Julenissens oppgjør med vranglære

6. desember er en dag som deler av den kristne kirke har brukt som en minnedag for biskop St. Nikolas av Myra.  Det er han som er utgangspunktet for julenissen (på engelsk St. Nicholas).  

Jeg vil markere dagen med å fortelle hvordan Nikolas tok et oppgjør med en vranglærer.  Da må vi til 300-tallet og kirkemøtet i Nikea under keiser Konstantin.

Innkalt av Konstantin

Det har vært sagt og ment mye om dette kirkemøtet, mesteparten har vært spekulasjoner og feilinformasjon.  Konklusjonen fra møtet, viser faktisk at kirken ikke lot seg presse av en keiser som hadde andre ideer om Jesus enn det den kristne kirke hadde lært og undervist frem til kirkemøtet i 325.  

Arianismen

Vranglæreren det er snakk om her var egypteren Arius.  Hans lære blir gjerne kalt for "Arianismen".  Diskusjonen om arianismen var hovedtema på kirkemøtet, og Arius var selv tilstede for å argumentere for sine synspunkter.  Det som skilte han fra den tradisjonelle oppfatningen om Jesus var at Arius mente at Jesus ikke var av samme vesen som Gud Fader, men skapt av Faderen.  I arianismen finner vi med andre ord en del likhetstrekk med Jehovas Vitners lære om Jesus.  Det var over 300 kirkeledere samlet fra hele verden.  Tema på møtet var altså treenighetslæren.

Arius fikk en "lusing"

Arius argumenterte for sitt syn mens biskoper og kirkeledere høflig lyttet.  Så forteller kirkehistorien at da Arius stadig mer ivrig fortsatte å argumentere for sine avvikende synspunkter på Jesus, ble det til slutt nok for den godeste St. Nikolas.  Han ble opprørt og til slutt orket han ikke mer.  Han reiste seg opp, gikk over rommet, og dro til Arius midt i ansiktet.  En handling som selvfølgelig forårsaket en del uro i salen.  

Det var helt uhørt at en biskop skulle miste kontrollen i en slik forsamling.  Nikolas ble tatt hånd om og ført til keiseren.  Konstantin sa at det ikke var lov å slå noen annen i hans nærvær, men biskopene måtte selv bestemme straffen for denne handlingen.  De fratok "julenissen" hans bispeklær og førte ham bort i lenker.  Han satt så i fengsel til etter at møtet var ferdig.

Konklusjon i strid med keiserens tro

Keiseren var av dem som støttet Arius' ideer om Jesus. Likevel var kirkemøtet nesten helt enige om det vi i dag kjenner som treenighetslæren, siden dette var det kirken hadde trodd og lært helt frem til Arius kom med sine ideer. Ifølge historiske kilder skrev nesten alle under på trosbekjennelsen (se nedenfor).  Et lite mindretall, bl.a. Arius, avstod fra å skrive under.   

Mer om kirkemøtet i Nikea her.

Den nikenske trosbekjennelsen (Nikonum) ble forfattet ved Konsilet i Nikea, 325 e.Kr. (oversettelse: Norsk Teologisk Samtale Forum)

Vi tror på én Gud, den allmektige Fader. Skaper av himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før all tid, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt til. Han, som for oss mennesker og for vår frelses skyld kom ned fra himlene, ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske, han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led, ble begravet og sto opp igjen på den tredje dag etter skriftene, og steg opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen med herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og livgiver, som utgår fra Faderen, som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte gjennom profetene.Vi tror på én hellig allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Vi ser frem mot de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden.