Skriver jeg nå om vanlig uenighet om hvordan bibelvers og sammenhenger skal tolkes? Nei, det gjør jeg ikke. Det er helt naturlig at vi kristne ser litt ulikt på en del ting. Selv om vi alle har mottatt Den Hellige Ånd som hjelper oss og veileder oss også når vi leser Bibelen, så tar vi med oss både våre erfaringer og det vi har lært tidligere når vi tolker Bibelen. Noen ganger kan vi også innrømme hverandre en mulighet for å tolke Bibelen ulikt. Av og til er det flere mulige tolkninger. Det er altså ikke dette jeg skriver om.
Det jeg tenker på i dag er når Bibelen er helt tydelig i et spørsmål, og man kan dokumentere tro og lære med både en rekke skriftsteder, men også med summen av Guds ord (for enkeltvers må ses i sammenheng med hele Guds ord). Selv om en person innrømmer at det de har trodd tidligere ser ut for å være noe annet enn det Bibelen faktisk sier - så fortsetter man som før.
Jeg er klar over at jeg sikkert oppfattes litt uklar, siden jeg ikke løfter fram konkrete eksempler. Da ville diskusjonen vært i full gang, og det var ikke mitt poeng i dag. Det får bli en annen gang. Det jeg ønsker å peke på i dag, er at vi noen ganger fortsetter i gamle spor selv om vi vet, eller burde vite, at Bibelen sier noe annet. Dette til tross for at man sier at man har Bibelen som eneste rettesnor for tro og lære.
Så min appell er rett og slett å ta konsekvensen av det vi ser i Skriften. Det er ikke noe nederlag å innrømme at vi ikke alltid har hatt rett i vår forståelse av lære. Det er et sunnhetstegn om vi kan skifte mening basert på Bibelen. Og: Ingen av oss sitter med den hele og fulle oversikt over alt og alle. Det er det bare Gud som gjør.
Kan det også hende at vi faktisk har et ansvar for å søke inn i Guds ord for å justere vår tro mest mulig etter Skriften - slik vi ser det og har fått det åpenbart?
