mandag 2. januar 2023

Jesus ble løsningen !

Elisabet Retterholt fra Retterholt i Birkenes på Sørlandet arbeider i dag som avløser og er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært utfordrende og vanskelig.

 - I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke.  Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning.  Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde.  Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.

 Tomhet og tungetale

Elisabet opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående skole opplevde hun en sterk indre kamp.  Hun forteller om en opplevelse hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:

 - Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det.  Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd.  Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.

 Hva er galt med meg?

Etter disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic Reformation».  Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere, følte hun seg helt på bunn.  «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg selv.  «Hva er galt med meg?».

 - Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole.  Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent.  Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd.  Dette var det viktig å bekjenne.

 Løsningen

Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading.  Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning.  Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil.  I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.


 - Gud kom med løsningen.  Jesus Kristus døde for mine synder og feiltrinn.  Det handler ikke om at jeg må gjøre ting på en bestemt måte.  Det handler ikke om tungetale eller andre typer manifestasjoner.  Det handler om å innse at vi alle er syndere, men at Gud kommer til oss med sin nåde og kjærlighet.  Hjemme på soverommet ba jeg til Gud «Kjære far, jeg er en synder, jeg fortjener ikke å komme til himmelen, men ta imot mine synder.  Din frelse på korset er godt nok for meg.»  Da jeg angret min synd, og anerkjente Jesus som min eneste frelser, ble jeg endelig fylt med fred.

Et trygt fellesskap

Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken Betel i Lillesand og hadde samtaler med både forstander og viseforstander.  Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021.  Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.

Bilde 2: Elisabet ble døpt i Baptistkirken Betel, Lillesand 

LES MER om Baptistkirken Betel her: 

Frie baptister i Norge

Jesus forvandlet livet totalt

Gud berget livet hans - igjen

Baptister flytter inn i Rikets Sal


 

tirsdag 20. desember 2022

Jesus forvandlet livet vårt totalt !

Monica og Steinar Hystad ble gift i år 2000.  Ingen av dem var aktive kristne.  Ingen av dem hadde heller vokst opp i hjem hvor troen på Jesus Kristus var særlig til stede. De gjorde gjerne et besøk i kirken i forbindelse med julen, brylluper og begravelser.  Slik det er for mange andre.  Men Monica fikk etter hvert en stor utfordring.

I dag er både Monica og Steinar trofaste medlemmer og aktive møtedeltagere i Baptistkirken Betel i Lillesand.  Men det var ingen selvfølge at de skulle finne veien til Baptistkirken eller troen på Jesus Kristus.  Deres liv var fylt opp av helt andre ting.

 Drakk hver helg

På grunn av smerter og andre ting i livet, begynte Monica å drikke. Etter hvert ble det mer og mer. Til slutt «festet» hun nesten hver helg, og da var hun ikke grei å ha med å gjøre, forteller hun. Høsten 2015 begynte det en prosess i henne som skulle snu om på livet.

 Sint når det var snakk om Jesus

- Mamma hadde funnet fram til troen, og ble med i Baptistkirken Betel i Lillesand allerede i 2008. Men hver gang hun begynte å prate om Jesus, ble jeg bare sint.  Men høsten 2015 begynte jeg å lete.

Monica var i denne tiden innom Domkirken i Kristiansand flere ganger. Hun oppsøkte også Blå Kors, og fikk snakke om de ting hun slet med inni seg. Men hun fortsatte likevel å leve slik hun hadde gjort en tid til.

Alkoholen gikk i vasken

En helg i november var Monica på julebord med jobben.  Hun var ute hele natta, men dro etter hvert hjem til en kusine.  Der ble hun hentet av Steinar fordi hun var så dårlig etter festen på julebordet. 

- Jeg la meg da jeg kom hjem, og Steinar kom innom flere ganger for å se til meg.  Da jeg våknet og stod opp igjen søndag 15. november 2015, sa jeg til Steinar: «Skal vi helle ut all alkoholen i vasken?» Det gjorde vi, og det føltes godt.  Det var noe som slapp taket.

Besøk av Jesus

Monica forteller videre at ved frokostbordet mandag morgen, før jobb, så måtte hun fortelle noe til Steinar. «Det har skjedd noe, jeg har fått besøk i hjertet,» fortalte hun mannen sin. 

- Jeg kjente en varme i hele kroppen, og hørte en stemme som sa «Det går bra, Monica!»

- Var det Jesus, spurte Steinar

- Ja, det var Jesus.

Monica tok opp telefonen og ringte sin mor og fortalte nyheten: «Mamma, jeg har blitt frelst!».  Hun ble selvfølgelig glad. Så ringte Monica sine barn og fortalte nyheten om at hun hadde sluttet å drikke og hadde helt ut all alkohol i vasken.

Når hun kom på jobb, fortalte hun også til sjefen at hun hadde blitt frelst.  «Ja, jeg ser det på hele deg. Jeg kan se i ansiktet ditt at det har skjedd noe, du er forandret.»

Det ble begynnelsen på et nytt liv, og vi har fått en helt annen atmosfære i hjemmet.

Baptistkirken Betel

Etter denne opplevelsen begynte både Monica og Steinar å gå i Baptistkirken Betel i Lillesand.  Steinar hadde ikke hatt en slik opplevelse som Monica fortalte om.  Men på møtene i Baptistkirken opplevde han at han fikk en dypere forståelse av hva kristen tro handlet om. 

- Troa kom gradvis til meg, uten noen spesielle opplevelser, forteller Steinar. 

- Det eneste jeg er lei meg for, er at ikke vi begynte å gå tidligere.  For nå har vi kommet hjem. Det er her vi hører til.

Monica ble medlem i Baptistkirken i 2016, mens Steinar måtte ha litt mer betenkningstid, og ble medlem halvannet år senere i 2017. 

- Bare det å være til stede, høre sang og tale, det gjør noe med meg. Vi har fått et forhold til Jesus.

Evangeliske sanger i hemmelighet

Allerede før Steinar kom så langt at han tok imot troen på Jesus Kristus, hadde han smuglyttet til salmer og evangeliske sanger.  Han hadde mange sanger lagret på mobiltelefonen, og disse overførte han trådløst til høreapparatene.  På den måten kunne han lytte til kristen sang og musikk uansett hvor han var, uten at noen visste om det. 

Kjører fra Kristiansand

På vei til gudstjenester og møter i Baptistkirken Betel i Lillesand, kjører ekteparet Hystad forbi ganske mange kirker og bedehus.  De bor i Kristiansand, men opplever at de må reise til menigheten i Lillesand.

- Vi har «landet» i Baptistkirken Betel og kjenner at dette er vårt åndelig hjem.  Her er det godt å være, det er her vi hører hjemme, forteller de. I dag har begge oppgaver i menigheten.  Steinar håndterer lyd og bilde, Monica sitter i menighetsrådet, og begge leder møter.  Livet har blitt totalt forandret etter møtet med Jesus.

LES MER om Baptistkirken Betel her:

Jesus ble løsningen

Gud berget livet hans - igjen!

Frie baptister i Norge

Baptister flytter inn i Rikets Sal

fredag 16. desember 2022

Gud berget livet hans - igjen !

«Du skulle vært død mange ganger, du!»  De har hentet fram journalen på sykehuset, rister på hodet og konstaterer at denne mannen har reist seg etter utallige hendelser som normalt sett skulle tatt livet av et menneske.

Denne gangen har han mistet alt han eide i husbrann.  Flere stedet på kroppen har flammene brent bort huden hans.  Men han kjenner ingen smerter.  «All ære til Gud!», sier Kurt Arne Sanden fra Vennesla. 

Gir Gud ære

Vi sitter og snakker sammen under kirkekaffen i Lillesand Baptistmenighet, som er hans åndelig hjem. Husbrannen på Vennesla i oktober, ble omtalt på NrK og i flere lokalaviser.  Kurt Arne er mest opptatt av å gi Gud ære for at han lever.  Kollisjonen med et vogntog noen år tidligere, var så alvorlig at han heller ikke skulle ha overlevd. Men nå sitter han her under kirkekaffen og vitner om den Gud som har berget han fra døden - igjen.

En overtent leilighet

En søndag kveld i oktober sitter Kurt Arne og ser på TV sammen med katten.  Da kjenner han plutselig røyklukt.  Han begynner å se seg om i huset, rom for rom, og da han åpnet døren i det siste rommet ser han flammene komme ned over et klesskap fra taket.  I løpet av få minutter var leiligheten overtent.  «Man tenker ikke helt klart i slike situasjoner», forteller han.  «Jeg burde jo bare ha lukket døren og kommet meg ut så fort som mulig, men jeg begynte å lete etter katten og hunden. De måtte jo berges ut!»   

I livet og smertefri

Røyken fra slike husbranner er farlig å puste inn, man kan rett og slett ødelegge lungene.  Til slutt var leiligheten full av røyk.  «Det var ikke mulig å se noe lengre, og jeg måtte komme meg ut.  Jeg fikk ingen ting med meg, heller ikke katten og hunden.  De har jeg ikke sett siden brannen».  Det er anslått at Kurt Arne var opptil 10 minutter i brannrøyken før han kom seg ut.  På sykehuset konstaterer de at lungene er helt fine, ingen skader.  Fingrene, foten og flere steder på kroppen er hudløse etter brannskader, men smertefrie.  Bare fjorten dager etter brannen er sårene i ferd med å gro.  «Det er bare Gud som gjør slikt,» forteller han.  Selv var han frivillig redningsmann da Hotel Caledonien i Kristiansand brant for en del år siden.  14 mennesker omkom i den brannen, og mange ble behandlet for skader.  Han er takknemlig for at han nå er i livet.

Klemt mellom to vogntog

Men det er altså ikke første gang han med Guds hjelp har lurt døden.  Det han nå forteller har han ingen minner av selv.  De minnene forsvant i ulykken.  Seks måneder lå han i koma, og alt som skjedde i livet hans før denne ulykken er slettet fra hukommelsen.  Han må derfor referere til dokumenter fra politiet og omtale i media.  Et stort vogntog var i ferd med å kjøre forbi et annet vogntog, da han kom kjørende med sin varebil.  På en eller annen måte havnet varebilen i klem mellom disse to møtende vogntogene, og ble selvfølgelig totalt vraket.  Men sjåføren, Kurt Arne Sanden, hadde på mirakuløst vis klart å hoppe ut av bilen i siste sekund.  Han var derfor ikke blitt knust sammen med bilen, men likevel alvorlig skadet, og det skulle gå et halvt år før han våknet opp fra koma.  «Det er merkelig å se seg selv ovenfra,» sier han.  «Jeg så meg selv bli dratt inn i en tunnel, slik flere andre også har vitnet om i forbindelse med nær-døden-opplevelser». 

«Gud må ha bruk for meg en stund til.  Det må jo være en grunn til at jeg har blitt berget fra døden igjen og igjen,» avslutter Kurt Arne.  Det er det nok all grunn til å tro.

Bilde 1: Skjorta har Kurt Arne fått av en i menigheten, siden også alle klær forsvant i brannen.

LES MER  om Baptistkirken Betel i Lillesand

Jesus ble løsningen!

Jesus forvandlet livet vårt totalt

Frie Baptister i Norge

Baptister flytter inn i Rikets Sal


onsdag 9. november 2022

SV-leder siterer Bibelen

 

I dag (9.11.22) informerte SV-leder Audun Lysbakken om at han ikke tar gjenvalg som leder av partiet.  Landsmøtet i SV avholdes i mars neste år. 

Etter 11 år som partileder, sier Audun Lysbakken at "Alt har sin tid".  Det Lysbakken neppe da er klar over er at han siterte Bibelen fra Forkynneren 3:1.

Vi har en rekke ord og utrykk i språket vårt som har sin opprinnelse i Bibelen.  Det viser oss hvordan Bibelen har preget samfunn og språk gjennom mange generasjoner.

En annen ting som kan være populært å si i politiske sammenhenger er uttrykket "Å svelge kameler", som er hentet fra Matteus 23:24.  I lønnsoppgjør hører vi av og til at "en arbeider er sin lønn verd", hentet fra Lukas 10:7. Kommer noen politikere med håpløse forslag (det skjer vel ikke så rent sjeldent) så kan det komme et "Ramaskrik" fra ulike miljøer, det er hentet fra Jeremia 31:15. Er det et virkelig hårreisende forslag, så kan jeg opplyse at uttrykket "hårene reiser seg på hodet" er hentet fra Job 4:15.

Noen politikere og partier ønsker å fjerne sporene av kristen tro i samfunnet vårt, men du verden så fattig språk og samfunn ville blitt.

Foto: Hentet fra SVs nettside.

lørdag 1. oktober 2022

Banning, sverging og skjellsord


Er det forskjell på banning, sverging og skjellsord?  Hvorfor er det feil å banne?  

Jeg ble spurt av en ungdom som kom fra et vanlig norsk hjem: "Hvorfor er det galt å si f-ordet".  Ikke alle vet hva banning er, forskjellen på ordene i overskriften, og hvorfor noe er "galt å si."

Banning
Hvis vi skal prøve oss på en kristen definisjon av hva banning er, så er det å misbruke Guds navn, eller å påkalle onde krefter.  Når man sier "Herre Gud" som et uttrykk og ikke som en henvendelse til Gud, blir det å misbruke Guds navn.  (Man kan også tenke seg andre situasjoner hvor Guds navn misbrukes, bl.a. når noen kristne tar Gud til inntekt for egne meninger, eller profeterer noe Gud ikke har sagt.  Dette er imidlertid ikke banning, men likevel misbruk av Guds navn).  Bakgrunnen for dette finner du i 2. Mos 20:7 og 5. Mos 5:11, hvor det står at man ikke skal misbruke Herren din Guds navn. Å påkalle eller rope ut onde krefters navn, er også å banne.  Det er heller ikke løsningen for dem som gjør det.  Da er det bedre å henvende seg dit man kan få hjelp ;-)

Sverging
Å sverge er gjerne når man i tillegg til å love å snakke sant, også legger til "Jeg sverger ved Guds ord, å snakke sant" eller lignende.  Man forsøker å forsterke sannheten i det man sier ved å sverge ved andre ting.  Du har kanskje sett filmer fra Amerika hvor man holder hånden på Bibelen og sverger på å snakke sant, eller utøve en oppgave på rett måte o.l.  Bibelen er tydelig på at det skal vi ikke gjøre.  Jesus sier:  "Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges stad."  Matteus 5:34-35. Jesu halvbror, Jakob, repeterer dette og utdyper det: "Men framfor alt, mine brødre, sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, heller ikke skal dere sverge ved noe annet. Men la deres "ja" være "ja", og deres "nei" være "nei", for at dere ikke skal falle under dommen."  Jakob 5:12. Med andre ord vi verken banner eller sverger.

Skjellsord
Nå er det slik at det finnes en rekke mindre pene ord som verken faller inn under definisjonen for banning eller sverging.  Dette er ord og utrykk som man bør la være å bruke fordi det ikke er pent, eller sosialt akseptert.  Dette har mer med mellommenneskelige forhold å gjøre, ikke direkte religiøse forhold.  Dette kan være ord som har med kjønnsorganer å gjøre, avføring, eller andre ting.  Også dette kan være synd, hvis det er med å trekke mennesker ned og forringe deres livskvalitet.  Noen kaller andre for slike stygge ord og begreper.  Men det kan også brukes i sammenhenger hvor det ikke har en slik funksjon.  

Så er det kulturelle forskjeller for hva som blant folk flest regnes for å være banning.  På Sørlandet er vi vant til å si "Søren!" uten at det regnes for banning (noe jeg mener det heller ikke er).  Men andre steder i landet reagerer man på det.  Å si "Jøss" i Grenlandsområdet er helt greit, men på Sørlandet er det banning og forklares med at det er en omskrivning av navnet Jesus. Å si "skitt" når noe går galt, er etter min definisjon ikke banning, men spør en amerikaner .... :-)  Det er altså ikke så lett å navigere i dette landskapet, men nå har iallfall jeg forsøkt å si noe om saken.   

mandag 1. august 2022

Frie baptister i Norge ?


