Baptistsamfunnet og Israel

 

Hva er Det Norske Baptistsamfunns (DNB) holdning til Israel og jødene?  Noen mener at det er uklart.  Spør du en baptist som tilhører DNB vil hans svar være preget av hans eget forhold til Israel.  Er han en Israel-venn, vil han svare at DNB er Israelvenner.  Er han kritisk til Israel, vil han svare det. Men kan vi se noe som er litt mindre subjektivt?

Ja, det mener jeg vi kan - både positivt og negativt.  Det er ikke en klart uttrykt holdning til Israel og jødene i Baptistsamfunnet, noe som er førende for kirkesamfunnets menigheter.  Du vil derfor finne menigheter som er sterkt Israel vennlige, noen som er nøytrale, og noen som preges av skepsis og erstatningsteologi.  Årsaken til at man finner alle nyanser av forhold til Israel og jødene i et kirkesamfunn som Det Norske Baptistsamfunn, er at de lokale menighetene har stor grad av selvstendighet.  

Et ikke-tema

At kirkesamfunnet ikke har Israel som et mer sentralt tema, sier noe om hvor sentralt Israel og jødene har vært i kirkesamfunnets teologi.  For Baptistsamfunnet har ekskludert en menighet på 80-tallet på grunn av bl.a. menighetens organisering.  Man argumenterte for at menigheten ikke var en baptistmenighet fordi strukturen var "feil".  Det hadde sannsynligvis ikke skjedd i dag, men på den tiden var organisering/struktur viktig.  Gjennom alle tider har dåpen vært et viktig sentralt tema. Ingen menighet som praktiserer dåp av spebarn vil kunne bli medlem av DNB.  Det er et tydelig teologisk valg.  Man har også kommet med flere uttalelser om homofilispørsmålet.  Men det mangler en klar og tydelig uttalelse om Israel og jødene.

Medlem av Hjelp Jødene Hjem

Etter litt diskusjon på landsmøtet for en del år tilbake, valgte DNB å gå inn i organisasjonen "Hjelp jødene hjem".  Man har også hatt en representant i styret for denne organisasjonen gjennom mange år.  Men det har likevel ikke ført til at kirkesamfunnets medlemmer rundt om i landet har fått informasjon om arbeidet for å bringe forfulgte jøder hjem til Israel, og hvordan man arbeider for å integrere dem i sitt nye hjemland.  DNB har bare vært medlem, og så har man ikke fokusert så mye på det.  Det har vært andre emner og tema som har vært viktige og fremme i samtaler og diskusjoner.

Anbefaler et anti-semittisk kurs

Det som kanskje kan gi et tydeligere signal om hvor ledelsen i DNB befinner seg i spørsmålet om Israel og jødene er den tydelige skriftlige anbefalingen av "Ledsagerprogrammet".  Dette kurset, som Kirkenes Verdensråd etablerte etter forespørsel fra palestina-arabere i Israel, er et tre måneders kurs i palestina-arabernes syn på Israel og jødene. Etter endt kurs skal man vende hjem å være påvirkere i sine kirker.  

Uten å problematisere det likestilles ord som "Israel" og "Palestina" som om det var to nasjoner.  I stedet for å bruke de anerkjente stedsnavnene "Judea" og "Samaria" velger man å benytte navnet Jordan ga disse områdene under sin okkupasjon av landet i perioden 1947 til 1967 - "Vestbredden".  Man omtaler også "den Israelske okkupasjonen av Palestina". Man har da tydelig tatt stilling til konflikten i Midtøsten - til fordel for palestina-araberne, uten å problematisere eller nyansere dette.  Anbefalingen har lagt ute på internett siden 2014 og ligger der fremdeles i dag.  Du finner den her: ledsagerprogrammet. 

Medlem av flere organisasjoner

Det har ved et par anledninger blitt diskutert DNBs forhold til organisasjoner som har uttalt seg klart antisemittisk, så som Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd.  Men til tross for relativt grove uttalelser fra sentrale ledere i disse organisasjonene, har man ikke konkludert med at det er så problematisk at man velger å trekke seg ut.  Dette forteller også noe om hvor lite sentralt man opplever spørsmålet om Israel og jødene.  

Takknemlig

Jeg er takknemlig for at jeg tilhører en frittstående baptistmenighet som støtter Israel og jødene, og ikke har noe medlemskap i organisasjoner som ytrer antisemittiske holdninger.  Forståelsen for Israel og jødenes rolle er klart knyttet til Bibelen, og dukker stadig opp i forkynnelsen fra ulike forkynnere i Lillesand Baptistmenighet. 

LES OGSÅ:

Norges Kristne Råd oppfordrer kristne og muslimer til å snakke sammen om "vår felles tru på den eine Gud".  Les om dette her: Er alle guder den ene sanne Gud?

TILLEGG:

Innlegget fra Baptistsamfunnet om Ledsagerprogrammet - fra nettsiden:

Kom og se med egne øyne - bli ledsager i Palestina og Israel

Vil du lære mer om Midtøsten og vise solidaritet med mennesker i en vanskelig situasjon? Liker du å skrive og jobbe for å påvirke beslutningstakere? Da er ledsagerprogrammet noe for deg! Kirkens Nødhjelp sender nå nye deltakere til Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel. Programmet gir en unik innsikt i konflikten og praksis fra arbeid i et aktuelt område. Gjennom ledsagerprogrammet utplasseres mennesker fra hele verden i utvalgte byer og landsbyer på Vestbredden og i Jerusalem. Programmets overordnede mål er å ledsage palestinere og israelere som med fredelige midler arbeider mot den israelske okkupasjonen av Palestina. Ledsagerne jobber for å bedre palestineres tilgang til land, arbeid og skole, for å redusere vold og trakassering av sivile, og med å vise solidaritet med palestinske kirkesamfunn. Observasjon på kontrollposter og beskyttende tilstedeværelse i spesielt utsatte områder er også blant arbeidsoppgavene. Deltakelse innebærer informasjonsarbeid både under og etter oppholdet. Hva er ledsagerprogrammet? Ledsagerprogrammet er et internasjonalt program i regi av Kirkenes Verdensråd. Programmet ble opprettet i 2002 etter oppfordring fra kirkeledere i Jerusalem. I Norge står Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp bak programmet. Ledsagerne er øyenvitner som formidler hvordan livet under okkupasjon er. Programmet bygger på prinsipper fra folkeretten, menneskerettighetene og resolusjoner fra FN. Over 1000 ledsagere fra over 20 land har deltatt så langt. Norge har sendt over 160 ledsagere siden 2002 og nå trenger vi flere! Rekruttering og utreisetidspunkt Ledsagerprogrammet har til enhver tid ca. 30-35 personer fra ulike land i syv team på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ledsagere rekrutteres en til to ganger i året. Utlysningene finner du blant annet på Kirkens Nødhjelps nettsider. Alle ledsagere er ute tre måneder om ganger og har en overlapping på ca to uker med den foregående gruppen. 

Er alle "guder" den ene sanne Gud?

 

De fleste kristne vil svare et klart og tydelig nei til spørsmålet i overskriften.  Det er likevel nødvendig å skrive noen linjer om dette, ikke minst på grunn av det som Norges Kristne Råd (NKR) har nedtegnet i et av sine dokumenter.

NKR samler de aller fleste kirker og kirkesamfunn i Norge.  Alt fra ortodokse kirker til pinsebevegelsen.  For å være medlem av NKR må man naturligvis gi sin tilslutning til de grunndokumentene som rådet har vedtatt som felles spilleregler.  Her står det mye godt og bra som alle kan gi sin tilslutning til.  Men, og det er et stort MEN, når det kommer til forholdet til Islam.

Tror vi på samme "Gud"?

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes en diskusjon om hvorvidt Islams gud er den samme som de kristnes Gud.  Denne diskusjonen kunne vi parkere ved å studere gudsbilde til Islam og Kristendommen.  Det får jeg skrive om en annen gang.  Nå konstaterer jeg bare at det er umulig at muslimenes "Allah"* er identisk med de kristnes Gud.

Til tross for at det er den dominerende oppfatning blant kristne at vi ikke tror på samme gud som muslimene, heter det altså i et av Norges Kristne Råds dokumenter følgende: «Me ynskjer å forsterke møtet mellom kristne og muslimar, og oppmodar til kristenmuslimsk samtale på alle nivå.  Me rår særskilt til at ein talar med kvarandre om vår felles tru på den eine Gud»

Felles tro?

Ifølge NKR har kristne og muslimer en felles tro på "den eine Gud".  Det sier jeg et klart og tydelig "Nei" til.  Jeg har møtt mange fine og gode mennesker som er muslimer.  Det handler ikke om at jeg ikke anerkjenner det, men vi har ikke en felles tro på Gud.  Jeg har hatt gleden av å be til frelse med flere muslimer. Jeg har også døpt en del tidligere muslimer etter at de har kommet til tro på Jesus Kristus som sin Herre og Frelser.  De kan bekrefte klart og tydelig at det har skjedd noe helt nytt i deres liv da de tok imot Jesus.  Bibelens kjærlige Gud møtte de ikke i Islam - selv om flere av dem, som muslimer, snakket om at "gud er kjærlighet". Nei, Islams gud var ikke villig til å dø for sine tilhengere og å ta deres straff for å møte dem med tilgivelse og nåde. Ingen av de mange muslimske retningene forkynner noe som ligner på hva vår Gud har gjort for å rense oss fra synd og urett, og gjøre oss fri.

Er dette sant?

De gangene jeg har sitert fra NKRs dokumenter om dette, har jeg blitt møtt med skepsis.  Mange tror ikke at det er sant.  De tror at jeg har misforstått eller rett og slett lyver.  For de som møter meg med skepsis tilhører gjerne kirker som er tilsluttet NKR, og dette har de aldri hørt om. Selv om mange kjenner folk som enten har jobbet i NKR eller har vært med i styret, så har det aldri vært noen som har sagt at NKR står for et slikt syn. Vel, da kan jeg gi deg følgende tips.  Gå inn på NKRs nettsider og lese der, se linken nedenfor.  Dokumentet har overskriften "Charta Oecumenica.  Takt og tone for samarbeid i Norges Kristne Råd".  På side 8 i dokumentet står dette under punkt 10 "Å utvikle kontakt med Islam".  Sitatet om vår felles "gud" er hentet derfra.

http://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2018/12/9-.-Charta-ecumenica.pdf

Jeg er ikke medlem i Norges Kristne Råd

De aller fleste kristne i Norge er medlem av dette kristne rådet gjennom sitt medlemskap i en kirke som tilhører Norge Kristne Råd. Jeg er takknemlig og glad for å kunne tilhøre en menighet som ikke er med i Norges Kristne Råd.  Lillesand Baptistmenighet er en frittstående Baptistkirke som altså ikke er medlem av slike sammenslutninger.  

* Selv om "Allah" opprinnelig er navnet på en arabisk månegud, så er det dette navnet kristne arabere også benytter på vår Gud.  På samme måte som vi benytter ordet "Gud" som opprinnelig kommer fra vår gamle åsatru.  I Finland sier de Jumala. Vi vet likevel hvem vi henvender oss til når vi bruker de ord og uttrykk som finnes i det språket vi benytter i hverdagen.  Gudsbildet er ikke en språkdebatt, det er langt dypere enn som så.