Prøveutgaven på den første helnorske Bibelen

Glimt fra min Bibelsamling 2: De første biblene som ble solgt i Norge var danske oversettelser.  Også når man skulle utgi egne bibler for Norge, var dette den danske oversettelsen som ble brukt.  Først i 1904 kom den første som var oversatt til norsk, riktig nok med mye danske ord og uttrykk, sett med dagens øyne.

 Prøveutgaven til Det Nye Testamentet for denne bibelutgaven ble trykket opp i 50 eksemplarer i 1883, og sendt rundt til landets biskoper, korrekturlesere og mennesker som kunne komme med innspill før bibelen ble sendt i trykken og lagt ut for salg.  Det kom inn mange innspill, slik at prøveutgaven og det endelige resultat er forskjellige. 

 Hvor mange eksemplarer av denne utgaven som fortsatt eksisterer nesten 140 år senere, er det ingen som vet.  Men de fleste har gått tapt.  Jeg fant imidlertid et eksemplar på et kjellerlager i bokbyen Tvedestrand for noen år siden.  Eieren av bokhandelen visste ikke hva dette var og var ikke klar over hvilken skatt han satt på.  Når jeg kom med boken til kassen, og han oppdaget hva dette var, minsket interessen for å selge boken betraktelig.  Jeg fikk ikke kjøpt den.

 Ett år senere var jeg igjen innom butikken, og da hadde han flyttet boken fra kjellerlageret til hyllene i butikken.  Heldigvis hadde ingen kjøpt den før vi oppdaget at den var lagt ut for salg.  Vi fikk den til en hyggelig pris, og har senere hatt en dialog med Det Norske Bibelselskap om boken.  De har gitt verdifull informasjon.  Dette er uten tvil en bibelhistorisk skatt.

Carl J. Hambros Nytestamente

 Glimt fra min bibelsamling 1: Carl J. Hambro er en viktig historisk person i Norge.  I perioden 1919 til 1957 satt han på Stortinget for Høyre, og det meste av tiden var han en del av Stortingets presidentskap. Spesielt viktig var hans rolle i forbindelse med tyskernes okkupasjon i 1940.  Han var en dypt kristen person, og i dag har jeg hans Nytestamente i min samling.

 I 1940 sørget han for at både kongefamilien og Stortinget kom seg til Hamar om morgenen 9. april.  Statsmaktene slapp på denne måten unna de tyske okkupantene.  Han fikk også vedtatt Elverumsfullmakten, som ga regjeringen et grunnlag for arbeidet fra London. Han hadde også et stort internasjonalt engasjement, både i forhandlinger om land, og i Folkeforbundet (forløperen til FN). 

 Mindre kjent er det kanskje at han også var en aktiv deltager i den kristne Oxfordbevegelsen i Norge (ikke den anglokatolske bevegelsen med samme navn).  Etter 1938 gikk bevegelsen under navnet «Moralsk opprustning».  Den var stiftet av den amerikanske presten Frank Nathan Daniel Buchman, og hadde som mål å søke i de enkle moralske sannheter, gudstroen og et disiplinert liv.

 Jeg fikk hans Nytestamentet av enken etter sogneprest Steinar Solbakken på Gjøvik.  Det er gotisk skrift og utgitt i 1899.

En håpløs bibeloversettelse og kommentar

Da den danske bibeloversettelsen kom i fjor (2020) hvor de hadde utelatt en rekke kjente ord og begreper som nåde, synd og Israel, trodde jeg ikke det var mulig å utgi noe dårligere - så feil går det an å ta.  Det var allerede utgitt noe dårligere - på norsk i 2015.                                                                                          

"Oversettelsen" som er utgitt på Juritsen forlag, er foretatt av filolog Helge K.

Fauskanger (f. 17/8-1971). 

 

Han omtaler seg selv som agnostiker og skeptiker.  Han har skrevet både en krimroman og en satirisk roman.  De har jeg ikke noen mening om, for de har jeg ikke lest.  Hans nye testamente derimot fikk jeg i gave her om dagen.

En anti-oversettelse

For det første er selve oversettelsen dårlig.  Han mangler forståelse for hvordan man skal oversette bestemte ord og begreper fra den greske grunnteksten til norsk.  Et eksempel på dette er at han i sine kommentarer til Jesu slektsliste skriver "Ifølge bibelsk uttrykksmåte er ikke faren og moren sammen om å bringe barn til verden, det er faren som avler sine barn ut av tilgjengelige kvinner."  Her kunne mye vært sagt om hans tolkning, både om uttrykket "tilgjengelige kvinner" og selve premisset for utsagnet.  Men det avslører manglende kunnskap både om det bibelske språket (selv om han har studert både hebraisk og gresk) og om bibelske verdier.  Dette er imidlertid et problem gjennom hele hans nye testamente.  Nå skal det sies at det meste av denne boken er hans egne kommentarer, og de er til dels sterkt anti-kirkelig, anti-kristent og anti-bibelske.

Han avviser treenigheten, mener at evangeliene er helgenfortellinger.  Han skriver i forordet: "Slik Jesju siden ble husket, fremstilte han seg selv som en særskilt talsmann for Jahve, den mektige og humørløse guden fra jødenes hellige skrifter."  Denne setningen forteller nok alt om hans tilnærming til bibelteksten.  Som leser opplever man at forfatteren mangler den respekt man bør ha i møte med "hellige skrifter" og at hans prosjekt er å diskreditere  Guds ord.  

Han omtaler også den greske grunnteksten som "gatespråk" og ufullstendig.  Jeg ser av hans CV at han har klassisk gresk som et av de språk han har studert, men Bibelen er ikke skrevet på klassisk gresk.  Kanskje det er grunnen til at han oversetter så dårlig, han kjenner rett og slett verken til hvordan man oversetter kristne ord og begreper, men heller ikke Koine Gresk (som NT er skrevet på, og som også den greske oversettelsen av GT er oversatt til).

Helgenfortellinger

I motsetning til generasjoner med bibelforskere hevder Fauskanger dessuten at man ikke kjenner navnene til dem som har skrevet ned bøkene i Det Nye Testamentet.  De tradisjonelle navnene som Matteus, Markus, Lukas og Johannes, kan ikke betraktes som autentiske, ifølge Fauskanger.  Han hevder at dette er anonyme verker.  Han omtaler videre Apostlenes gjerninger som en helgenfortelling om Peter og Paulus.  

Gjensidig manglende beundring

At forfatteren av denne "oversettelsen" ikke har sans for mine skriverier om Bibelen og bibelsyn, det må kunne sies å være gjensidig.  Men det var interessant at jeg hadde blitt nevnt hele 19 ganger i hans kommentarer, og at han oppgir min bok "Vanskelige vers i Bibelen" i litteraturlisten.   Jeg kan her og nå opplyse at han altså var uenig og ikke videre begeistret for det jeg skrev.  Nå skal det også sies at han heller ikke har forstått det jeg har skrevet, men det er like greit. Han hadde ikke vært enig likevel.  

Bokens formål

For meg er det helt tydelig hvilket formål denne "oversettelsen" har, og jeg beklager at Juritsen forlag fant den så interessant at de valgte å utgi den.  Mulig det også forteller noe om forlaget.  For dette er rett og slett et skrift som har som formål å forsøke å frata noen troen på Bibelen som Guds ord.  Den er skrevet av en person som selv forteller at han ikke er kristen, men agnostiker.  Han mangler både det personlige forholdet til teksten, respekt for hellige skrifter og ikke minst Åndens åpenbaring.  

Mitt råd

Mitt råd er Styr unna denne boken, selv om den nå selges billig (sikkert fordi få har funnet den interessant og kjøpt den til full pris).