Samaria" velger man å benytte navnet Jordan ga disse områdene under sin okkupasjon av landet i perioden 1947 til 1967 - "Vestbredden".  Man omtaler også "den Israelske okkupasjonen av Palestina". Man har da tydelig tatt stilling til konflikten i Midtøsten - til fordel for palestina-araberne, uten å problematisere eller nyansere dette.  Anbefalingen har lagt ute på internett siden 2014 og ligger der fremdeles i dag.  Du finner den her: ledsagerprogrammet. 

Medlem av flere organisasjoner

Det har ved et par anledninger blitt diskutert DNBs forhold til organisasjoner som har uttalt seg klart antisemittisk, så som Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd.  Men til tross for relativt grove uttalelser fra sentrale ledere i disse organisasjonene, har man ikke konkludert med at det er så problematisk at man velger å trekke seg ut.  Dette forteller også noe om hvor lite sentralt man opplever spørsmålet om Israel og jødene.  

Takknemlig

Jeg er takknemlig for at jeg tilhører en frittstående baptistmenighet som støtter Israel og jødene, og ikke har noe medlemskap i organisasjoner som ytrer antisemittiske holdninger.  Forståelsen for Israel og jødenes rolle er klart knyttet til Bibelen, og dukker stadig opp i forkynnelsen fra ulike forkynnere i Lillesand Baptistmenighet. 

LES OGSÅ:

Norges Kristne Råd oppfordrer kristne og muslimer til å snakke sammen om "vår felles tru på den eine Gud".  Les om dette her: Er alle guder den ene sanne Gud?

TILLEGG:

Innlegget fra Baptistsamfunnet om Ledsagerprogrammet - fra nettsiden:

Kom og se med egne øyne - bli ledsager i Palestina og Israel

Vil du lære mer om Midtøsten og vise solidaritet med mennesker i en vanskelig situasjon? Liker du å skrive og jobbe for å påvirke beslutningstakere? Da er ledsagerprogrammet noe for deg! Kirkens Nødhjelp sender nå nye deltakere til Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel. Programmet gir en unik innsikt i konflikten og praksis fra arbeid i et aktuelt område. Gjennom ledsagerprogrammet utplasseres mennesker fra hele verden i utvalgte byer og landsbyer på Vestbredden og i Jerusalem. Programmets overordnede mål er å ledsage palestinere og israelere som med fredelige midler arbeider mot den israelske okkupasjonen av Palestina. Ledsagerne jobber for å bedre palestineres tilgang til land, arbeid og skole, for å redusere vold og trakassering av sivile, og med å vise solidaritet med palestinske kirkesamfunn. Observasjon på kontrollposter og beskyttende tilstedeværelse i spesielt utsatte områder er også blant arbeidsoppgavene. Deltakelse innebærer informasjonsarbeid både under og etter oppholdet. Hva er ledsagerprogrammet? Ledsagerprogrammet er et internasjonalt program i regi av Kirkenes Verdensråd. Programmet ble opprettet i 2002 etter oppfordring fra kirkeledere i Jerusalem. I Norge står Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp bak programmet. Ledsagerne er øyenvitner som formidler hvordan livet under okkupasjon er. Programmet bygger på prinsipper fra folkeretten, menneskerettighetene og resolusjoner fra FN. Over 1000 ledsagere fra over 20 land har deltatt så langt. Norge har sendt over 160 ledsagere siden 2002 og nå trenger vi flere! Rekruttering og utreisetidspunkt Ledsagerprogrammet har til enhver tid ca. 30-35 personer fra ulike land i syv team på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ledsagere rekrutteres en til to ganger i året. Utlysningene finner du blant annet på Kirkens Nødhjelps nettsider. Alle ledsagere er ute tre måneder om ganger og har en overlapping på ca to uker med den foregående gruppen. 

Frie baptister i Norge ?

På verdensbasis finnes det mange forskjellige retninger innen baptistfamilien.  I Norge er vi vant med å tenke at en baptistkirke er tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn.  Men slik er det verken i Norge eller i utlandet.

Før man slo sammen Ørebromisjonen med Fribaptistene og Helgelsesforbundet, ble alle disse svenske kirkesamfunn betraktet som baptister, i tillegg til det svenske baptistsamfunnet.  Ellers har det også gått et skille mellom frittstående baptistmenigheter og de som har vært tilsluttet et kirkesamfunn.  Felles for dem alle er troen på Jesus Kristus, på at menigheten skal bestå av frelste mennesker, dåp av troende ved full neddykkelse mm.

Frie Baptistkirker i Norge

I Norge har det vært flere slike frittstående baptistkirker både i Oslo, Lørenskog, Bærum, Tønsberg og Stavanger.  Sikkert flere steder også.  Den største av disse har i mange år vært Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum.  Fra og med 1. august 2022 er også Lillesand Baptistmenighet en slik frittstående baptistmenighet.  Menigheten, som tidligere var en del av Baptistsamfunnet, har på ulike nivåer samtalt om sitt forhold til Baptistsamfunnet over tid. 

Ingen dramatikk - full enighet

Den formelle behandlingen av et eventuelt skille mellom menigheten og kirkesamfunnet ble påbegynt sommeren 2021. Etter det som omtales som en grundig drøfting i menighetsrådet, ble saken tatt videre til samtale på menighetens årsmøte 17. februar 2022.  

På årsmøtet ble menighetsrådets tanker presentert og samtalt over.  Det framkom ingen betenkeligheter i forhold til menighetsrådets forslag om å forlate kirkesamfunnet.  Samtidig var det lagt opp til, fra menighetsrådets side, at saken skulle behandles i to medlemsmøter.  På denne måten kunne menighetens medlemmer tenke gjennom saken i fred og ro, eventuelt samtale seg i mellom.  Da saken ble tatt opp til diskusjon og avstemning på neste medlemsmøte 28. april var resultatet enstemmig. Menigheten trer ut av Baptistsamfunnet og fortsetter som en frittstående baptistmenighet. Samtidig velsigner menigheten de som fortsetter i kirkesamfunnet. 

Jubileum som fri menighet

I 2023 feirer derfor menigheten 100 årsjubileum, som en fri menighet.  Menigheten ble etablert i 1923 etter å ha vært en utpost fra Arendal Baptistmenighet over et par tiår.  Under overskriften "Vi gir Gud ære" vil det bli flere arrangementer i løpet av 2023 for å markere jubileet.

Som en del av dette jubileet, får menigheten besøk både fra USA, Sverige og selvfølgelig også fra venner i Norge.  

BILDE: Det var godt besøkte møter etter oppstarten i august 2022

Bibellesning blant aktive kristne

Avisen Dagen har foretatt en undersøkelse hvor de blant annet har kartlagt aktive kristnes forhold til bibellesning.  Det er interessant lesning.

I undersøkelsen går det fram at hos De Frie Evangeliske forsamlinger er det kun 58% av de aktive kirkegjengerne som leser daglig i Bibelen.  

Hvis du synes det tallet var lavt, så kan jeg opplyse deg om at dette er det kirkesamfunnet som topper listen.  I alle andre kirkesamfunn er det færre som leser daglig i Bibelen. Du kan lese hele oversikten nedenfor.  Det kirkesamfunnet hvor det er færrest av de aktive medlemmene som leser i Bibelen er ikke uventet, Den Norske Kirke (23%).  For noen vil det kanskje være overraskende at det er Baptistsamfunnet som ligger nest nederst med 28%. 

Jeg snakket med en tidligere sauebonde for et par dager siden.  Han hadde mye på hjerte som i aller høyeste grad kunne brukes i kristen forkynnelse.  Gjennom hele Bibelen blir vi troende sammenlignet med sauer, og Herren er vår hyrde.  Han fortalte at når det var fare på ferde, så sluttet sauen å spise. Jeg snur kanskje dette bildet litt når jeg sier at det er noe av det som skjer i dag.  Man har sluttet å spise, derfor er det fare på ferde.  Det er ikke underlig at vi får de store og opprivende diskusjonene om ulike emner, når de troende ikke leser i Bibelen - Guds ord. Når kun 30% av alle aktive kristne i tillegg sier at de i svært høy grad føler seg forpliktet på Bibelen i sitt daglige liv, da er jeg fristet til å si at bunnen er nådd. Men det er ikke sikkert at den er.

Jeg tror ikke løsningen på dette er å påføre aktive kristne dårlig samvittighet og følelsen av at man må eller burde lese i Bibelen.  For hvis det er motivasjonen, kommer man ikke til å få så mye ut av bibellesningen.  Nei, på en eller annen måte må vi kjenne en lyst eller dragning til å tilegne oss Guds tale i Bibelen.  Den Hellige Ånd kan skape en slik lyst, men det kan vi også være med å inspirere hverandre til.  Må Gud gi oss visdom til å oppmuntre hverandre, inspirere hverandre og gi hverandre leselyst.

Her er oversikten over hvor mange av de aktive kristne i de ulike sammenhenger som leser daglig i Bibelen (Kilde: Dagen 27/12-2019):

De Frie Evangeliske Forsamlinger 58%
Pinsebevegelsen 56%
Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn 54%
Misjonssambandet 48%
Indremisjonsforbundet 43%
Normisjon 39%
Frikirken 35%
Metodistkirken 34%
Misjonskirken 31%
Baptistsamfunnet 28%
Den Norske Kirke 23%

I hvilken grad opplever du at Bibelen forplikter deg i ditt daglige liv? (Kilde: Dagen 31/12-2019):
Husk at spørsmålet er stilt til aktive kirkegjengere i alle kirkesamfunn ovenfor.

I svært høy grad 30%
I høy grad 37%
I noen grad 26%
I liten grad 4,5%
I svært liten grad 2,2%