En skatt i skatten

Da jeg tidligere i høst fikk med meg hjem fra Stockholm Gustav Vasas Bibel fra 1541, følte jeg at jeg hadde fått en skatt.  Nå viser det seg at i denne skatten, finnes det enda en skatt. NY VENDING I SAKEN, se nederst.

Den aller første Bibel på Nordisk språk er den svenske Gustav Vasas Bibel fra 1541.  Jeg har skrevet om den tidligere.  Klikk her og les.

Jeg har selvfølgelig bladd i den, og sett at det både står hvem Bibelen har tilhørt.  Det er en
familie som bodde i Stockholm. Jeg har også sett en annen tekst og bilde av en mann som leser fra Bibelen.  Jeg har ikke grublet så mye på dette, men bare tenkt at de som eide Bibelen har hatt et eller annet arrangement.  Men nå har jeg lest teksten og sett nærmere på bildet.  Det viser seg at dette er en skatt i skatten.

Akkurat denne Bibelen, som nå er i mitt eie,
ble brukt da svenskene feiret 400-års jubileum for den første svenske Bibel i 1941.  Da stod domprost Bengt Olof "Olle" Nystedt (1888 - 1974) å leste fra denne på Skansen i Stockholm. Det er fantastisk at dette er dokumentert både med tekst og med bilde i Bibelen.  

Dette betyr at denne utgaven av Gudstav Vasas Bibel ikke bare er en av de originale utgavene fra 1541, men at det også var denne som ble brukt og lest fra under 400 års markeringen i Stockholm. 

OPPDATERING: Torsdag 14.3.24 ringer det på døren ca kl 8:30.  Utenfor står det tre politifolk - en fra Sverige og to fra Norge.  De viser en ransakingsordre og spør om å komme inn.  De har fått tips om at jeg har kjøpt en Bibel i Stockholm som var stjålet.  De får selvfølgelig Bibelen, som var nedpakket i eske for å tas med dagen etter til en bibelutstilling på Stord.  Det viser seg altså at han som solgte Bibelen, og som hadde en god forklaring på hvorfor han hadde den, ikke hadde rent mel i posen.  Jeg hadde blitt lurt av en kar som hadde brutt seg inn hos den egentlige eieren og stjålet Bibelen.  Jeg har derfor selvfølgelig levert fra meg Bibelen, og den er nå på vei til rette eier.  Selv om jeg gjerne skulle hatt denne i min samling, så vil jeg ikke ha tyvegods.  Godt at den derfor vender tilbake til han som er den rettmessige eier av Bibelen.

Hvorfor kom krigen nå?

KOMMENTAR: Når dette skrives har krigen i Israel vart i over ett døgn. Hamas har angrepet Israel både fra luften, via sjøveien og på bakken.  Vi har sett bildene på nyhetssendingene, og hørt vitnesbyrd fra dem som står midt i krigens grusomheter.

Noen spør: Hvorfor kom angrepet nå? 

1. Fredsavtalen

Et poeng som er nevnt er fredsavtalen som Israel og Saudi-Arabia forhandler om. Dette er noe Hamas frykter. Men Israels erkefiende, Iran, frykter dette enda mer. De er hovedsponsor for terrorregimet til Hamas på Gaza. Det er med iranske raketter og våpen Israel nå angripes, enten det fra fra Hamas i sør eller Hisbolla i nord. 

2. Krigen i Ukraina?

Et poeng som jeg ikke har hørt andre løfte fram er krigen i Ukraina. For Iran har kanskje sin viktigste samarbeidspartner i Russland. Det er dokumentert at Russland også bruker iranske våpen i krigen mot Ukraina. Men hvorfor har Russland interesse av krigen i Israel? Det er minst to sider av dette. 

A) Verdens oppmerksomhet: Det første er å få flyttet verdens oppmerksomhet bort fra Russlands overgrep og krig mot sitt broderfolk i Ukraina. 

B) Økonomi: Det andre er økonomi. Russland har selvfølgelig fått med seg at flere land nå har indre diskusjoner om den økonomiske støtten til Ukraina. Dette er en diskusjon som har vært spesielt synlig hos Ukrainas hovedsponsor, USA. Israel er enda viktigere for USA enn Ukraina. Hvis amerikanernes oppmerksomhet og økonomiske bidrag nå i større grad vil gå i retning av Israel, vil det ha stor betydning for Russlands kamp i Ukraina. Det er all grunn til å tro at Hamas derfor ikke bare har støtte fra Iran, men også fra Russland.  

