Jesus ble løsningen !

Elisabet Retterholt fra Retterholt i Birkenes på Sørlandet arbeider i dag som avløser og er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært utfordrende og vanskelig.

 - I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke.  Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning.  Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde.  Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.

 Tomhet og tungetale

Elisabet opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående skole opplevde hun en sterk indre kamp.  Hun forteller om en opplevelse hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:

 - Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det.  Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd.  Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.

 Hva er galt med meg?

Etter disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic Reformation».  Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere, følte hun seg helt på bunn.  «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg selv.  «Hva er galt med meg?».

 - Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole.  Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent.  Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd.  Dette var det viktig å bekjenne.

 Løsningen

Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading.  Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning.  Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil.  I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.

 - Gud kom med løsningen.  Jesus Kristus døde for mine synder og feiltrinn.  Det handler ikke om at jeg må gjøre ting på en bestemt måte.  Det handler ikke om tungetale eller andre typer manifestasjoner.  Det handler om å innse at vi alle er syndere, men at Gud kommer til oss med sin nåde og kjærlighet.  Hjemme på soverommet ba jeg til Gud «Kjære far, jeg er en synder, jeg fortjener ikke å komme til himmelen, men ta imot mine synder.  Din frelse på korset er godt nok for meg.»  Da jeg angret min synd, og anerkjente Jesus som min eneste frelser, ble jeg endelig fylt med fred.

Et trygt fellesskap

Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken Betel i Lillesand og hadde samtaler med både forstander og viseforstander.  Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021.  Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.

Bilde 2: Elisabet ble døpt i Baptistkirken Betel, Lillesand 

LES MER om Baptistkirken Betel her: 

Frie baptister i Norge

Jesus forvandlet livet totalt

Gud berget livet hans - igjen

Baptister flytter inn i Rikets Sal

 

Pinsedag - Et språk som alle forstår

Det er pinse, og det er en fascinerende historie vi leser i Bibelen om pinsedagen.  Noen har feilaktig kalt det for menighetens fødselsdag.  Det handler om noe helt annet, nemlig oppfyllelsen av Faderens løfte.

Det er Apostlenes Gjerninger 2 som gir oss fortellingen om hva som skjedde denne dagen.  Kort fortalt så starter det første underet denne dagen med at alle de troende var samlet.  Det er jo i seg selv et mirakel.  Kanskje var det første og siste gangen det skjedde.  For i dag er det få menigheter som kan vitne om at alle medlemmene er samlet på samme sted til samme tid.  Men slik var det altså denne dagen.  Under nummer to må være at de også ifølge Apgj 2:1 hadde samstemt sinn.  De dro i samme retning. Men hovedgrunnen til at de var samlet var Jesu befaling om at de skulle vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.  Den Hellige Ånd skulle kommer over dem, og de skulle være vitner om Kristus, Apgj 1:8.

Mens de var samlet der i Jerusalem kom det en lyd fra himmelen, som en mektig vind, og fylte rommet.  Deretter viste det seg ildtunger som satte seg på hver enkelt av dem, og alle ble fylt med Den Hellige Ånd.  Når de ble fylt av Ånden, begynte de også å tale i tunger.  Hva var det de sa?  

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger 2, ser vi at tungetalen denne dagen var forståelige språk, v. 8-11.  Det disiplene vitnet om på denne måten var "Guds underfulle gjerninger," v. 11.  De troende ble altså denne dagen utrustet med kraft og fikk evnen til å forkynne Guds underfulle gjerninger på et språk som folk forstod. 

Jeg har tenkt på dette mange ganger, og jeg har hatt en bønn i mitt hjerte: "Gud, gi meg et språk som folk forstår!"  For resultatet av denne forkynnelsen var at så mange som 3.000 mennesker ble frelst denne dagen.  De forstod budskapet på en slik måte at det traff dem i hjertet og de tok imot frelsen.  Vi kristne kan noen ganger ha vårt eget språk, en måte å snakke på som folk utenfor ikke forstår.  Det er viktig at vi har evne til å viderebringe evangeliet på en slik måte at mennesker rundt oss forstår hva vi sier.

Det er likevel ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg ber om at Gud må gi meg et språk som folk forstår.  Det jeg ber om er å kunne formidle Jesus og evangeliet på en slik måte at det treffer hjertene.  Det handler ikke først og fremst om hvilke ord man bruker, hvilke metoder man benytter eller andre slike ytre ting.  Det handler om noe som går fra hjerte til hjerte.  Noe som gjør at øyne blir åpnet så man ser hva Jesus har gjort og hva Han tilbyr oss mennesker.  Alle som ser dette, vil garantert ta imot.  Det går ikke an å si neitakk til frelsen, hvis man har sett hva det er.  Men mange ser ikke, uansett hvilke ord man bruker.

Derfor ber jeg om et "pinsedagsunder."  Gud, gi meg et språk som folk forstår, som treffer hjertene, som leder mennesker til Kristus.