Totalt meningsløst

 

I fire timers politiavhør for å ha sagt at en mann ikke kan bli kvinne, uansett hva han føler!  

En mann kan ikke bli kvinne, mor, eller lesbisk.  Ordene kom fra feministen Christina Ellingsen. Hun ble anmeldt av Christine Marie Jentoft, og politiet tok anmeldelsen alvorlig og brukte hele fire timer til avhøret.

Jentoft som omtaler seg selv som transperson, jobber som rådgiver for organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold).  FRI står også bak den omstridte PRIDE-feiringen.

Man skal ikke langt tilbake i historien før et slikt avhør ikke ville ha funnet sted.  Saken er nemlig den at høsten 2020 ble det vedtatt å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i den såkalte "hatparagrafen" i straffeloven (§ 185 punkt D).

Biologien avgjør

Ellingsen, som selv advarte mot innføring av et slikt tillegg i straffeloven da det var på høring, ble altså anmeldt for å ha sagt det som i tusener av år har vært et akseptert faktum.  En mann blir ikke en kvinne ved å føle seg som en kvinne.  En gutt blir ikke jente dersom han liker å leke med dukker og kle seg i kjole.  Det er biologien som avgjør om man er mann eller kvinne.

Begrepsforvirring

Bakgrunnen for diskusjonen om hvorvidt man kan føle seg til et annet kjønn, er rett og slett at man gjennom noen år har forsøkt å fylle begrepet "kjønn" med et annet innhold.  For de fleste vil det være biologien som avgjør, X og Y kromosomer.  Dessuten kan de fleste få informasjon om barnets kjønn allerede før fødselen, ved ultralyd.  Jordmødre pleier også å si noe om kjønn når barnet er født.  Hvis det er hatefulle ytringer å si noe om et annet menneskes kjønn, må vel disse også i politiavhør.  Hvordan kan de vite hva barnet føler?  Begrepet "kjønn" handler ikke om følelser.  Det handler om biologisk fakta.

Hatefullt?

Er det hatefullt å påstå det som har vært et faktum i alle tidligere generasjoner?  Er det hatefullt å ha forskjellige meninger om kjønnsidentitet? Det er "hatparagrafen" man har anmeldt Ellingens for å ha brutt.  Å anmelde et menneske til politiet for å ha et tradisjonelt syn på kjønn, viser noe av den intoleransen vi ser bre om seg i det norske samfunn.  Tradisjonelle verdier utfordres på mange områder, og man kan risikere mye ved å stå opp for disse verdiene.  Uenighet er på ingen måter hat.  Jeg hates selvfølgelig ikke når noen er uenig i det jeg skriver her, eller andre oppfatninger jeg har.  Uenighet er ikke hat.  Men den motstand tradisjonelle verdier møter av noen mennesker i dagens samfunn grenser mot hat.  Det er iallfall veldig intolerant.

En håpløs bibeloversettelse og kommentar

Da den danske bibeloversettelsen kom i fjor (2020) hvor de hadde utelatt en rekke kjente ord og begreper som nåde, synd og Israel, trodde jeg ikke det var mulig å utgi noe dårligere - så feil går det an å ta.  Det var allerede utgitt noe dårligere - på norsk i 2015.                                                                                          

"Oversettelsen" som er utgitt på Juritsen forlag, er foretatt av filolog Helge K.

Fauskanger (f. 17/8-1971). 

 

Han omtaler seg selv som agnostiker og skeptiker.  Han har skrevet både en krimroman og en satirisk roman.  De har jeg ikke noen mening om, for de har jeg ikke lest.  Hans nye testamente derimot fikk jeg i gave her om dagen.

En anti-oversettelse

For det første er selve oversettelsen dårlig.  Han mangler forståelse for hvordan man skal oversette bestemte ord og begreper fra den greske grunnteksten til norsk.  Et eksempel på dette er at han i sine kommentarer til Jesu slektsliste skriver "Ifølge bibelsk uttrykksmåte er ikke faren og moren sammen om å bringe barn til verden, det er faren som avler sine barn ut av tilgjengelige kvinner."  Her kunne mye vært sagt om hans tolkning, både om uttrykket "tilgjengelige kvinner" og selve premisset for utsagnet.  Men det avslører manglende kunnskap både om det bibelske språket (selv om han har studert både hebraisk og gresk) og om bibelske verdier.  Dette er imidlertid et problem gjennom hele hans nye testamente.  Nå skal det sies at det meste av denne boken er hans egne kommentarer, og de er til dels sterkt anti-kirkelig, anti-kristent og anti-bibelske.

Han avviser treenigheten, mener at evangeliene er helgenfortellinger.  Han skriver i forordet: "Slik Jesju siden ble husket, fremstilte han seg selv som en særskilt talsmann for Jahve, den mektige og humørløse guden fra jødenes hellige skrifter."  Denne setningen forteller nok alt om hans tilnærming til bibelteksten.  Som leser opplever man at forfatteren mangler den respekt man bør ha i møte med "hellige skrifter" og at hans prosjekt er å diskreditere  Guds ord.  

Han omtaler også den greske grunnteksten som "gatespråk" og ufullstendig.  Jeg ser av hans CV at han har klassisk gresk som et av de språk han har studert, men Bibelen er ikke skrevet på klassisk gresk.  Kanskje det er grunnen til at han oversetter så dårlig, han kjenner rett og slett verken til hvordan man oversetter kristne ord og begreper, men heller ikke Koine Gresk (som NT er skrevet på, og som også den greske oversettelsen av GT er oversatt til).

Helgenfortellinger

I motsetning til generasjoner med bibelforskere hevder Fauskanger dessuten at man ikke kjenner navnene til dem som har skrevet ned bøkene i Det Nye Testamentet.  De tradisjonelle navnene som Matteus, Markus, Lukas og Johannes, kan ikke betraktes som autentiske, ifølge Fauskanger.  Han hevder at dette er anonyme verker.  Han omtaler videre Apostlenes gjerninger som en helgenfortelling om Peter og Paulus.  

Gjensidig manglende beundring

At forfatteren av denne "oversettelsen" ikke har sans for mine skriverier om Bibelen og bibelsyn, det må kunne sies å være gjensidig.  Men det var interessant at jeg hadde blitt nevnt hele 19 ganger i hans kommentarer, og at han oppgir min bok "Vanskelige vers i Bibelen" i litteraturlisten.   Jeg kan her og nå opplyse at han altså var uenig og ikke videre begeistret for det jeg skrev.  Nå skal det også sies at han heller ikke har forstått det jeg har skrevet, men det er like greit. Han hadde ikke vært enig likevel.  

Bokens formål

For meg er det helt tydelig hvilket formål denne "oversettelsen" har, og jeg beklager at Juritsen forlag fant den så interessant at de valgte å utgi den.  Mulig det også forteller noe om forlaget.  For dette er rett og slett et skrift som har som formål å forsøke å frata noen troen på Bibelen som Guds ord.  Den er skrevet av en person som selv forteller at han ikke er kristen, men agnostiker.  Han mangler både det personlige forholdet til teksten, respekt for hellige skrifter og ikke minst Åndens åpenbaring.  

Mitt råd

Mitt råd er Styr unna denne boken, selv om den nå selges billig (sikkert fordi få har funnet den interessant og kjøpt den til full pris). 

 

Julenissens oppgjør med vranglære

6. desember er en dag som deler av den kristne kirke har brukt som en minnedag for biskop St. Nikolas av Myra.  Det er han som er utgangspunktet for julenissen (på engelsk St. Nicholas).  

Jeg vil markere dagen med å fortelle hvordan Nikolas tok et oppgjør med en vranglærer.  Da må vi til 300-tallet og kirkemøtet i Nikea under keiser Konstantin.

Innkalt av Konstantin

Det har vært sagt og ment mye om dette kirkemøtet, mesteparten har vært spekulasjoner og feilinformasjon.  Konklusjonen fra møtet, viser faktisk at kirken ikke lot seg presse av en keiser som hadde andre ideer om Jesus enn det den kristne kirke hadde lært og undervist frem til kirkemøtet i 325.  

Arianismen

Vranglæreren det er snakk om her var egypteren Arius.  Hans lære blir gjerne kalt for "Arianismen".  Diskusjonen om arianismen var hovedtema på kirkemøtet, og Arius var selv tilstede for å argumentere for sine synspunkter.  Det som skilte han fra den tradisjonelle oppfatningen om Jesus var at Arius mente at Jesus ikke var av samme vesen som Gud Fader, men skapt av Faderen.  I arianismen finner vi med andre ord en del likhetstrekk med Jehovas Vitners lære om Jesus.  Det var over 300 kirkeledere samlet fra hele verden.  Tema på møtet var altså treenighetslæren.

Arius fikk en "lusing"

Arius argumenterte for sitt syn mens biskoper og kirkeledere høflig lyttet.  Så forteller kirkehistorien at da Arius stadig mer ivrig fortsatte å argumentere for sine avvikende synspunkter på Jesus, ble det til slutt nok for den godeste St. Nikolas.  Han ble opprørt og til slutt orket han ikke mer.  Han reiste seg opp, gikk over rommet, og dro til Arius midt i ansiktet.  En handling som selvfølgelig forårsaket en del uro i salen.  

Det var helt uhørt at en biskop skulle miste kontrollen i en slik forsamling.  Nikolas ble tatt hånd om og ført til keiseren.  Konstantin sa at det ikke var lov å slå noen annen i hans nærvær, men biskopene måtte selv bestemme straffen for denne handlingen.  De fratok "julenissen" hans bispeklær og førte ham bort i lenker.  Han satt så i fengsel til etter at møtet var ferdig.

Konklusjon i strid med keiserens tro

Keiseren var av dem som støttet Arius' ideer om Jesus. Likevel var kirkemøtet nesten helt enige om det vi i dag kjenner som treenighetslæren, siden dette var det kirken hadde trodd og lært helt frem til Arius kom med sine ideer. Ifølge historiske kilder skrev nesten alle under på trosbekjennelsen (se nedenfor).  Et lite mindretall, bl.a. Arius, avstod fra å skrive under.   

Mer om kirkemøtet i Nikea her.

Den nikenske trosbekjennelsen (Nikonum) ble forfattet ved Konsilet i Nikea, 325 e.Kr. (oversettelse: Norsk Teologisk Samtale Forum)

Vi tror på én Gud, den allmektige Fader. Skaper av himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før all tid, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt til. Han, som for oss mennesker og for vår frelses skyld kom ned fra himlene, ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske, han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led, ble begravet og sto opp igjen på den tredje dag etter skriftene, og steg opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen med herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og livgiver, som utgår fra Faderen, som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte gjennom profetene.Vi tror på én hellig allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Vi ser frem mot de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden.