Som
jeg var inne på i artikkelen "Hvorfor er ikke apokryfene med i
Bibelen?" finnes det både gammeltestamentlige og nytestamentlige
apokryfer. Gamle skrifter som ikke er med i Bibelen. For å forstå
hvorfor, må man vite noe om hvordan Bibelen ble samlet.
De
nytestamentlige apokryfene er bøker som på en eller annen måte gir seg
ut for å ha tilknytning til Jesus og de første kristne. I denne gruppen
bøker finner man både evangelier (Bildet: Tomasevangeliet), gjerninger,
brever og åpenbaringer. Slik vi også finner i vårt nye testamente. De
fleste av disse er skrevet av gnostikere eller andre som var definert
utenfor den kristne kirke. De nytestamentlige apokryfene anerkjennes
ikke av noen av de kristne kirkene i verden.
Ledet av Guds Ånd
De
fleste av de nytestamentlige apokryfene er av en helt annen kvalitet
enn tekstene vi har i Bibelen. De formidler delvis også et helt annet
bilde av Jesus og Hans lære. De bærer helt klart preg av det religiøse
miljøet de har blitt til i. Gnostikerne har ofte blitt sammenlignet med
dagens New Age. Man plukket litt fra ulike religiøse sammenhenger,
bl.a. kristendommen, og formet sin egen tro og lære. Derfor var det et
viktig arbeid man gjorde da man samlet de bøkene som skulle bli vårt nye
testamente. Det er ingen tvil om at de som fikk dette oppdraget av
Herren, var ledet av Hans Ånd. Deres arbeid skulle ikke bare være
betydningsfullt for deres samtid, men for hele den kristne kirke for all
ettertid.
Kriterier for å bli med i Bibelen
Når
de skulle avgjøre hvilke bøker som fikk være med i Det Nye Testamentet,
så samlet de seg først om noen kriterier. Hvis et skrift ikke
innfridde disse kriteriene, ble det ikke med. Noen av de viktigste
kriteriene var:
1. Ånden i skriftet skulle være samme ånd som i Det Gamle Testamentet
2. Det skulle være tydelig at det er Herren som taler gjennom skriftet
3. Skriftets objekt måtte være Kristus, det skulle være Jesus-sentrert
4. Det skulle ha apostolsk opphav og ha en historisk moralsk effekt på dem som hadde brukt det.
5. Det skulle også være bekreftet at alle kirkefedrene hadde brukt og akseptert skriftet som Guds ord.
6. Skriftet skulle heller ikke inneholde noe som man ikke kunne utlede av Det Gamle Testamentet.
Alle
de skriftene vi har i dag i vårt nye testamente innfridde disse og et
par kriterier til. Prosessen med å samle skriftene pågikk over lang
tid. Den endelig anerkjennelsen og kanoniseringen av Det Nye
Testamentet slik vi har det i dag, ble gjort i år 414. Dermed bestod
Bibelen av 66 skrifter, 39 i GT og 27 i NT.
De som falt utenfor
En
rekke skrifter ble altså ikke med i Det Nye Testamente fordi de enten
ble avslørt som falske, gnostiske eller rett og slett fordi de ikke
infridde de kriteriene som Den Hellige Ånd hadde gitt dem som hadde fått
oppdraget med å samle de siste skriftene til vår Bibel. Noen av disse
skriftene kaller vi nytestamentlige apokryfer. Blant disse finner vi
bl.a. Tomasevangeliet, som har sit utspring i gnostisk sammenheng.
Andre bøker var f.eks. Nasareerevangeliet, Paulus åpenbaring og Peters
gjerninger m.fl. Mange av disse nytestamentlige apokryfene er også
tilgjengelig for dem som ønsker å lese.
Kanonske kirkefedre?
Diskusjonen
om hvilke bøker som skal være med i Bibelen eller hvilke bøker som kan
regnes som apokryfe eller pseudepigrafiske, dukker med jevne mellomrom
opp. Slik har det vært gjennom hele kirkehistorien. Martin Luther
ville f.eks. fjerne Jakobs brev fra Det Nye Testamentet. Det mest
vanlige er imidlertid at man gjerne vil legge til noen bøker. Blant de
oldkirkelige tekstene som noen har ment var inspirerte tekster som burde
vært med i Bibelen er skrifter fra kirkefedre bl.a. Klemensbrevene,
Hermas' hyrden og Didakhe (De tolv apostlers lære). Den etiopisk
ortodokse kirken anerkjenner i dag Klemensbrevene og Hermas' hyrden som
en del av deres Bibel.
Et salig kaos
Skulle
man overlate til de enkelte kirkesamfunn og generasjoners synsing og
mening om hvilke bøker som burde være med i Bibelen, da ville vi fått et
salig kaos. Mennesker mener mangt og mye. Noen liker ikke det som
treffer dem i Bibelen, og vil fjerne eller tolke bort dette. Andre blir
begeistret over gamle skrifter som de mener burde vært med. Med andre
ord ville vi fått et salig kaos hvor Bibelen ble endret titt og ofte alt
etter hva mennesker synes passet.
Ikke menneskeverk
Jeg
har stor tillit til at når Gud ville gi oss sitt ord for all ettertid,
så overlot Han ikke mennesker til seg selv. Det var ikke mennesker som
plukket ut hvilke skrifter som skulle være med. Det var Herren selv som
stod bak dette. Ved sin Ånd ledet Han mennesker til å sette opp de
rette kriteriene, gav dem visdom til å velge de rette skriftene, og på
den måten fikk vi en samlet Bibel. En Bibel som har velsignet og
forvandlet mennesker. En Bibel som har revolusjonert samfunn. En Bibel
hvor som viser vei og gir mennesker framtid og håp.
Les også:
Hvorfor er ikke apokryfene med i vår Bibel?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar