Fram til 2023 har dette vært frittstående menigheter som ikke har vært registrert som eget trossamfunn. Men i 2023 ble det registrert et nytt trossamfunn, slik at det i dag er to kirkesamfunn som er registrert som baptister i Norge. Et er registrert på Sørlandet og et i Oslo-området. Begge kan man være medlem av uansett hvor man bor.
BILDE: Lillesand Baptistkirke, Betel. Eget registrert trossamfunn.
Les flere artikler fra Lillesand Baptistmenighet her:
Ja, det mener jeg vi kan - både positivt og negativt. Det er ikke en klart uttrykt holdning til Israel og jødene i Baptistsamfunnet, noe som er førende for kirkesamfunnets menigheter. Du vil derfor finne menigheter som er sterkt Israel vennlige, noen som er nøytrale, og noen som preges av skepsis og erstatningsteologi. Årsaken til at man finner alle nyanser av forhold til Israel og jødene i et kirkesamfunn som Det Norske Baptistsamfunn, er at de lokale menighetene har stor grad av selvstendighet.
Et ikke-tema
At kirkesamfunnet ikke har Israel som et mer sentralt tema, sier noe om hvor sentralt Israel og jødene har vært i kirkesamfunnets teologi. For Baptistsamfunnet har ekskludert en menighet på 80-tallet på grunn av bl.a. menighetens organisering. Man argumenterte for at menigheten ikke var en baptistmenighet fordi strukturen var "feil". Det hadde sannsynligvis ikke skjedd i dag, men på den tiden var organisering/struktur viktig. Gjennom alle tider har dåpen vært et viktig sentralt tema. Ingen menighet som praktiserer dåp av spebarn vil kunne bli medlem av DNB. Det er et tydelig teologisk valg. Man har også kommet med flere uttalelser om homofilispørsmålet. Men det mangler en klar og tydelig uttalelse om Israel og jødene.
Medlem av Hjelp Jødene Hjem
Etter litt diskusjon på landsmøtet for en del år tilbake, valgte DNB å gå inn i organisasjonen "Hjelp jødene hjem". Man har også hatt en representant i styret for denne organisasjonen gjennom mange år. Men det har likevel ikke ført til at kirkesamfunnets medlemmer rundt om i landet har fått informasjon om arbeidet for å bringe forfulgte jøder hjem til Israel, og hvordan man arbeider for å integrere dem i sitt nye hjemland. DNB har bare vært medlem, og så har man ikke fokusert så mye på det. Det har vært andre emner og tema som har vært viktige og fremme i samtaler og diskusjoner.
Anbefaler et anti-semittisk kurs
Uten å problematisere det likestilles ord som "Israel" og "Palestina" som om det var to nasjoner. I stedet for å bruke de anerkjente stedsnavnene "Judea" og "Samaria" velger man å benytte navnet Jordan ga disse områdene under sin okkupasjon av landet i perioden 1947 til 1967 - "Vestbredden". Man omtaler også "den Israelske okkupasjonen av Palestina". Man har da tydelig tatt stilling til konflikten i Midtøsten - til fordel for palestina-araberne, uten å problematisere eller nyansere dette. Anbefalingen har lagt ute på internett siden 2014 og ligger der fremdeles i dag. Du finner den her: ledsagerprogrammet.
Medlem av flere organisasjoner
Det har ved et par anledninger blitt diskutert DNBs forhold til organisasjoner som har uttalt seg klart antisemittisk, så som Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd. Men til tross for relativt grove uttalelser fra sentrale ledere i disse organisasjonene, har man ikke konkludert med at det er så problematisk at man velger å trekke seg ut. Dette forteller også noe om hvor lite sentralt man opplever spørsmålet om Israel og jødene.
Takknemlig
Jeg er takknemlig for at jeg tilhører en frittstående baptistmenighet som støtter Israel og jødene, og ikke har noe medlemskap i organisasjoner som ytrer antisemittiske holdninger. Forståelsen for Israel og jødenes rolle er klart knyttet til Bibelen, og dukker stadig opp i forkynnelsen fra ulike forkynnere i Lillesand Baptistmenighet.
LES OGSÅ:
Norges Kristne Råd oppfordrer kristne og muslimer til å snakke sammen om "vår felles tru på den eine Gud". Les om dette her: Er alle guder den ene sanne Gud?
TILLEGG:
Innlegget fra Baptistsamfunnet om Ledsagerprogrammet - fra nettsiden:
Kom og se med egne øyne - bli ledsager i Palestina og Israel
NKR samler de aller fleste kirker og kirkesamfunn i Norge. Alt fra ortodokse kirker til pinsebevegelsen. For å være medlem av NKR må man naturligvis gi sin tilslutning til de grunndokumentene som rådet har vedtatt som felles spilleregler. Her står det mye godt og bra som alle kan gi sin tilslutning til. Men, og det er et stort MEN, når det kommer til forholdet til Islam.
Tror vi på samme "Gud"?
Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes en diskusjon om hvorvidt Islams gud er den samme som de kristnes Gud. Denne diskusjonen kunne vi parkere ved å studere gudsbilde til Islam og Kristendommen. Det får jeg skrive om en annen gang. Nå konstaterer jeg bare at det er umulig at muslimenes "Allah"* er identisk med de kristnes Gud.
Til tross for at det er den dominerende oppfatning blant kristne at vi ikke tror på samme gud som muslimene, heter det altså i et av Norges Kristne Råds dokumenter følgende: «Me ynskjer å forsterke møtet mellom kristne og muslimar, og oppmodar til kristenmuslimsk samtale på alle nivå. Me rår særskilt til at ein talar med kvarandre om vår felles tru på den eine Gud»
Felles tro?
Ifølge NKR har kristne og muslimer en felles tro på "den eine Gud". Det sier jeg et klart og tydelig "Nei" til. Jeg har møtt mange fine og gode mennesker som er muslimer. Det handler ikke om at jeg ikke anerkjenner det, men vi har ikke en felles tro på Gud. Jeg har hatt gleden av å be til frelse med flere muslimer. Jeg har også døpt en del tidligere muslimer etter at de har kommet til tro på Jesus Kristus som sin Herre og Frelser. De kan bekrefte klart og tydelig at det har skjedd noe helt nytt i deres liv da de tok imot Jesus. Bibelens kjærlige Gud møtte de ikke i Islam - selv om flere av dem, som muslimer, snakket om at "gud er kjærlighet". Nei, Islams gud var ikke villig til å dø for sine tilhengere og å ta deres straff for å møte dem med tilgivelse og nåde. Ingen av de mange muslimske retningene forkynner noe som ligner på hva vår Gud har gjort for å rense oss fra synd og urett, og gjøre oss fri.
Er dette sant?
De gangene jeg har sitert fra NKRs dokumenter om dette, har jeg blitt møtt med skepsis. Mange tror ikke at det er sant. De tror at jeg har misforstått eller rett og slett lyver. For de som møter meg med skepsis tilhører gjerne kirker som er tilsluttet NKR, og dette har de aldri hørt om. Selv om mange kjenner folk som enten har jobbet i NKR eller har vært med i styret, så har det aldri vært noen som har sagt at NKR står for et slikt syn. Vel, da kan jeg gi deg følgende tips. Gå inn på NKRs nettsider og lese der, se linken nedenfor. Dokumentet har overskriften "Charta Oecumenica. Takt og tone for samarbeid i Norges Kristne Råd". På side 8 i dokumentet står dette under punkt 10 "Å utvikle kontakt med Islam". Sitatet om vår felles "gud" er hentet derfra.
http://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2018/12/9-.-Charta-ecumenica.pdf
Denne linken fra Norges Kristne Råd er trolig endret. Men dokumentet kan leses i Nasjonalbibliotekets digitale database her: https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032108025/open
Jeg er ikke medlem i Norges Kristne Råd
De aller fleste kristne i Norge er medlem av dette kristne rådet gjennom sitt medlemskap i en kirke som tilhører Norge Kristne Råd. Jeg er takknemlig og glad for å kunne tilhøre en menighet som ikke er med i Norges Kristne Råd. Lillesand Baptistmenighet er en frittstående Baptistkirke som altså ikke er medlem av slike sammenslutninger.
* Selv om "Allah" opprinnelig er navnet på en arabisk månegud, så er det dette navnet kristne arabere også benytter på vår Gud. På samme måte som vi benytter ordet "Gud" som opprinnelig kommer fra vår gamle åsatru. I Finland sier de Jumala. Vi vet likevel hvem vi henvender oss til når vi bruker de ord og uttrykk som finnes i det språket vi benytter i hverdagen. Gudsbildet er ikke en språkdebatt, det er langt dypere enn som så.
Elisabet
Retterholt fra Retterholt i Birkenes på Sørlandet arbeider i dag som avløser og
er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært
utfordrende og vanskelig.
- I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke. Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning. Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde. Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.
Tomhet og tungetale
Elisabet
opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående
skole opplevde hun en sterk indre kamp. Hun forteller om en opplevelse
hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:
- Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det. Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd. Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.
Hva er galt med meg?
Etter
disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant
annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic
Reformation». Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere,
følte hun seg helt på bunn. «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg
selv. «Hva er galt med meg?».
- Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole. Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent. Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd. Dette var det viktig å bekjenne.
Løsningen
Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading. Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning. Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil. I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.
.jpg)
Et
trygt fellesskap
Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken Betel i Lillesand og hadde samtaler med både forstander og viseforstander. Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021. Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.
Bilde
2: Elisabet ble døpt i Baptistkirken Betel, Lillesand
LES MER om Baptistkirken Betel her:
Baptister flytter inn i Rikets Sal
I dag er både Monica og Steinar trofaste medlemmer og aktive møtedeltagere i Baptistkirken Betel i Lillesand. Men det var ingen selvfølge at de skulle finne veien til Baptistkirken eller troen på Jesus Kristus. Deres liv var fylt opp av helt andre ting.
På grunn av smerter og andre ting i livet, begynte Monica å drikke. Etter hvert ble det mer og mer. Til slutt «festet» hun nesten hver helg, og da var hun ikke grei å ha med å gjøre, forteller hun. Høsten 2015 begynte det en prosess i henne som skulle snu om på livet.
-
Mamma hadde funnet fram til troen, og ble med i Baptistkirken Betel i Lillesand
allerede i 2008. Men hver gang hun begynte å prate om Jesus, ble jeg bare
sint. Men høsten 2015 begynte jeg å lete.
Monica var i denne tiden innom Domkirken i Kristiansand flere ganger. Hun oppsøkte også Blå Kors, og fikk snakke om de ting hun slet med inni seg. Men hun fortsatte likevel å leve slik hun hadde gjort en tid til.
Alkoholen gikk i vasken
En
helg i november var Monica på julebord med jobben. Hun var ute hele
natta, men dro etter hvert hjem til en kusine. Der ble hun hentet av
Steinar fordi hun var så dårlig etter festen på julebordet.
- Jeg la meg da jeg kom hjem, og Steinar kom innom flere ganger for å se til meg. Da jeg våknet og stod opp igjen søndag 15. november 2015, sa jeg til Steinar: «Skal vi helle ut all alkoholen i vasken?» Det gjorde vi, og det føltes godt. Det var noe som slapp taket.
Besøk
av Jesus
Monica
forteller videre at ved frokostbordet mandag morgen, før jobb, så måtte hun
fortelle noe til Steinar. «Det har skjedd noe, jeg har fått besøk i hjertet,»
fortalte hun mannen sin.
-
Jeg kjente en varme i hele kroppen, og hørte en stemme som sa «Det går bra,
Monica!»
-
Var det Jesus, spurte Steinar
- Ja, det var Jesus.
Monica tok opp telefonen og ringte sin mor og fortalte nyheten: «Mamma, jeg har blitt frelst!». Hun ble selvfølgelig glad. Så ringte Monica sine barn og fortalte nyheten om at hun hadde sluttet å drikke og hadde helt ut all alkohol i vasken.
Når
hun kom på jobb, fortalte hun også til sjefen at hun hadde blitt frelst.
«Ja, jeg ser det på hele deg. Jeg kan se i ansiktet ditt at det har skjedd noe,
du er forandret.»
Det ble begynnelsen på et nytt liv, og vi har fått en helt annen atmosfære i hjemmet.
Baptistkirken
Betel
Etter
denne opplevelsen begynte både Monica og Steinar å gå i Baptistkirken Betel i
Lillesand. Steinar hadde ikke hatt en slik opplevelse som Monica fortalte
om. Men på møtene i Baptistkirken opplevde han at han fikk en dypere
forståelse av hva kristen tro handlet om.
-
Troa kom gradvis til meg, uten noen spesielle opplevelser, forteller
Steinar.
- Det eneste jeg er lei meg for, er at ikke vi begynte å gå tidligere. For nå har vi kommet hjem. Det er her vi hører til.
Monica ble medlem i Baptistkirken i 2016, mens Steinar måtte ha litt mer
betenkningstid, og ble medlem halvannet år senere i 2017.
- Bare det å være til stede, høre sang og tale, det gjør noe med meg. Vi har fått et forhold til Jesus.
Evangeliske
sanger i hemmelighet
Allerede før Steinar kom så langt at han tok imot troen på Jesus Kristus, hadde han smuglyttet til salmer og evangeliske sanger. Han hadde mange sanger lagret på mobiltelefonen, og disse overførte han trådløst til høreapparatene. På den måten kunne han lytte til kristen sang og musikk uansett hvor han var, uten at noen visste om det.
Kjører
fra Kristiansand
På vei til gudstjenester og møter i Baptistkirken Betel i Lillesand, kjører ekteparet Hystad forbi ganske mange kirker og bedehus. De bor i Kristiansand, men opplever at de må reise til menigheten i Lillesand.
-
Vi har «landet» i Baptistkirken Betel og kjenner at dette er vårt åndelig
hjem. Her er det godt å være, det er her vi hører hjemme, forteller de. I
dag har begge oppgaver i menigheten. Steinar håndterer lyd og bilde,
Monica sitter i menighetsrådet, og begge leder møter. Livet har blitt
totalt forandret etter møtet med Jesus.
LES MER om Baptistkirken Betel her:
Denne gangen har han mistet alt han eide i husbrann. Flere stedet på kroppen har flammene brent bort huden hans. Men han kjenner ingen smerter. «All ære til Gud!», sier Kurt Arne Sanden fra Vennesla.
Gir
Gud ære
Vi sitter og snakker sammen under kirkekaffen i Lillesand Baptistmenighet, som er hans åndelig hjem. Husbrannen på Vennesla i oktober, ble omtalt på NrK og i flere lokalaviser. Kurt Arne er mest opptatt av å gi Gud ære for at han lever. Kollisjonen med et vogntog noen år tidligere, var så alvorlig at han heller ikke skulle ha overlevd. Men nå sitter han her under kirkekaffen og vitner om den Gud som har berget han fra døden - igjen.
En
overtent leilighet
En søndag kveld i oktober sitter Kurt Arne og ser på TV sammen med katten. Da kjenner han plutselig røyklukt. Han begynner å se seg om i huset, rom for rom, og da han åpnet døren i det siste rommet ser han flammene komme ned over et klesskap fra taket. I løpet av få minutter var leiligheten overtent. «Man tenker ikke helt klart i slike situasjoner», forteller han. «Jeg burde jo bare ha lukket døren og kommet meg ut så fort som mulig, men jeg begynte å lete etter katten og hunden. De måtte jo berges ut!»
I
livet og smertefri
Røyken fra slike husbranner er farlig å puste inn, man kan rett og slett ødelegge lungene. Til slutt var leiligheten full av røyk. «Det var ikke mulig å se noe lengre, og jeg måtte komme meg ut. Jeg fikk ingen ting med meg, heller ikke katten og hunden. De har jeg ikke sett siden brannen». Det er anslått at Kurt Arne var opptil 10 minutter i brannrøyken før han kom seg ut. På sykehuset konstaterer de at lungene er helt fine, ingen skader. Fingrene, foten og flere steder på kroppen er hudløse etter brannskader, men smertefrie. Bare fjorten dager etter brannen er sårene i ferd med å gro. «Det er bare Gud som gjør slikt,» forteller han. Selv var han frivillig redningsmann da Hotel Caledonien i Kristiansand brant for en del år siden. 14 mennesker omkom i den brannen, og mange ble behandlet for skader. Han er takknemlig for at han nå er i livet.
