Og hun fødte sin Sønn, Den Førstefødte, hun svøpte Ham i lintøy og la Ham i en krybbe, siden det ikke var rom for dem i herberget. Luk 2:7
Jeg leste om et Amerikansk team som var på besøk i Russland. Det var før jul og de besøkte et barnehjem for foreldreløse barn. De snakket om Jesu fødsel og julebudskapet for barna. For de fleste ungene var dette helt nytt. De hadde aldri hørt om Jesus før. Etter andakten fikk barna utdelt papir og tegnesaker, og skulle tegne noe av det de hadde hørt om Jesus. De tegnet med stor iver, og de fleste hadde fått med seg poenget i juleevangeliet. De tegnet engler, hyrder, jesusbarn og alt som hører med. Teamet gikk rundt å så på alle tegningene, og synes det var mye fint. Men så kom de til en gutt som het Misha. Han hadde tegnet en krybbe, men den var ikke som alle andre krybber. I Mishas krybbe lå det to barn.
De snakket litt med Misha, og han kunne gjenfortelle alt misjonærene hadde sagt. Det var helt riktig fram til Maria la Jesus i krybben. For da la han til sin egen versjon av historien. ”Når Maria la Jesus i krybben, så spurte han meg om jeg hadde noe sted å være. Jeg fortalte at jeg ikke hadde noen mamma eller pappa, og at jeg derfor ikke hadde noe sted å være. Da sa Jesus at jeg kunne være hos Han. Når jeg kom opp i krybben, sa Han at jeg kunne være hos Han bestandig.”
Misha hadde fått en åpenbaring fra Gud – langt utover det misjonærene kunne gi ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar