Er korona-restriksjonene bibelske ?

 

Vi fikk to år med koronarestriksjoner i landet. Selv om en del fortsatt får Covid-19, har vi heldigvis ikke restriksjonene lengre. Men hva sier egentlig Bibelen om dette?  Har Bibelen noen innspill når det gjelder slike smittsomme sykdommer?

Noen er opptatt av at det står om "pest" i forbindelse med endetiden.  Det er ikke dette jeg vil ta opp i dette innlegget, men heller selve restriksjonene som myndighetene har innført gjennom disse to årene - og som kan komme igjen dersom det oppstår andre pandemier.

Karantene / Isolasjon

I 3. Mosebok 13 står det om hvordan vi skal forholde oss til smittsom sykdom. I versene 31-33 står det om karantene. Sykdommen som omtales i avsnittet er "skurv", men har blitt et mønster for andre smittsomme sykdommer. I 7 dager skulle man da holde seg i karantene. Etter syv dager skal presten (som fungerte som lege) undersøke personen og eventuelt erklære vedkommende for "ren" hvis sykdommen ikke pågår.

I vers 46 står det om hvordan de smittede personene, som i bibelsk språkbruk omtales som "urene" skal oppholde seg utenfor leiren.  De skal altså ikke bo sammen med resten av familien under sykdommen.  Vi kaller det isolasjon.

Munnbind

I samme kapittel, versene 45-46 står det om å dekke til nedre del av ansiktet.  I moderne tid bruker vi munnbind til dette.  I bibelsk tid benyttet man et tøystykke.  Noen oversettelser sier skjegget istedet for nedre del av ansiktet.  Poenget er nok likevel det samme, at munn/nese skal dekkes til. 

"Meter'n" / Sosial distanse

Bibelen fortsetter med det vi er blitt så vant med de siste årene.  For dersom en smittet person møter andre mennesker, skal man ifølge vers 45 rope "uren, uren" slik at folk kan holde avstand.  Vi kaller det "meter'n eller sosial distanse".  

Det Nye Testamente

Mye av dette kjenner vi også igjen fra NT når det gjelder de som er spedalske. De spedalske skulle også rope "uren" når de møtte folk, slik at man kunne holde avstand og ikke spre smitte.  De spedalske ble isolert utenfor byene, for ikke å smitte. Jesus ber dem han har helbredet om å vise seg for presten (Lukas 17:14). 

Gammelt nytt

Mange av de restriksjonene som myndighetene iverksatte under pandemien er altså gammelt nytt.  Det er ikke bare gammelt, men det er bibelsk.  Men heldigvis er vi nå kommet dit at vi har lagt bort det meste av dette. Men det kommer nok nye tider med sykdom, og nye pandemier.  Man skal ikke være profet for å se det.

Vårt ansvar for andres liv

Har vi kristne noe ansvar for andre menneskers liv eller død?  Hvis vi ved våre handlinger eller ord kan være med å minske faren for alvorlig sykdom og død, har vi da et spesielt ansvar for å gjøre nettopp dette?

Gjennom hele historien, fra de første kristne og frem til i dag, har kristne bidratt med omsorg og sykepleie gjennom misjon.  Inspirert av "Den barmhjertige samaritan" og Jesu møte med syke mennesker, har kristne engasjert seg i forbønn, omsorg og pleie av syke.  I de fleste land i verden er det den kristne kirke som har etablert sykepleie, også i Norge.  

Jeg har enkelte venner på Facebook som bagatelliserer en alvorlig sykdom.  Sykdommen er alvorlig for noen, men ikke for andre - og vi vet ikke alltid hvem som er hvem. De som dør av sykdommen kveles til døde.  En sterkt ubehagelig måte å dø på. Noen av dem som har blitt fri viruset sliter med å puste flere måneder senere.  

Det finnes dem som mener at alt dette med koronapandemien, Covid-19, er et forsøk på å få kontroll med befolkningen, at en vaksine handler om å endre vårt DNA så vi skal bli underlagt enten myndighetene, Bill Gates eller en annen gruppe mennesker som vil herske over verden.  Konspirasjonsteoriene florerer på nett, og noen biter på.  Enkelte av dem som har trodd på dette oppspinnet, er allerede døde - av Covid-19.

Når vi nå har fått informasjon om denne sykdommen, som det foreløpig ikke finnes behandling for og som mennesker dør av, så er det et soleklart ansvar både for kristne og andre, å forholde seg til dette.  Vi bidrar med det vi kan for å redusere smittefaren.  På denne måten bidrar vi også til å beskytte sårbare grupper, ja kanskje også oss selv, fra sykdom. Noe annet ville vært uansvarlig og i sterk konflikt med vår tro og den kristne historie.

I starten av pandemien hørte jeg noen si at vi kristne er beskyttet fra denne "pesten".  Det er få som sier det i dag, etter at en rekke kristne også har vært syke i hele verden.  En av de amerikanske pastorene som hevdet at dette var oppspinn og at kristne ikke måtte la seg lure av dette, er i dag død av Covid-19.  

Dette handler ikke om frykt for døden. Vi vet at den dagen vi dør, hvis vi har alt i orden med Jesus Kristus, så flytter vi til en bedre verden enn den vi forlater her.  Den tryggheten håper jeg du som leser dette har.  Det handler heller ikke om frykt for at Herren ikke er med oss i sykdom og død, men det handler om det ansvar vi har for hverandres liv og helse.  

Dersom konspirasjonsteoretikerne skulle ha rett (noe de ikke har), hvilken skade har det vært at vi har har fulgt rådene fra dem som har mer kunnskap om dette enn oss?  Eller for å snu det på hodet: Dersom du ikke tror på informasjonen fra helsevesenet, og heller ikke forholder deg til reglene som de anbefaler, og det viser seg at de hadde rett - hva forteller det om deg?  Du ville altså heller sette ditt eget og andres liv på spill på grunn av en ide om at noen løy for deg.  Dette minner om en grenseløs egoisme og brutal ubarmhjertighet.  Det kan iallfall ikke forsvares med Bibel og tro.  

Min appell er: Slutt å spre tullete meldinger om pandemien på sosiale media, følg rådene fra helsemyndighetene, og ta ansvar for eget og andres liv og helse.