onsdag 22. mars 2023

Er alle "guder" den ene sanne Gud?

 

De fleste kristne vil svare et klart og tydelig nei til spørsmålet i overskriften.  Det er likevel nødvendig å skrive noen linjer om dette, ikke minst på grunn av det som Norges Kristne Råd (NKR) har nedtegnet i et av sine dokumenter.

NKR samler de aller fleste kirker og kirkesamfunn i Norge.  Alt fra ortodokse kirker til pinsebevegelsen.  For å være medlem av NKR må man naturligvis gi sin tilslutning til de grunndokumentene som rådet har vedtatt som felles spilleregler.  Her står det mye godt og bra som alle kan gi sin tilslutning til.  Men, og det er et stort MEN, når det kommer til forholdet til Islam.

Tror vi på samme "Gud"?

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes en diskusjon om hvorvidt Islams gud er den samme som de kristnes Gud.  Denne diskusjonen kunne vi parkere ved å studere gudsbilde til Islam og Kristendommen.  Det får jeg skrive om en annen gang.  Nå konstaterer jeg bare at det er umulig at muslimenes "Allah"* er identisk med de kristnes Gud.

Til tross for at det er den dominerende oppfatning blant kristne at vi ikke tror på samme gud som muslimene, heter det altså i et av Norges Kristne Råds dokumenter følgende: «Me ynskjer å forsterke møtet mellom kristne og muslimar, og oppmodar til kristenmuslimsk samtale på alle nivå.  Me rår særskilt til at ein talar med kvarandre om vår felles tru på den eine Gud»

Felles tro?

Ifølge NKR har kristne og muslimer en felles tro på "den eine Gud".  Det sier jeg et klart og tydelig "Nei" til.  Jeg har møtt mange fine og gode mennesker som er muslimer.  Det handler ikke om at jeg ikke anerkjenner det, men vi har ikke en felles tro på Gud.  Jeg har hatt gleden av å be til frelse med flere muslimer. Jeg har også døpt en del tidligere muslimer etter at de har kommet til tro på Jesus Kristus som sin Herre og Frelser.  De kan bekrefte klart og tydelig at det har skjedd noe helt nytt i deres liv da de tok imot Jesus.  Bibelens kjærlige Gud møtte de ikke i Islam - selv om flere av dem, som muslimer, snakket om at "gud er kjærlighet". Nei, Islams gud var ikke villig til å dø for sine tilhengere og å ta deres straff for å møte dem med tilgivelse og nåde. Ingen av de mange muslimske retningene forkynner noe som ligner på hva vår Gud har gjort for å rense oss fra synd og urett, og gjøre oss fri.

Er dette sant?

De gangene jeg har sitert fra NKRs dokumenter om dette, har jeg blitt møtt med skepsis.  Mange tror ikke at det er sant.  De tror at jeg har misforstått eller rett og slett lyver.  For de som møter meg med skepsis tilhører gjerne kirker som er tilsluttet NKR, og dette har de aldri hørt om. Selv om mange kjenner folk som enten har jobbet i NKR eller har vært med i styret, så har det aldri vært noen som har sagt at NKR står for et slikt syn. Vel, da kan jeg gi deg følgende tips.  Gå inn på NKRs nettsider og lese der, se linken nedenfor.  Dokumentet har overskriften "Charta Oecumenica.  Takt og tone for samarbeid i Norges Kristne Råd".  På side 8 i dokumentet står dette under punkt 10 "Å utvikle kontakt med Islam".  Sitatet om vår felles "gud" er hentet derfra.

http://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2018/12/9-.-Charta-ecumenica.pdf

Jeg er ikke medlem i Norges Kristne Råd

De aller fleste kristne i Norge er medlem av dette kristne rådet gjennom sitt medlemskap i en kirke som tilhører Norge Kristne Råd. Jeg er takknemlig og glad for å kunne tilhøre en menighet som ikke er med i Norges Kristne Råd.  Lillesand Baptistmenighet er en frittstående Baptistkirke som altså ikke er medlem av slike sammenslutninger.  