Klemt
mellom to vogntog
Men det er altså ikke første gang han med Guds hjelp har lurt døden. Det han nå forteller har han ingen minner av selv. De minnene forsvant i ulykken. Seks måneder lå han i koma, og alt som skjedde i livet hans før denne ulykken er slettet fra hukommelsen. Han må derfor referere til dokumenter fra politiet og omtale i media. Et stort vogntog var i ferd med å kjøre forbi et annet vogntog, da han kom kjørende med sin varebil. På en eller annen måte havnet varebilen i klem mellom disse to møtende vogntogene, og ble selvfølgelig totalt vraket. Men sjåføren, Kurt Arne Sanden, hadde på mirakuløst vis klart å hoppe ut av bilen i siste sekund. Han var derfor ikke blitt knust sammen med bilen, men likevel alvorlig skadet, og det skulle gå et halvt år før han våknet opp fra koma. «Det er merkelig å se seg selv ovenfra,» sier han. «Jeg så meg selv bli dratt inn i en tunnel, slik flere andre også har vitnet om i forbindelse med nær-døden-opplevelser».
«Gud må ha bruk for meg en stund til. Det må jo være en grunn til at jeg har blitt berget fra døden igjen og igjen,» avslutter Kurt Arne. Det er det nok all grunn til å tro.
Bilde 1: Skjorta har Kurt Arne fått av en i menigheten, siden også alle klær forsvant i brannen.
LES MER om Baptistkirken Betel i Lillesand
Jesus forvandlet livet vårt totalt
Baptister flytter inn i Rikets Sal
Før man slo sammen Ørebromisjonen med Fribaptistene og Helgelsesforbundet, ble alle disse svenske kirkesamfunn betraktet som baptister, i tillegg til det svenske baptistsamfunnet. Ellers har det også gått et skille mellom frittstående baptistmenigheter og de som har vært tilsluttet et kirkesamfunn. Felles for dem alle er troen på Jesus Kristus, på at menigheten skal bestå av frelste mennesker, dåp av troende ved full neddykkelse mm.
Frie Baptistkirker i Norge
I Norge har det vært flere slike frittstående baptistkirker både i Oslo, Lørenskog, Bærum, Tønsberg og Stavanger. Sikkert flere steder også. Den største av disse har i mange år vært Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum. Fra og med 1. august 2022 er også Lillesand Baptistmenighet en slik frittstående baptistmenighet. Menigheten, som tidligere var en del av Baptistsamfunnet, har på ulike nivåer samtalt om sitt forhold til Baptistsamfunnet over tid.
Ingen dramatikk - full enighet
Den formelle behandlingen av et eventuelt skille mellom menigheten og kirkesamfunnet ble påbegynt sommeren 2021. Etter det som omtales som en grundig drøfting i menighetsrådet, ble saken tatt videre til samtale på menighetens årsmøte 17. februar 2022.
På årsmøtet ble menighetsrådets tanker presentert og samtalt over. Det framkom ingen betenkeligheter i forhold til menighetsrådets forslag om å forlate kirkesamfunnet. Samtidig var det lagt opp til, fra menighetsrådets side, at saken skulle behandles i to medlemsmøter. På denne måten kunne menighetens medlemmer tenke gjennom saken i fred og ro, eventuelt samtale seg i mellom. Da saken ble tatt opp til diskusjon og avstemning på neste medlemsmøte 28. april var resultatet enstemmig. Menigheten trer ut av Baptistsamfunnet og fortsetter som en frittstående baptistmenighet. Samtidig velsigner menigheten de som fortsetter i kirkesamfunnet.
Jubileum som fri menighet
I 2023 feirer derfor menigheten 100 årsjubileum, som en fri menighet. Menigheten ble etablert i 1923 etter å ha vært en utpost fra Arendal Baptistmenighet over et par tiår. Under overskriften "Vi gir Gud ære" vil det bli flere arrangementer i løpet av 2023 for å markere jubileet.
Som en del av dette jubileet, får menigheten besøk både fra USA, Sverige og selvfølgelig også fra venner i Norge.
BILDE: Det var godt besøkte møter etter oppstarten i august 2022
Bildetekst øverst:
Eldste
Roger Tveide fra Jehovas Vitner, til høyre, overrekker nøkkelen til bygget til
forstander Even Valderhaug i Baptistkirken.
LES MER om Baptistkirken Betel her:
