En trygg tro

 

6.-8. september 2024 arrangerer Frihet Misjon en undervisningshelg med tema "Trygg tro".  Her blir det undervisning, sang og fellesskap.  Fred Vidar Tveter har ansvaret for sang og musikk, jeg har ansvar for undervisningen, og Even Valderhaug for morgenandakten.

Alle som deltar på helgen får også tilbud om boken "Bevart i all evighet" som tar for seg samme tema som undervisningen denne helgen. 

Det har vært en del usunn forkynnelse, som har skapt usikkerhet og utrygghet i forhold til frelsen.  Denne helgen vil jeg fra ulike synvinkler (historier fra Bibelen) vise hva bibelen sier om vår frelse, og hvordan vi kan bli bevart i det Jesus har gjort for oss i all evighet.  

Når dette skrives har vi fortsatt et par ledige rom - hvis du har lyst til å være med oss denne helgen.  Prisen er 1.890,- og det inkluderer alt: Overnatting fra fredag til søndag, mat og program.  Ta kontakt med meg hvis du er interessert.  Du kan enten sende epost til ulfml(a)online.no eller ringe 40 21 17 17.  

Jesus ble løsningen !

Elisabet Retterholt fra Retterholt i Birkenes på Sørlandet arbeider i dag som avløser og er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært utfordrende og vanskelig.

 - I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke.  Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning.  Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde.  Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.

 Tomhet og tungetale

Elisabet opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående skole opplevde hun en sterk indre kamp.  Hun forteller om en opplevelse hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:

 - Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det.  Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd.  Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.

 Hva er galt med meg?

Etter disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic Reformation».  Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere, følte hun seg helt på bunn.  «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg selv.  «Hva er galt med meg?».

 - Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole.  Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent.  Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd.  Dette var det viktig å bekjenne.

 Løsningen

Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading.  Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning.  Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil.  I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.

 - Gud kom med løsningen.  Jesus Kristus døde for mine synder og feiltrinn.  Det handler ikke om at jeg må gjøre ting på en bestemt måte.  Det handler ikke om tungetale eller andre typer manifestasjoner.  Det handler om å innse at vi alle er syndere, men at Gud kommer til oss med sin nåde og kjærlighet.  Hjemme på soverommet ba jeg til Gud «Kjære far, jeg er en synder, jeg fortjener ikke å komme til himmelen, men ta imot mine synder.  Din frelse på korset er godt nok for meg.»  Da jeg angret min synd, og anerkjente Jesus som min eneste frelser, ble jeg endelig fylt med fred.

Et trygt fellesskap

Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken Betel i Lillesand og hadde samtaler med både forstander og viseforstander.  Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021.  Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.

Bilde 2: Elisabet ble døpt i Baptistkirken Betel, Lillesand 

LES MER om Baptistkirken Betel her: 

Frie baptister i Norge

Jesus forvandlet livet totalt

Gud berget livet hans - igjen

Baptister flytter inn i Rikets Sal

 

Jesus forvandlet livet vårt totalt !

Monica og Steinar Hystad ble gift i år 2000.  Ingen av dem var aktive kristne.  Ingen av dem hadde heller vokst opp i hjem hvor troen på Jesus Kristus var særlig til stede. De gjorde gjerne et besøk i kirken i forbindelse med julen, brylluper og begravelser.  Slik det er for mange andre.  Men Monica fikk etter hvert en stor utfordring.

I dag er både Monica og Steinar trofaste medlemmer og aktive møtedeltagere i Baptistkirken Betel i Lillesand.  Men det var ingen selvfølge at de skulle finne veien til Baptistkirken eller troen på Jesus Kristus.  Deres liv var fylt opp av helt andre ting.

 Drakk hver helg

På grunn av smerter og andre ting i livet, begynte Monica å drikke. Etter hvert ble det mer og mer. Til slutt «festet» hun nesten hver helg, og da var hun ikke grei å ha med å gjøre, forteller hun. Høsten 2015 begynte det en prosess i henne som skulle snu om på livet.

