Overraskende stahet blant kristne?

 

Jeg har lagt merke til en sak - nemlig at flere av dem som sier at Bibelen skal være eneste rettesnor for hva de tror og lærer, likevel ikke er villig til å endre tro og lære når de ser at Bibelen faktisk sier noe annet enn det de har trodd.

Skriver jeg nå om vanlig uenighet om hvordan bibelvers og sammenhenger skal tolkes?  Nei, det gjør jeg ikke.  Det er helt naturlig at vi kristne ser litt ulikt på en del ting.  Selv om vi alle har mottatt Den Hellige Ånd som hjelper oss og veileder oss også når vi leser Bibelen, så tar vi med oss både våre erfaringer og det vi har lært tidligere når vi tolker Bibelen.  Noen ganger kan vi også innrømme hverandre en mulighet for å tolke Bibelen ulikt.  Av og til er det flere mulige tolkninger.  Det er altså ikke dette jeg skriver om.

Det jeg tenker på i dag er når Bibelen er helt tydelig i et spørsmål, og man kan dokumentere tro og lære med både en rekke skriftsteder, men også med summen av Guds ord (for enkeltvers må ses i sammenheng med hele Guds ord).  Selv om en person innrømmer at det de har trodd tidligere ser ut for å være noe annet enn det Bibelen faktisk sier - så fortsetter man som før.  

Jeg er klar over at jeg sikkert oppfattes litt uklar, siden jeg ikke løfter fram konkrete eksempler.  Da ville diskusjonen vært i full gang, og det var ikke mitt poeng i dag.  Det får bli en annen gang.  Det jeg ønsker å peke på i dag, er at vi noen ganger fortsetter i gamle spor selv om vi vet, eller burde vite, at Bibelen sier noe annet.  Dette til tross for at man sier at man har Bibelen som eneste rettesnor for tro og lære.  

Så min appell er rett og slett å ta konsekvensen av det vi ser i Skriften.  Det er ikke noe nederlag å innrømme at vi ikke alltid har hatt rett i vår forståelse av lære. Det er et sunnhetstegn om vi kan skifte mening basert på Bibelen.  Og: Ingen av oss sitter med den hele og fulle oversikt over alt og alle.  Det er det bare Gud som gjør.  

Kan det også hende at vi faktisk har et ansvar for å søke inn i Guds ord for å justere vår tro mest mulig etter Skriften - slik vi ser det og har fått det åpenbart?

Bibeloversetter ble brent på bålet

I år fikk jeg tak i en faksimile av et av de mest historiske Nytestamentene på engelsk.  Det er William Tyndales Nytestamentet fra 1525.

Tyndale søkte biskopen om å få tillatelse til å oversette Bibelen, noe han fikk avslag på.  Biskopen ble en sterk motstander av dette oversettelsesarbeidet, og fikk flere at hans bibeldeler brent.

På grunn av forfølgelse, dro Tyndale til Tyskland en periode for å fullføre arbeidet med Det Nye Testamentet.  Her fikk han også trykt sitt Nytestamente og smuglet det over til England. Dette var den første oversettelsen av Det Nye Testamente fra gresk til engelsk, og ble et viktig bidrag for senere oversettelser.  

Dette arbeidet skulle imidlertid koste ham livet.  Han ble forrådt av en av sine egne medarbeidere.  Så ble han arrestert, bundet til en påle, kvelt og deretter brent på bålet i 1526.  Men hans oversettelsesarbeid skulle få år senere også oppnå anerkjennelse i hans hjemland.

Bibel for kroningen av en konge

Helt siden William III og Mary II ble innsatt som monarker (i fellesskap) i Storbritannia i 1689, har man produsert egne kroningsbibler ved innsettelse av monarker i Storbritannia. 

Alle disse biblene har vært en utgave av den kjente engelske King James Bibelen, som ble til under King James' (eller kong Jakob på norsk) regjeringstid.  Oversettelsesarbeidet begynte i 1604 og førsteutgaven av King James Bibelen forelå i år 1611, og har siden det vært den mest brukte Bibel i de engelsktalende land.  

I dag mottok jeg kroningsbibelen som er utgitt i forbindelse
med kroningen av kong Charles III.  Han ble konge 8. september 2022, da hans mor dronning Elisabeth II døde, men kroningen fant sted først 6. mai 2023.  Det er altså i denne forbindelse at det ble utgitt en egen kroningsbibel til Charles III og Camilla.

Et spennende tilskudd til min bibelsamling.

Lese og gi tilbakemelding på nytt NT ?

 

Kan du tenke deg å være med i et panel på 20 personer som skal lese gjennom en prøveutgave av Det Nye Testamente, og komme med kommentarer og innspill før endelig utgivelse?

Prøveutgaven består av to deler. Den første foreligger allerede 15. Mars 2024 og inneholder 18 av NTs 27 bøker. Prøveutgaven koster kr 298,- + frakt. Da får man også et skriv med noen retningslinjer for hva utgiveren ønsker tilbakemeldinger på. Utgiver ønsker innspill fra bibellesere i ulike aldersgrupper, derfor ønskes det at man oppgir alder.

Er du interessert? Send epost med navn, adresse og alder til post@frihet.no
Dersom flere enn 20 melder seg, velger utgiver blant de som tar kontakt.

Bibelen og det samiske språket

Nesten hundre år før den første helnorske Bibelen, fantes det en Bibel oversatt til et samisk språk. Og det skulle komme enda en samisk Bibel før den norske. Men den som oversatte den siste av disse to, satt med dødsdom på Akershus.