På verdensbasis finnes det mange forskjellige retninger innen baptistfamilien.  I Norge er vi vant med å tenke at en baptistkirke er tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn.  Men slik er det verken i Norge eller i utlandet.

Før man slo sammen Ørebromisjonen med Fribaptistene og Helgelsesforbundet, ble alle disse svenske kirkesamfunn betraktet som baptister, i tillegg til det svenske baptistsamfunnet.  Ellers har det også gått et skille mellom frittstående baptistmenigheter og de som har vært tilsluttet et kirkesamfunn.  Felles for dem alle er troen på Jesus Kristus, på at menigheten skal bestå av frelste mennesker, dåp av troende ved full neddykkelse mm.

Frie Baptistkirker i Norge

I Norge har det vært flere slike frittstående baptistkirker både i Oslo, Lørenskog, Bærum, Tønsberg og Stavanger.  Sikkert flere steder også.  Den største av disse har i mange år vært Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum.  Fra og med 1. august 2022 er også Lillesand Baptistmenighet en slik frittstående baptistmenighet.  Menigheten, som tidligere var en del av Baptistsamfunnet, har på ulike nivåer samtalt om sitt forhold til Baptistsamfunnet over tid. 

Ingen dramatikk - full enighet

Den formelle behandlingen av et eventuelt skille mellom menigheten og kirkesamfunnet ble påbegynt sommeren 2021. Etter det som omtales som en grundig drøfting i menighetsrådet, ble saken tatt videre til samtale på menighetens årsmøte 17. februar 2022.  

På årsmøtet ble menighetsrådets tanker presentert og samtalt over.  Det framkom ingen betenkeligheter i forhold til menighetsrådets forslag om å forlate kirkesamfunnet.  Samtidig var det lagt opp til, fra menighetsrådets side, at saken skulle behandles i to medlemsmøter.  På denne måten kunne menighetens medlemmer tenke gjennom saken i fred og ro, eventuelt samtale seg i mellom.  Da saken ble tatt opp til diskusjon og avstemning på neste medlemsmøte 28. april var resultatet enstemmig. Menigheten trer ut av Baptistsamfunnet og fortsetter som en frittstående baptistmenighet. Samtidig velsigner menigheten de som fortsetter i kirkesamfunnet. 

Jubileum som fri menighet

I 2023 feirer derfor menigheten 100 årsjubileum, som en fri menighet.  Menigheten ble etablert i 1923 etter å ha vært en utpost fra Arendal Baptistmenighet over et par tiår.  Under overskriften "Vi gir Gud ære" vil det bli flere arrangementer i løpet av 2023 for å markere jubileet.

Som en del av dette jubileet, får menigheten besøk både fra USA, Sverige og selvfølgelig også fra venner i Norge.  

BILDE: Det var godt besøkte møter etter oppstarten i august 2022

fredag 24. juni 2022

Velkommen til et trangere samfunn !

 

Jeg tror det er høyst ufrivillig at minister Trettebergstuen nå aktivt gjør sin innsats for å oppfylle bibelske profetier.  Men det gjør hun bl.a. med forslaget hun nå har presentert angående såkalt "konverteringsterapi".

Aller først vil jeg si at det er interessant at forslaget ble presentert på den dagen i året hvor vi markerer minnet om døperen Johannes, altså St. Hans.  Som kjent ble Johannes satt i fengsel og senere drept på grunn av sin forkynnelse.  Datidens myndigheter likte dårlig hans tro, og fikk han fengslet.  

På minnedagen for døperen Johannes forteller Trettebergstuen stolt at hvis hennes lovforslag går gjennom i Stortinget, vil man straffe bibelsk veiledning og bønn med opptil 3 års fengsel.  Det vil si hun sa det ikke slik, men det er konsekvensen av hennes forslag.

Skremmende bilde av kristne

Bak denne loven ligger det et gammelt og utdatert vrengebilde av hva kristen sjelesorg og forbønn handler om.  Det er også en ekstrem motstand mot andre menneskers tro og meninger.  Man skal ikke få lov til å tro og mene noe annet i Trettebergstuens verden.  For noen har en eller annen gang møtte kristne som har påført dem smerte, derfor må alle kristne "tas" ved lov.