 Sint når det var snakk om Jesus

- Mamma hadde funnet fram til troen, og ble med i Baptistkirken Betel i Lillesand allerede i 2008. Men hver gang hun begynte å prate om Jesus, ble jeg bare sint.  Men høsten 2015 begynte jeg å lete.

Monica var i denne tiden innom Domkirken i Kristiansand flere ganger. Hun oppsøkte også Blå Kors, og fikk snakke om de ting hun slet med inni seg. Men hun fortsatte likevel å leve slik hun hadde gjort en tid til.

Alkoholen gikk i vasken

En helg i november var Monica på julebord med jobben.  Hun var ute hele natta, men dro etter hvert hjem til en kusine.  Der ble hun hentet av Steinar fordi hun var så dårlig etter festen på julebordet. 

- Jeg la meg da jeg kom hjem, og Steinar kom innom flere ganger for å se til meg.  Da jeg våknet og stod opp igjen søndag 15. november 2015, sa jeg til Steinar: «Skal vi helle ut all alkoholen i vasken?» Det gjorde vi, og det føltes godt.  Det var noe som slapp taket.

Besøk av Jesus

Monica forteller videre at ved frokostbordet mandag morgen, før jobb, så måtte hun fortelle noe til Steinar. «Det har skjedd noe, jeg har fått besøk i hjertet,» fortalte hun mannen sin. 

- Jeg kjente en varme i hele kroppen, og hørte en stemme som sa «Det går bra, Monica!»

- Var det Jesus, spurte Steinar

- Ja, det var Jesus.

Monica tok opp telefonen og ringte sin mor og fortalte nyheten: «Mamma, jeg har blitt frelst!».  Hun ble selvfølgelig glad. Så ringte Monica sine barn og fortalte nyheten om at hun hadde sluttet å drikke og hadde helt ut all alkohol i vasken.

Når hun kom på jobb, fortalte hun også til sjefen at hun hadde blitt frelst.  «Ja, jeg ser det på hele deg. Jeg kan se i ansiktet ditt at det har skjedd noe, du er forandret.»

Det ble begynnelsen på et nytt liv, og vi har fått en helt annen atmosfære i hjemmet.

Baptistkirken Betel

Etter denne opplevelsen begynte både Monica og Steinar å gå i Baptistkirken Betel i Lillesand.  Steinar hadde ikke hatt en slik opplevelse som Monica fortalte om.  Men på møtene i Baptistkirken opplevde han at han fikk en dypere forståelse av hva kristen tro handlet om. 

- Troa kom gradvis til meg, uten noen spesielle opplevelser, forteller Steinar. 

- Det eneste jeg er lei meg for, er at ikke vi begynte å gå tidligere.  For nå har vi kommet hjem. Det er her vi hører til.

Monica ble medlem i Baptistkirken i 2016, mens Steinar måtte ha litt mer betenkningstid, og ble medlem halvannet år senere i 2017. 

- Bare det å være til stede, høre sang og tale, det gjør noe med meg. Vi har fått et forhold til Jesus.

Evangeliske sanger i hemmelighet

Allerede før Steinar kom så langt at han tok imot troen på Jesus Kristus, hadde han smuglyttet til salmer og evangeliske sanger.  Han hadde mange sanger lagret på mobiltelefonen, og disse overførte han trådløst til høreapparatene.  På den måten kunne han lytte til kristen sang og musikk uansett hvor han var, uten at noen visste om det. 

Kjører fra Kristiansand

På vei til gudstjenester og møter i Baptistkirken Betel i Lillesand, kjører ekteparet Hystad forbi ganske mange kirker og bedehus.  De bor i Kristiansand, men opplever at de må reise til menigheten i Lillesand.

- Vi har «landet» i Baptistkirken Betel og kjenner at dette er vårt åndelig hjem.  Her er det godt å være, det er her vi hører hjemme, forteller de. I dag har begge oppgaver i menigheten.  Steinar håndterer lyd og bilde, Monica sitter i menighetsrådet, og begge leder møter.  Livet har blitt totalt forandret etter møtet med Jesus.

LES MER om Baptistkirken Betel her:

Jesus ble løsningen

Gud berget livet hans - igjen!

Frie baptister i Norge

Baptister flytter inn i Rikets Sal

Pinsedag - Et språk som alle forstår

Det er pinse, og det er en fascinerende historie vi leser i Bibelen om pinsedagen.  Noen har feilaktig kalt det for menighetens fødselsdag.  Det handler om noe helt annet, nemlig oppfyllelsen av Faderens løfte.

Det er Apostlenes Gjerninger 2 som gir oss fortellingen om hva som skjedde denne dagen.  Kort fortalt så starter det første underet denne dagen med at alle de troende var samlet.  Det er jo i seg selv et mirakel.  Kanskje var det første og siste gangen det skjedde.  For i dag er det få menigheter som kan vitne om at alle medlemmene er samlet på samme sted til samme tid.  Men slik var det altså denne dagen.  Under nummer to må være at de også ifølge Apgj 2:1 hadde samstemt sinn.  De dro i samme retning. Men hovedgrunnen til at de var samlet var Jesu befaling om at de skulle vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.  Den Hellige Ånd skulle kommer over dem, og de skulle være vitner om Kristus, Apgj 1:8.

Mens de var samlet der i Jerusalem kom det en lyd fra himmelen, som en mektig vind, og fylte rommet.  Deretter viste det seg ildtunger som satte seg på hver enkelt av dem, og alle ble fylt med Den Hellige Ånd.  Når de ble fylt av Ånden, begynte de også å tale i tunger.  Hva var det de sa?  

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger 2, ser vi at tungetalen denne dagen var forståelige språk, v. 8-11.  Det disiplene vitnet om på denne måten var "Guds underfulle gjerninger," v. 11.  De troende ble altså denne dagen utrustet med kraft og fikk evnen til å forkynne Guds underfulle gjerninger på et språk som folk forstod. 

Jeg har tenkt på dette mange ganger, og jeg har hatt en bønn i mitt hjerte: "Gud, gi meg et språk som folk forstår!"  For resultatet av denne forkynnelsen var at så mange som 3.000 mennesker ble frelst denne dagen.  De forstod budskapet på en slik måte at det traff dem i hjertet og de tok imot frelsen.  Vi kristne kan noen ganger ha vårt eget språk, en måte å snakke på som folk utenfor ikke forstår.  Det er viktig at vi har evne til å viderebringe evangeliet på en slik måte at mennesker rundt oss forstår hva vi sier.

Det er likevel ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg ber om at Gud må gi meg et språk som folk forstår.  Det jeg ber om er å kunne formidle Jesus og evangeliet på en slik måte at det treffer hjertene.  Det handler ikke først og fremst om hvilke ord man bruker, hvilke metoder man benytter eller andre slike ytre ting.  Det handler om noe som går fra hjerte til hjerte.  Noe som gjør at øyne blir åpnet så man ser hva Jesus har gjort og hva Han tilbyr oss mennesker.  Alle som ser dette, vil garantert ta imot.  Det går ikke an å si neitakk til frelsen, hvis man har sett hva det er.  Men mange ser ikke, uansett hvilke ord man bruker.

Derfor ber jeg om et "pinsedagsunder."  Gud, gi meg et språk som folk forstår, som treffer hjertene, som leder mennesker til Kristus.

Alle kristne har misforstått i 1800 år !

I dag har jeg lyttet til en "bibellærer" som uttrykkelig sa at alle kristne har forkynt og trodd feil i 1800 år.  Men han hadde forstått det rett, og delte dette så elskverdig med oss andre.  Det er da særlig Paulus som blir misforstått, ifølge denne selvlærte "bibellærer".

Skriftstedene han tok opp i sin undervisning, skulle forstås helt motsatt av den vanlige forståelsen, hevdet han.  Vel, han er ikke alene om slike påstander.  Opp gjennom historien har en rekke religionsstiftere sagt omtrent det samme.  I likhet med ham, har de hatt sine tilhengere, ikke minst på grunn av evnen til å kommunisere på en god måte.  

I går viklet jeg meg inn i en debatt på facebook.  Noen påstod at de såkalte "dispensasjonalister" mente at det ville bli ofringer i det gjenreiste tempel i tusenårsriket (ikke bare i trengselstiden).  Jeg forsøkte å korrigere denne oppfatningen, og sa at det ikke var den vanlige forståelsen blant dem som selv mener at de er dispensasjonalister.  Samtidig sa jeg at det helt sikkert finnes dem som mener dette, siden du vil finne mennesker som mener det meste om alle slags temaer. Det endte med at man hevdet at Jesus allerede var kommet igjen i år 70 og at trengselstiden som Bibelen beskriver, allerede har funnet sted. Dette synet kalles "preterisme", og er en av de andre vindene som blåser for tiden.

Jeg puster litt tungt innimellom.  Det er så mange røster i vår tid som drar i ulike retninger.  Hvor ble det av den enkle troen på Jesus Kristus og Guds Ord?  Jesus sier at vi må bli som barn, og ha den barnlige tillit til Ham.  Hvis jeg tror at alle andre har misforstått og at jeg er den som sitter med den riktige åpenbaringen av hvordan alt skal forstås - da er sannsynligvis sannheten motsatt.

Mange av disse "nye" vindene som blåser over oss for tiden, har en grunnleggende mangel på respekt for dem som har gått før oss.  Holdningen er at "tidligere kristne tok feil, og nå har vi sett hvordan det egentlig er."  MEN det er de som har gått før oss som har bragt oss evangeliet om Han som har frelst oss.  Uten den tro og gjerning disse har formidlet, ville ikke frelsen nådd noen av oss.  Vi har mye å lære av dem som gjennom 2000 år trofast har forkynt Guds ord.

Har kristne tatt feil i ulike teologiske spørsmål gjennom tidene?  Ja, selvfølgelig.  Ingen mennesker har alltid rett.  De mange teologiske diskusjonene både tidligere og i dag, viser nettopp det - at noen tar feil.  De ulike kirkesamfunn er også et bevis for at noen tar feil i enkelte teologiske spørsmål.  Likevel anerkjenner vi hverandre som sanne troende.  

Felles for en del av de vindene som blåser over landet vårt, er at de gjør Guds ord vanskeligere.  Istedet for å velge den opplagte tolkningen av Bibelen, det mest nærliggende og det som ligger nærmest den bibelske teksten - så går man lange omveier om kirkehistorien eller den jødiske tanke og historie.  Det er ikke alltid det stemmer det som blir sagt om betydningen av enkeltord, ord som ifølge dem skal forstås annerledes enn troende har gjort i 2000 år. 

I tillegg til disse som vrir og vrenger på Guds ord, så blåser også liberalteologien med kraftig styrke over landet.  Mange av dens tilhengere mener at vi ikke trenger å forholde oss til deler av Bibelen (de delene som de selv velger ut).  "Vi vet bedre i dag" var det en kirkeleder som sa - forsåvidt ikke ulikt han jeg hørte på i dag på nett.  Man lager sitt eget evangelium.  Velger det som passer, og stryker ut resten.

VÆR PÅ VAKT, la deg ikke lure. Hvorfor kommer alle disse villfarelsene?  Hvorfor blir det stadig mer av dette?  Vi kunne ha forklart det med at det er lettere å spre sine synspunkter i dag gjennom internett.  Mange bruker mye tid til å lytte til slike forkynnere på youtube, facebook og andre steder.  Jeg tror forklaringen ligger på et helt annet plan.  For å se hva dette handler om, les: Matteus 24:11, Apostlenes gjerninger 20:29-31, 2. Peters brev 2:1-2, 1. Johannes brev 4:1,