* Selv om "Allah" opprinnelig er navnet på en arabisk månegud, så er det dette navnet kristne arabere også benytter på vår Gud.  På samme måte som vi benytter ordet "Gud" som opprinnelig kommer fra vår gamle åsatru.  I Finland sier de Jumala. Vi vet likevel hvem vi henvender oss til når vi bruker de ord og uttrykk som finnes i det språket vi benytter i hverdagen.  Gudsbildet er ikke en språkdebatt, det er langt dypere enn som så.


mandag 2. januar 2023

Jesus ble løsningen !

Elisabet Retterholt fra Retterholt i Birkenes på Sørlandet arbeider i dag som avløser og er en ivrig bibelleser. Men veien til fred med Gud og ro i sjelen har vært utfordrende og vanskelig.

 - I oppveksten gikk jeg på søndagsskole og gudstjeneste i Den Norske Kirke.  Der fikk jeg med meg mye verdifull undervisning.  Jeg lærte blant annet hvordan Jesus elsker oss, og at jeg var frelst av nåde.  Men jeg lærte ikke hvorfor nåden var nødvendig for meg.

 Tomhet og tungetale

Elisabet opplevde en innvendig tomhet gjennom oppveksten, og da hun gikk på videregående skole opplevde hun en sterk indre kamp.  Hun forteller om en opplevelse hun hadde kort tid etter at hun hadde begynt på første skoleåret:

 - Jeg opplevde at jeg en dag plutselig begynte å riste og begynte å «tale i tunger», som mange ville kalle det.  Dette ledet meg inn i en pinsemenighet hvor man så på tungetale som et tegn på at man var fylt med Den Hellige Ånd.  Men jeg opplevde fortsatt en indre kamp, og jeg opplevde fortsatt en tomhet inni meg.

 Hva er galt med meg?

Etter disse opplevelsene ble hun også med i mer karismatiske miljøer, og dro blant annet til USA på konferanse med det som kalles «The New Apostolic Reformation».  Etter en konferanse med mange verdenskjente forkynnere, følte hun seg helt på bunn.  «Hva gjør jeg galt?» spurte hun seg selv.  «Hva er galt med meg?».

 - Etter ivrig søken valgte jeg å gå på en bibelskole.  Bibelskolen hadde tre måneder undervisning og tre måneder praksis. Her fikk vi høre at dersom vi slet med angst eller depresjoner, var det trolig på grunn av synd man hadde gjort, men ikke bekjent.  Det kunne også være synd foreldre eller forfedre ikke hadde gjort opp, og som derfor gikk i arv til neste slektsledd.  Dette var det viktig å bekjenne.

 Løsningen

Utfordringene for Elisabet ble etter hvert så store at det førte til selvmordstanker og selvskading.  Etter drøyt fem år i dette miljøet ble storebroren hennes redning.  Han inviterte henne med på et møte i Kristiansand, hvor forkynneren klarte å formidle hvordan det miljøet hun hadde vært en del av, og den undervisningen hun hadde fått, var feil.  I tillegg fikk hun klar og tydelig undervisning om hvorfor korset var nødvendig.


 - Gud kom med løsningen.  Jesus Kristus døde for mine synder og feiltrinn.  Det handler ikke om at jeg må gjøre ting på en bestemt måte.  Det handler ikke om tungetale eller andre typer manifestasjoner.  Det handler om å innse at vi alle er syndere, men at Gud kommer til oss med sin nåde og kjærlighet.  Hjemme på soverommet ba jeg til Gud «Kjære far, jeg er en synder, jeg fortjener ikke å komme til himmelen, men ta imot mine synder.  Din frelse på korset er godt nok for meg.»  Da jeg angret min synd, og anerkjente Jesus som min eneste frelser, ble jeg endelig fylt med fred.

Et trygt fellesskap

Høsten 2020 tok Elisabet kontakt med Baptistkirken Betel i Lillesand og hadde samtaler med både forstander og viseforstander.  Det resulterte i at hun ble døpt og tillagt menigheten i mars 2021.  Her har hun funnet et fellesskap med en bibelundervisning hun deler og kjenner seg trygg på.

Bilde 2: Elisabet ble døpt i Baptistkirken Betel, Lillesand 

LES MER om Baptistkirken Betel her: 

Frie baptister i Norge

Jesus forvandlet livet totalt

Gud berget livet hans - igjen

Baptister flytter inn i Rikets Sal