De første nordiske Biblene kom allerede på 1500-tallet i forbindelse med reformasjonen. Da fikk både Sverige, Danmark og Island bibeloversettelse på sitt eget språk. På 1600-tallet ble Bibelen oversatt til finsk, da begynte også oversettelsen til flere samiske språk.

Tornesamisk

De forskjellige samiske dialektene er så ulike at vi kaller dem gjerne for språk. Det er heller ikke slik at en samisk dialekt er forståelig for samer som benytter en annen dialekt. Det mest korrekte er derfor å kalle det forskjellige språk.

De første arbeidene med å oversette til samisk skjedde allerede på 1600-tallet. Noen mindre bibelavsnitt ble utgitt allerede i 1619. I 1648 ble det utgitt en bok på tornesamisk som inneholdt deler av både Det Nye og Det Gamle Testamente, i tillegg til bønner, salmer og Luthers lille katekisme. Men noen hel Bibel var det altså ikke.

Umesamisk

En tilsvarende bok ble også utgitt på Umesamisk i 1649, men her fortsatte oversettelsesarbeidet. Det skulle ta litt tid, men i 1755 kom hele Det Nye Testamente på umesamisk. Den første hele Bibel på samisk kunne man presentere i år 1811 på umesamisk. Da avslørte Det Brittiske og Utenlandske Bibelselskap sin mangel på kunnskap om samisk språk og kultur. De fikk nemlig tillatelse til å trykke opp 5.000 eksemplarer av Det Nye Testamente fra denne Bibelen. Disse var ment for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Problemet var imidlertid at de var uleselige for de mange samer som ikke snakket og leste umesamisk.

Nordsamisk

Den største språkgruppen blant samene er de som benytter nordsamisk. Også for disse samene begynte oversettelsesarbeidet så smått på 1600-tallet. Selv om det hele tiden var en forståelse av at samene måtte få en Bibel på sitt eget språk, var først på 1800-tallet, etter etableringen av Det Norske Bibelselskap i 1816, at arbeidet virkelig skulle komme i gang. Mye av de tidlige arbeidene med samiske oversettelser hadde aldri blitt trykt, men i 1840 kom det første nordsamiske Nytestamente. Når dette skulle revideres og man skulle arbeide videre med å få ut hele Bibelen, ble lektor i samisk og finsk, Jens Andreas Friis spurt om å lede arbeidet. Han forstod raskt at han måtte ha med seg en oversetter som hadde samisk som morsmål. Det ble Lars Hætta fra Kautokeino. Han hadde blitt med i den læstadianske vekkelsen, og hadde blitt anklaget for å være en av lederne i Kautokeino-opprøret. For dette hadde han blitt dømt til døden, og satt fanget på Akershus.

Mens Hætta satt og ventet på at dommen skulle bli effektuert begynte han arbeidet med å oversette Det Nye Testamente på nytt. Dommen mot ham ble etter hvert omgjort til livsvarig fengsel. Det er lite tvil om at Friis og oversettelsesarbeidet var medvirkende til at dommen også senere ble omgjort til benådning, og Hætta flyttet hjem til Kautokeino i 1867. Hans Nytestamente ble trykket syv år etter frigivelsen. Men arbeidet var ikke fullført, så Hætta fortsatte med å oversette Det Gamle Testamente. Hans oversettelsesarbeid var fullført i 1876, men ble ikke trykket umiddelbart. Det Norske Bibelselskap ba han også om å oversette de apokryfe bøkene, noe han gjorde i perioden 1881 til 1885. Først i 1895 ble Bibelen på nordsamisk trykket. Lars Hætta fikk så vidt oppleve at hans livsverk ble publisert, siden han døde året etter. Det var Norsk Finnemisjon, nå Norges Samemisjon, som finansierte utgivelsen. Førsteopplaget var på 1150 eksemplarer. Man kan si at Norges Samemisjon ble opprettet for dette formålet.

Denne Bibelen er den første hele Bibel som er oversatt i Norge, og kom ut før den første helnorske Bibel i 1904. De Bibelen som hadde blitt utgitt i Norge før dette var enten danske eller bearbeidet dansk. Fram til ny nordsamisk Bibel ble lansert av Bibelselskapet i 2019, var Bibelen fra 1895 den eneste hele Bibel på nordsamisk.

Andre samiske språk

Det finnes som nevnt flere ulike språk og dialekter på samisk, og flere av dem har fått deler av Bibelen oversatt. I 1903 kom Det Nye Testamente på lulesamisk. Det arbeides i dag med en ny oversettelse av Nytestamentet som er beregnet utgitt i løpet av 2020-tallet.

Sørsamisk har i manges øyne hatt for liten oppmerksomhet i oversettelsesarbeidet. Men i dag pågår det et viktig arbeid av prest og sørsame Bierna Bientie. I 1993 kom Markusevangeliet på sørsamisk. I 2013 ble flere bibeldeler presentert, og i 2022 ble det utgitt en samling som inneholder Johannes evangelium, Johannes brever og 1. Korinterbrev. Det er usikkert når man kan forvente hele Det Nye Testamente.

I Finland og Russland har det også blitt utgitt deler av Bibelen på samiske språk. Utsjokdialekten fikk Matteusevangeliet i år 1825. Matteusevangeliet ble også utgitt på Kildin- og Akkalasamisk i 1878. Den første oversettelsen til skoltesamisk var også Matteusevangeliet, og kom ut i 1894.

(Denne artikkelen skrev jeg for bladet "Samenes venn" nr 4/2023)