Nesten hundre år før den første helnorske Bibelen, fantes det en Bibel oversatt til et samisk språk. Og det skulle komme enda en samisk Bibel før den norske. Men den som oversatte den siste av disse to, satt med dødsdom på Akershus. De første nordiske Biblene kom allerede på 1500-tallet i forbindelse med reformasjonen. Da fikk både Sverige, Danmark og Island bibeloversettelse på sitt eget språk. På 1600-tallet ble Bibelen oversatt til finsk, da begynte også oversettelsen til flere samiske språk. Tornesamisk
De forskjellige samiske dialektene er så ulike at vi kaller dem gjerne for språk. Det er heller ikke slik at en samisk dialekt er forståelig for samer som benytter en annen dialekt. Det mest korrekte er derfor å kalle det forskjellige språk.
De første arbeidene med å oversette til samisk skjedde allerede på 1600-tallet. Noen mindre bibelavsnitt ble utgitt allerede i 1619. I 1648 ble det utgitt en bok på tornesamisk som inneholdt deler av både Det Nye og Det Gamle Testamente, i tillegg til bønner, salmer og Luthers lille katekisme. Men noen hel Bibel var det altså ikke.
Umesamisk
En tilsvarende bok ble også utgitt på Umesamisk i 1649, men her fortsatte oversettelsesarbeidet. Det skulle ta litt tid, men i 1755 kom hele Det Nye Testamente på umesamisk. Den første hele Bibel på samisk kunne man presentere i år 1811 på umesamisk. Da avslørte Det Brittiske og Utenlandske Bibelselskap sin mangel på kunnskap om samisk språk og kultur. De fikk nemlig tillatelse til å trykke opp 5.000 eksemplarer av Det Nye Testamente fra denne Bibelen. Disse var ment for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Problemet var imidlertid at de var uleselige for de mange samer som ikke snakket og leste umesamisk.
Nordsamisk
Den største språkgruppen blant samene er de som benytter nordsamisk. Også for disse samene begynte oversettelsesarbeidet så smått på 1600-tallet. Selv om det hele tiden var en forståelse av at samene måtte få en Bibel på sitt eget språk, var først på 1800-tallet, etter etableringen av Det Norske Bibelselskap i 1816, at arbeidet virkelig skulle komme i gang. Mye av de tidlige arbeidene med samiske oversettelser hadde aldri blitt trykt, men i 1840 kom det første nordsamiske Nytestamente. Når dette skulle revideres og man skulle arbeide videre med å få ut hele Bibelen, ble lektor i samisk og finsk, Jens Andreas Friis spurt om å lede arbeidet. Han forstod raskt at han måtte ha med seg en oversetter som hadde samisk som morsmål. Det ble Lars Hætta fra Kautokeino. Han hadde blitt med i den læstadianske vekkelsen, og hadde blitt anklaget for å være en av lederne i Kautokeino-opprøret. For dette hadde han blitt dømt til døden, og satt fanget på Akershus.
Mens Hætta satt og ventet på at dommen skulle bli effektuert begynte han arbeidet med å oversette Det Nye Testamente på nytt. Dommen mot ham ble etter hvert omgjort til livsvarig fengsel. Det er lite tvil om at Friis og oversettelsesarbeidet var medvirkende til at dommen også senere ble omgjort til benådning, og Hætta flyttet hjem til Kautokeino i 1867. Hans Nytestamente ble trykket syv år etter frigivelsen. Men arbeidet var ikke fullført, så Hætta fortsatte med å oversette Det Gamle Testamente. Hans oversettelsesarbeid var fullført i 1876, men ble ikke trykket umiddelbart. Det Norske Bibelselskap ba han også om å oversette de apokryfe bøkene, noe han gjorde i perioden 1881 til 1885. Først i 1895 ble Bibelen på nordsamisk trykket. Lars Hætta fikk så vidt oppleve at hans livsverk ble publisert, siden han døde året etter. Det var Norsk Finnemisjon, nå Norges Samemisjon, som finansierte utgivelsen. Førsteopplaget var på 1150 eksemplarer. Man kan si at Norges Samemisjon ble opprettet for dette formålet.
Denne Bibelen er den første hele Bibel som er oversatt i Norge, og kom ut før den første helnorske Bibel i 1904. De Bibelen som hadde blitt utgitt i Norge før dette var enten danske eller bearbeidet dansk. Fram til ny nordsamisk Bibel ble lansert av Bibelselskapet i 2019, var Bibelen fra 1895 den eneste hele Bibel på nordsamisk.
Andre samiske språk
Det finnes som nevnt flere ulike språk og dialekter på samisk, og flere av dem har fått deler av Bibelen oversatt. I 1903 kom Det Nye Testamente på lulesamisk. Det arbeides i dag med en ny oversettelse av Nytestamentet som er beregnet utgitt i løpet av 2020-tallet.
Sørsamisk har i manges øyne hatt for liten oppmerksomhet i oversettelsesarbeidet. Men i dag pågår det et viktig arbeid av prest og sørsame Bierna Bientie. I 1993 kom Markusevangeliet på sørsamisk. I 2013 ble flere bibeldeler presentert, og i 2022 ble det utgitt en samling som inneholder Johannes evangelium, Johannes brever og 1. Korinterbrev. Det er usikkert når man kan forvente hele Det Nye Testamente.
I Finland og Russland har det også blitt utgitt deler av Bibelen på samiske språk. Utsjokdialekten fikk Matteusevangeliet i år 1825. Matteusevangeliet ble også utgitt på Kildin- og Akkalasamisk i 1878. Den første oversettelsen til skoltesamisk var også Matteusevangeliet, og kom ut i 1894.
(Denne artikkelen skrev jeg for bladet "Samenes venn" nr 4/2023)