Kanskje man skulle gjøre det samme med idretten?  Det finnes jo ledere i idretten som har påført barn og unge både smerte og traumer.  Det kan vi vel ikke akseptere, derfor bør vi vedta en lov som begrenser deres virksomhet?  Selvfølgelig ikke.  Man kan ikke ta enkelthendelser og overføre på alle.  En slik generalisering er rett og slett skremmende.  For det er det man gjør i saken om homofili.

Ønsker å stille opp for mennesker

De fleste kristne sjelesørgere og forbedere oppfører seg helt annerledes enn det skrekkbildet som Trettebergstuen og hennes like forteller om.  Men man kan selvfølgelig finne unntak (slik man også gjør over alt ellers i samfunnet).  Selv har jeg hatt gjentatte samtaler med mennesker som har hatt ulike utfordringer i livet.  Noen ganger har de valgt annerledes enn jeg har rådet dem til.  Men jeg har alltid sagt at jeg vil være der for dem uansett hva de velger.

En fin telefonsamtale

Under debatten på 90-tallet ble jeg oppringt av en homofil som jeg både kjente godt og var i familie med.  Han så oppslagene i media hvor også jeg var intervjuet.  I telefonen sa han at han satte pris på at jeg hadde sagt det samme til han som jeg gjorde i media (for mange pastorer er feige, sa han.  De tør ikke si til meg hva de mener).  Samtidig takket han meg for at han ikke mistet meg som en venn, selv om vi hadde ulikt syn i dette spørsmålet.  Denne telefonen satte jeg stor pris på.

Kraftige diskusjoner

Jeg tror ikke jeg er et unntak.  Jeg tror de fleste pastorer, prester, sjelesørgere og veiledere har samme utgangspunkt som meg.  Vi avviser ikke mennesker som har andre meninger enn oss, vi tvinger ingen til å handle etter våre ønsker, vi ønsker å være til velsignelse og formidle det vi ser Gud viser oss i Bibelen i kjærlighet.

Så kan selvfølgelig teologiske diskusjoner (eller andre diskusjoner) gå "varmt i svingene".  Fra begge sider har det blitt brukt harde ord.  Men det er forskjell på en diskusjon og hvordan vi møter hverandre ansikt til ansikt når noen søker hjelp.  Man kan fint møte mennesker med omsorg, selv om man er uenige om forskjellige ting.  

Oppfyllelse av profetier

Der hvor minister Trettebergstuen oppfyller bibelske profetier, er at det i de siste tider skal bli forfølgelse og vanskeligere for de troende.  I Norge har vi stort sett hatt det godt de siste generasjoner, men nå merker vi tydelig at det strammer seg til.  Vi begynner å ligne på land som vi ikke vil sammenligne oss med.  Land som setter sterke begrensinger for kristne og andre som har en annen tro enn den tro som er akseptert av myndighetene.  Menigheter og kirkesamfunn må allerede i dag opplyse om hvilket ståsted man har i forhold til homofiles rolle i menigheten, når man søker om den såkalte "statsstøtten" (som egentlig er tilbakebetalt kirkeskatt til andre trossamfunn enn Den Norske Kirke).  Man må også gi informasjon om holdning til likestilling etc. Flere banker har sluttet å gi lån til kristne menigheter.  Banker, kommuner og andre som deler ut kulturmidler har i stor utstrekning sluttet å støtte kristne tiltak.  Nå vil man også fra myndighetenes side straffeforfølge personer som ønsker å være medvandrere og gi støtte, hjelp og forbønn i livsviktige prosesser for dem det gjelder.  Det er skremmende, men altså ikke uventet - siden Bibelen viser oss hvordan det skal strammes til i de siste tider.

Spørsmålet blir nå: Er kristne villige til å risikere bøter og fengsel for sin tro?  (Slik mange miljøaktivister gjør når de utøver sivil ulydighet).

LES OGSÅ

Når aktivister og ekstremister blir ministre


onsdag 22. juni 2022

Vil alle jøder bli frelst?

Både i vår tid og i tidligere tider har det vært en diskusjon rundt jødenes frelse, og om det kommende "riket for Israel".  Vil alle jøder bli frelst en dag?  Disiplene spurte også om når riket for Israel ville komme.

De siste to årene har jeg skrevet flere bøker om Israel og jødene.  Disse bøkene inngår i en serie bøker om dette tema fra Frihet forlag. Her er en oversikt (klikk for tittelen for å se mer):

Jødehat før og nå

Templet, Guds hus i Jerusalem

Frelsen kommer fra jødene

Jødenes frelse og det messianske riket

Israel-Quiz

Den siste boken om jødenes frelse og det messianske riket, tar deg med gjennom Bibelens ord om hva Gud viser oss om dette tema.  Hva vil det si at jødene er Guds eiendomsfolk?  Kan Guds eiendom gå fortapt?  Hva betyr ordet fra Romerbrevet om at "slik skal hele Israel bli frelst?"  


Videre tar boken opp spørsmålet som disiplene stiller Jesus om det kommende 
riket for Israel.  Jesus bekrefter at riket kommer, men at det ikke er disiplenes sak når.  Så hva er dette riket for Israel?  Er dette riket det samme som tusenårsriket, eller fredsriket, eller er det noe helt annet?

Dette er spørsmål som besvares i denne boken.  Den anbefales for alle som er interessert i spørsmål rundt Israel og jødene.

onsdag 8. juni 2022

Hva betyr dette symbolet?


Har du sett dette symbolet?  Ja, selvfølgelig.  Ingen har unngått dette, men hva betyr det egentlig?  Er det noen som har "rappet" det og forsøkt å fylle det med et annet innhold?


Regnbuen har blitt brukt som symbol både for nyreligiøse bevegelser innenfor "New Age" og av de homofiles organisasjoner.  Men dette symbolet er mye eldre enn den moderne bruken av det.  Kanskje vi skulle ta tid til å tenke litt gjennom det?

For regnbuen ble gitt oss av Gud som et synlig tegn på at Han ikke skulle oversvømme jorden igjen, slik Han gjorde i forbindelse med syndfloden (historien om Noa, 1. Mosebok 6-9).  "Jeg setter regnbuen min i skyen, og den skal være til tegn på pakten mellom meg og jorden" 1. Mosebok 9:13.  Regnbuesymbolet er altså opprinnelig et tegn på Guds trofasthet og godhet mot oss mennesker.

Regnbuens farger:
Så er det også veldig interessant å merke seg hva fargene i regnbuen også symboliserer. Hvis vi starter nedenfra, det som er nærmest jorden, så er det fargen lilla eller purpur.  Det er en kongelig farge. Da soldatene spottet Jesus før korsfestelsen, tok de på Han en purpurfarget kappe, fordi det ble sagt at Han var jødenes konge. (1. Tim 6:15)

Den neste fargen er blå (noen vil ha fargen "indigo" mellom, men det er en blanding av fargene lilla og blå, slik for så vidt oransje er en blanding av gul og rød).  Blåfargen symboliserer himmelen, som er Jesu "adresse". (Joh 3:13)

Den tredje fargen er grønn.  Grønnfargen symboliserer nytt liv.  Når vinteren er omme og snøen smelter, kommer nytt liv i form av blomster, gress og bladet på trærne.  Hvem er det som gir mennesker Livet med stor L? (Joh 11:25)

Deretter finner vi fargen gul.  Gult er selvfølgelig solens farge og symboliserer lyset.  Jesus sier om seg selv at Han er lyset, Joh 14:6.

Den nest siste fargen er oransje.  Fargen ser vi ofte også på lastebiler som frakter farlig gods.  Det handler om fare.  Det finnes også åndelige farer, og vi blir minnet om å omvende oss. (Joh 3:3)

Den siste og øverste fargen er rød.  Rødfargen er blodets farge.  Den minner oss om Jesu offer for oss.  Uten Hans offer hadde det ikke vært noen vei til Gud.   (1. Peter 1:18-19)

Alt avhenger av synsvinkelen
Når du og jeg løfter blikket og ser oppover, så ser vi altså fargen lilla/purpur.  Vi må se Jesus som konge, vår Herre.  Ingen mennesker kan komme til Gud uten først å se Jesus som den Han virkelig er.  

Men Han som sitter i himmelen og ser ned på oss, hva ser Han først?  Han ser rødfargen først.  En påminnelse om Jesu blod.  Han ser oss gjennom Jesus.  

Da Gud satte regnbuen på himmelen, så var det ikke bare et vitnesbyrd om Hans løfter og trofasthet.  Det er en påminnelse om hvem som har banet vei til himmelen for oss.  Men det står også "Da skal jeg minnes min pakt!"

Misbruk
Det er mange flere hemmeligheter Gud har lagt ned i dette symbolet, eller tegnet om du vil. Kanskje ikke så rart at det derfor misbrukes i sammenhenger som ønsker å få aksept for det Jesus frelser oss fra - synden.  Guds kjærlighet og nåde mot oss mennesker forkynnes av skaperverket, av Bibelen, og av vitnesbyrdet til millioner av mennesker.  Gud er trofast og Han holder sine løfter.  Jesus Kristus er det største vitnesbyrdet om nettopp det. Vi har til og med fått et tegn på himmelen som minner oss på dette.

tirsdag 7. juni 2022

Er korona-restriksjonene bibelske ?

 

Vi fikk to år med koronarestriksjoner i landet. Selv om en del fortsatt får Covid-19, har vi heldigvis ikke restriksjonene lengre. Men hva sier egentlig Bibelen om dette?  Har Bibelen noen innspill når det gjelder slike smittsomme sykdommer?

Noen er opptatt av at det står om "pest" i forbindelse med endetiden.  Det er ikke dette jeg vil ta opp i dette innlegget, men heller selve restriksjonene som myndighetene har innført gjennom disse to årene - og som kan komme igjen dersom det oppstår andre pandemier.

Karantene / Isolasjon

I 3. Mosebok 13 står det om hvordan vi skal forholde oss til smittsom sykdom. I versene 31-33 står det om karantene. Sykdommen som omtales i avsnittet er "skurv", men har blitt et mønster for andre smittsomme sykdommer. I 7 dager skulle man da holde seg i karantene. Etter syv dager skal presten (som fungerte som lege) undersøke personen og eventuelt erklære vedkommende for "ren" hvis sykdommen ikke pågår.

I vers 46 står det om hvordan de smittede personene, som i bibelsk språkbruk omtales som "urene" skal oppholde seg utenfor leiren.  De skal altså ikke bo sammen med resten av familien under sykdommen.  Vi kaller det isolasjon.

Munnbind

I samme kapittel, versene 45-46 står det om å dekke til nedre del av ansiktet.  I moderne tid bruker vi munnbind til dette.  I bibelsk tid benyttet man et tøystykke.  Noen oversettelser sier skjegget istedet for nedre del av ansiktet.  Poenget er nok likevel det samme, at munn/nese skal dekkes til. 

"Meter'n" / Sosial distanse

Bibelen fortsetter med det vi er blitt så vant med de siste årene.  For dersom en smittet person møter andre mennesker, skal man ifølge vers 45 rope "uren, uren" slik at folk kan holde avstand.  Vi kaller det "meter'n eller sosial distanse".  

Det Nye Testamente

Mye av dette kjenner vi også igjen fra NT når det gjelder de som er spedalske. De spedalske skulle også rope "uren" når de møtte folk, slik at man kunne holde avstand og ikke spre smitte.  De spedalske ble isolert utenfor byene, for ikke å smitte. Jesus ber dem han har helbredet om å vise seg for presten (Lukas 17:14). 

Gammelt nytt

Mange av de restriksjonene som myndighetene iverksatte under pandemien er altså gammelt nytt.  Det er ikke bare gammelt, men det er bibelsk.  Men heldigvis er vi nå kommet dit at vi har lagt bort det meste av dette. Men det kommer nok nye tider med sykdom, og nye pandemier.  Man skal ikke være profet for å se det.