Det er alltid storpolitikk når det skjer dramatiske ting i Midtøsten.

FORSONING:

Når krigen en dag er over, vil forsoningsarbeidet mellom jøder og arabere være enda viktigere enn noen gang.  Frihet Misjon støtter økonomisk et slik arbeid i Israel.  Vil du være med å gi et bidrag til dette?  Da kan du vippse til Frihet Misjon på 659554 eller bankkonto 0535.39.44071.

VIDERE UTVIKLING:

Det blir stadig tydeligere at Russland har en rolle i dette.  Nå har Russlands utenriksminister hatt møte med Den Arabiske Liga - og det meldes at Putin skal møte palestina-arabernes leder Abu Masen (Abbas).

Den første Bibel på nordisk språk

 

Et glimt fra min bibelsamling 27: Den første Bibelen på nordisk språk var Gustav Vasas Bibel fra 1541.  September 2023 var jeg så heldig at jeg fikk skaffet meg et eksemplar.  Denne Bibelen er restaurert, omslaget er vakkert laget og av nyere dato, men innmaten er original fra 1541.

Historien til denne svenske Bibelen er litt annerledes enn mange andre oversettelser av Bibelen, og er knyttet til nasjonaliseringen av den katolske kirken i Sverige.

En misfornøyd konge

Det er viktig å huske at alle kirker i Skandinavia ved inngangen av 1500-tallet var katolske kirker, underlagt paven i Rom.  Det er ikke dette som gjorde svenskekongen misfornøyd, men danskekongens innflytelse i Kalmar-unionen.  Sverige, Danmark og Norge var på denne tiden i union, og kongen i Sverige mente at danskekongen hadde for mye makt i denne unionen.  Derfor gikk han til krig mot Danmark. 

Et pengeproblem

Som alle vet - krig koster penger.  Og det koster mer penger enn svenskekongen var i besittelse av.  Derfor lånte han penger fra adelen i Lübeck.  Da krigen var over måtte jo dette betales tilbake, og hvor fantes det penger og verdier?  Kirken!  Gudstav Vasa nasjonaliserte derfor kirken i Sverige, og la den under kongen.  Han tok kirkesølv og eiendommer og solgte dette.  Da gjelden var betalt, var det en god slump penger igjen.  Hva gjorde han med dette?  Jo, han beholdt det selv.  

Ikke katolsk, men svensk kirke

Etter dette var ikke lengre kirkene i Sverige katolske.  Reformasjonen ble brukt som argument, og kirken skulle nå være en nasjonal luthersk kirke under kongen.  Det var egentlig ikke noen stor gruppering av lutheranere som kjempet for reformasjon i Sverige, men slik ble det altså likevel.  Denne bakgrunnen for reformasjonen i Sverige er nok også årsak til at man i motsetning til Danmark og Norge fortsatt har en del katolske elementer som bl.a. erkebiskop og markering av helgendager.  

En ny Bibel

Bibelen som ble brukt i kirkene da de var katolske, var naturlig nok den latinske Vulgata. Nå som svenskekirken hadde blitt løsrevet fra "moderkirken" tok kongen også initiativ til å få Bibelen oversatt til svensk.  Når Sverige nå hadde fått sin nasjonale kirke, burde de også ha en nasjonal Bibel.  På denne tiden forelå allerede Luthers oversettelse av Bibelen til tysk, og dette ble utgangspunktet for oversetterne til svensk.  I all hovedsak fulgte den første Bibelen til et nordisk språk den tyske Lutherbibelen. Bibelen fikk sitt navn etter kongen: Gustav Vasas Bibel (han hadde selvfølgelig ikke noe med selve oversettelsesarbeidet å gjøre). Den kom 9 år før den danske Christian IIIs Bibel kom i 1550 som var den andre Bibelen på nordisk språk. 

En kirke eller flere kirker ?

Det Norske Baptistsamfunn har fått mye (og velfortjent) mediedekning for sitt landsmøte første helgen i september. Men en sak har nærmest passert i stillhet, kun som en informasjonssak i media.

Først av alt vil jeg si at kirkesamfunnets behandling av homofilisaken er omtalt i en annen artikkel.  Denne artikkelen handler om hovedstyrets innstilling og har en oppdatering nederst om resultatet. 

Det som har forbigått i stillhet i media er navneskifte.  Et navn forteller noe om hva en kirkefamilie er eller ønsker å være.  Dagens navn "Det Norske Baptistsamfunn" uttrykker at det er et samfunn av baptister i Norge.  Ikke alle baptistkirker er med i dette samfunnet, men det består i dag av 104 kirker.

Det er en kjent sak at det har vært ulike syn innad i Baptistsamfunnet på i hvilken grad landsmøtevedtak skal være bindende for de lokale kirkene.  Den samme uenigheten finnes i hvilken rolle de sentralt ansatte og hovedstyret skal ha i forhold til medlemskirkene.

Den lokale menighetens selvstendighet har vært en sentral del av baptistenes teologi.  Det er medlemmene i den lokale menigheten som har all myndighet for sin menighet.  Ingen utenfra har noen formell autoritet i den lokale kirken.

For en tid tilbake kom det et forslag om å skifte navn på Det Norske Baptistsamfunn til Baptistkirken i Norge.  Første gang dette var oppe til diskusjon ble det avvist av landsmøte med begrunnelsen at det ikke var en baptistkirke i Norge.  Det måtte i tilfelle hete "Baptistkirkene i Norge". Man valgte å beholde Det Norske Baptistsamfunn som navn på samarbeidsorganet for de fleste baptistkirkene i Norge.

Under dette årets landsmøte kom saken opp igjen, og da ble det vedtatt at fra nyttår heter kirkesamfunnet "Baptistkirken Norge".  Dette er en språklig seier for dem som har ønsket et sterkere sentralstyrt kirkesamfunn.  For språklig betraktes nå medlemskirkene som en kirke - ikke 104.  Selv om det neppe skjer store endringer over natten, vil dette være med å forme hvordan man tenker på sikt om fellesskapet av baptistkirker i Norge.  Språk skaper holdninger.

For dem som ikke tilhører en baptistkirke og som ser dette utenfra, vil man nok dessuten lett oppfatte navnet som en betegnelse på alle baptistkirkene i Norge. Men "Baptistkirken Norge" omfatter ikke de frittstående baptistkirkene som f.eks. Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum, Faith Baptist Church på Jæren eller Lillesand Baptistmenighet på Sørlandet.  

Illustrasjonsfoto: Raufoss Baptistkirke

Klikk her og få opp andre artikler om Det Norske Baptistsamfunn

Fredrik IIs Bibel fra 1589

Et glimt fra min bibelsamling 26: Den andre Bibelen som ble utgitt i Danmark/Norge, var Kong Fredrik IIs Bibel fra 1589.  I dag fikk jeg denne i bursdagspresang fra familien. Hurra :-)

Til forskjell fra Christian IIIs Bibel som kom i 1550, har denne Bibelen nå to spalter. Men vers får ikke de dansk/norske biblene før den tredje Bibelen blir utgitt i 1632/33 - Christian IVs Bibel.  

Det finnes svært få av disse tre første biblene i privat eie. Så vidt man vet, finnes det kun 180 eksemplarer igjen av denne Bibelen. Denne har en liten skade på de første sidene, men er restaurert. Den har metallbeslag, men mangler bildet av kongen - slik noen av disse biblene har. 

PS.  Kong Fredrik IIs datter, ble gift med den mer kjente King James av England (først i Skottland).  Hans Bibel fra 1611 har erobret en hel verden, og helt fram til i dag er dette den mest brukte Bibel i engelsktalende land.

Christian IVs Bibel fra 1633

Et glimt fra min bibelsamling 25: I dag fikk jeg et nytt verdifullt tilskudd til bibelsamlingen.  Christian IV (Christian kvart), som blant annet har byene Kristiansand og Kristiansund oppkalt etter seg, fikk utgitt en Bibel i 1632/33.  Den er nå en del av bibelsamlingen.

Christian IV var svoger til King James i England, og var nok delvis inspirert av ham da han besluttet å få laget en revisjon av sin fars Bibel fra 1589 (som jeg snart har i samlingen).  Vi kjenner bare til at det finnes 183 eksemplarer av denne Bibelen i dag, 53 av dem i Norge - og nå altså en hos meg.

Denne Bibelen har tilhørt salmedikter Svein Ellingsen, og jeg overtok den etter hans sønn.  

Homofilisaken og Det Norske Baptistsamfunn

 

1.-3. september 2023 avholder Det Norske Baptistsamfunn sitt landsmøte i Ålesund. Sakslisten er selvfølgelig innholdsrik og lang, slik det pleier å være, men en sak fanger mer oppmerksomhet enn andre saker.

Da handler det om en sak som begynte å rulle allerede i 1989.  Siden den gang har saken vært oppe til diskusjon med ujevne mellomrom.  Man har forsøkt å gjøre vedtak, men så har noen medlemskirker ikke hatt respekt for vedtakene, og man har tatt saken opp igjen og igjen.  Det handler (jeg holdt på å skrive "selvfølgelig") om homofilispørsmålet.

Allerede i 2013 hadde Baptistsamfunnet sin første vielse av et samkjønnet par.  Dette skjedde i Bærum Baptistkirke, riktignok som en velsignelseshandling etter en borgerlig vigsel. 

På nevnte landsmøte skal altså saken opp igjen.  Forslaget fra Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre til årets landsmøte lyder slik:

"Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet mellom en mann og en kvinne. Med bakgrunn i dette bør ikke DNB godkjenne pastorer som lever i likekjønnet samliv. Heller ikke de som velges til menighetens ledelse (menighetsråd) bør leve i likekjønnet samliv. Vi understreker viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme."

Noen med mer liberale holdninger har gitt uttrykk for at dette er et relativt konservativt forslag, og håper på et mer moderat vedtak. Samtidig skal vi merke oss noe viktig i dette forslaget, som neppe de konservative vil oppleve som særlig tilfredsstillende:

Forslaget fra Baptistsamfunnets hovedstyre uttaler seg klart om at man ser på ekteskapet som Guds ordning mellom en mann og en kvinne.  Samtidig sier man at Det Norske Baptistsamfunn ikke bør godkjenne pastorer som lever i samkjønnede samliv.  Samtidig oppfordrer man menighetene til ikke å velge personer som lever i samkjønnede forhold til menighetsråd.  Det mange neppe ser tydelig med dette vedtaket er at det ikke sier noe om følgende - og dermed overlater det til den enkelte menighet:

• Den lokale menighet kan med denne ordlyden ansette en pastor som lever i samkjønnet forhold, uten godkjenning fra DNB (Det Norske Baptistsamfunn).
• Den lokale menighet kan engasjere personer som lever i samkjønnede forhold til alle oppgaver i menigheten, men anbefales å ikke velge slike til menighetsrådet.
• Den lokale menigheten kan også vie samkjønnede par. Om dette sier uttalelsen ikke noe.

Da forstår vi at det som kanskje så ut som en konservativ uttalelse, ikke er det.  Det er også stor forskjell på at Baptistsamfunnet ikke bør godkjenne, og ikke skal eller kan godkjenne pastorer som lever i samkjønnet forhold.  Forslaget til vedtak fra Hovedstyret sier heller ikke noe om hva som bør/skal/kan skje med en menighet som handler i strid med intensjonen i forslaget til vedtak.  Så får vi se hva som skjer på kirkesamfunnets landsmøte - og ikke minst hvilke reaksjoner som kommer i etterkant.

BILDE: Illustrasjonsfoto av Skien Baptistkirke

OPPDATERING ETTER LANDSMØTET

Forslaget til vedtak fra Baptistsamfunnets hovedstyre i denne saken ble avvist.  I stedet valgte landsmøtet et mer konservativt vedtak som i korte trekk handler om at pastorer og/eller menighetsledere (menighetsrådsmedlemmer) ikke kan leve i samkjønnede forhold.  Samtidig besluttet man at menigheter som ikke respekterer dette vedtaket kan suspenderes fra Baptistsamfunnets demokratiske organer.  Dette skal så innlemmes i Det Norske Baptistsamfunns vedtekter.

Vedtektsendringer må vedtas med 2/3 flertall over to landsmøter.  Det er grunn til å anta at man vil få nye diskusjoner i forbindelse med vedtektsendringene på de neste to landsmøtene.  Saken er derfor ikke avsluttet.

NY OPPDATERING

Valg av bilde øverst ble mer aktuelt enn jeg visste da den første delen av artikkelen ble publisert.  Nå viser det seg at nettopp Skien Baptistmenighet er menigheten som først og tydeligst flagger motstand mot landsmøtets vedtak.  De vil ikke akseptere flertallsvedtaket, og sier at de vil selv bestemme hvem som skal være pastor og ledere i menigheten uten at dette skal frata dem noen rettigheter i kirkesamfunnet.  De søker nå kontakt med andre menigheter med sammenfallende syn, og vil kjempe for et nytt vedtak i dette spørsmålet.  Med andre ord - kampen fortsetter.  

TRYGG TRO, 6.-8.9.2024

Allerede over ett år i forveien, vil jeg nå avsløre en nyhet.  Frihet Misjon vil arrangere en weekend under tema "Trygg tro" 6.-8. september 2024.  Planleggingen er allerede i full gang.

2 av bidragsyterne er allerede på plass. Jeg (Ulf Magne Løvdahl) har gleden av å være hovedtaler.

Det kan være mange grunner til at man kjenner på en usikkerhet i forhold til troa.  De fleste opplever perioder med tvil, andre har oppholdt seg i utrygge miljøer.  Noen har møtt forkynnelse som skaper uro, istedet for trygghet.  

Kanskje har du allerede en trygg tro.  Det er viktig å bygge sin tro solid og trygt på Jesus og det ord Han har gitt oss i Bibelen.  Når livets stormer kommer, så er man trygg.  Man er ikke mer trygg om man føler seg trygg enn om man ikke føler seg trygg.  Men den usikkerheten og utryggheten kan fort bli en ekstra belastning i tider hvor vi har nok med andre utfordringer.  

Trygg tro 2024 finner sted på Gautestad Kurs- og Misjonssenter på Evje. Har du innspill til noe du ønsker at vi skal snakke om denne helgen i september 2024, så skriv en epost til post(a)frihet.no  Kanskje blir ditt tema tatt opp.  Og ikke minst: Velkommen til en helg med trygg tro.

Mer info kommer senere ...

Nå kan vi røpe at en av dem som blir med oss denne helgen, er en dyktig sanger og musiker - sangevangelist Fred Vidar Tveter.  

 

Les om dåpen

Jeg har skrevet en rekke mindre artikler om dåpen på bloggen.  Hvis du har lyst til å lese disse kan du klikke på tema/overskrift nedenfor.  Anbefaler at du leser alle, siden de tar opp ulike sider ved tema.   

Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  
Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp

Har du lyst til å lese en andakt?

Det ligger 365 andakter på den første bloggen jeg hadde.  Nedenfor finner du en link til disse andaktene.  Håper det kan være til velsignelse, nytte og glede.

https://ulfmagne.blogspot.com/search/label/Andakt

Engler i Bibelen

Nedenfor har jeg samlet noen skriftsteder hvor Bibelen omtaler englebesøk eller beskrivelse av engler og deres tjeneste. Dette er langt fra noen fullstendig liste, men er en god start for den som vil lese direkte fra Bibelen om dette tema.

Det Nye Testamentet

Sakarja, Luk 1:11-20

Maria, Luk 1:30-38

Josef, Matt 1:20-25, 2:13, 2:19-20

Hyrdene, Luk 2:8-15

Jesus, Matt 4:11, Luk 22:43, Matt 28:2-6

Apostlene, Ap.gj 1:10-11, 5:17-20

Filip, Ap.gj 8:26

Kornelius, Ap.gj 10:3-8

Peter, Ap.gj 12:7

Herodes, Ap.gj 12:23

Paulus, Ap.gj 27:23-24

Åndskampen, Jud 1:9

Endetiden, 1. Tess 4:16, Åp 7:1ff, 8:1ff, 9:1ff, 10:1ff

Det Gamle Testamentet

Hagar, 1. Mos 16:7-11

Abraham, 1. Mos 22:11-18

Jakob, 1. Mos 28:12ff, 31:11.

Moses, 2. Mos 3:2, 23:20, 4. Mos 20:16

Bileam, 4. Mos 22:22-35

David, 2. Sam 24:16-17

Elia, 1. Kong 19:5-7, 2. Kong 1:3-4+15

Jesaja, Jes 63:9

Daniel, Dan 3:24-27, 6:11-23 22

Sakarja, 1:9-17, 2:2ff, 4:1ff

Malaki om Herrens budbærer, Mal 3:1

”Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter Ham, og Han frir dem ut.”

Salme 34:8

Les hele serien om engler:

1. Hvor kommer englene fra

2. Forskjellige typer av engler

3. Englenes oppgave

4. Stor aktivitet blant englene

5. Falne engler

6. Å søke kontakt med engler

7. Engler i Bibelen

En utfordrende tid for Israel

Det siste året har vært en utfordrende tid for Israel. De har blitt angrepet fra alle kanter, både fra Gaza, Libanon og Syria.  Det har vært opprør blant palestina-araberne, men også store demonstrasjoner fra venstresiden i israelsk politikk. 

Den regjerningen som sitter når dette skrives, er et resultat av at israelerne har stemt fram både små og store høyrepartier.  Benjamin Netanyahu klarte da det kunststykke å samle disse partiene og danne kanskje den tydeligste høyreregjeringen i Israels historie.

 Israelere som demonstrerer

Det som utløste de største demonstrasjonene av israelere mot regjerningen, var planene om å endre praksisen knyttet til Israels høyesterett.  Selv om nyhetene i Norge har presentert dette forslaget som anti-demokratisk, ville nok ingen politikere i Norge funnet seg i å ha en tilsvarende praksis som det Israel har tilknyttet høyesterett.

En av de viktigste endringene var nettopp å dreie praksis i demokratisk retning.  Israel har ikke en grunnlov slik de fleste land har.  Det er høyesterett som overprøver lover og regler som vedtas av Knesset (det israelske Stortinget).  På denne måten har høyesterett i Israel den avgjørende politiske makt. De kan bestemme at lover vedtatt av Knesset ikke skal settes i verk, men avvises.  Dette har de gjort ved flere tilfeller. Dermed er det ikke et skille mellom dømmende og lovgivende makt, slik vi kjenner det fra vestlige samfunn.

Tre statsmakter

I Norge og de fleste vestlige land, har vi det vi kaller tre statsmakter:

Lovgivende makt – Stortinget, som vedtar lovene som gjelder for vårt land.

Utøvende makt – Regjeringen, som har ansvaret for å iverksette lover som vedtas av Stortinget.

Dømmende makt – Domstolene, som dømmer på bakgrunn av lovene som er vedtatt i Stortinget.

Disse tre statsmaktene skal være separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid. (Kilde: Stortinget.no)

 Slik fungerer det altså ikke i Israel, hvor høyesterett kan overprøve demokratisk fattede lover i landets nasjonalforsamling.  Denne praksisen ønsket Netanyahu å få slutt på, slik at Knesset var den reelle lovgivende makt i landet. 

 Rekrutterer seg selv

En annen side ved lovforslaget som regjeringen ønsket å gjøre noe med, var hvordan høyesterettsdommere blir utnevnt.  I dag utnevner høyesterett sine egne dommere.  Når en dommer slutter, så er det ikke Knesset eller regjerningen som innsetter nye dommere, de velger selv en ny dommer.  Dette gir høyesterett en posisjon som er veldig fremmed i alle demokratiske samfunn.  En liten gruppe mennesker har da makt til å godta eller avvise demokratisk fattede lover, og i tillegg finnes det ingen mulighet for valgte politikere å påvirke hvem som skal ha denne rollen.  Det bestemmer de selv.

 På høy tid

Hvis også disse sidene ved saken hadde blitt belyst i nyhetssendingene i Norge, ville nok flere av de norske politikerne sagt at en revisjon av høyesterett i Israel er på høy tid. Om forslaget fra dagens regjerning i Israel er det rette eller ikke er en annen sak. Forslaget inneholder også andre elementer som kan være utfordrende.  Men det burde ikke være problematisk verken for høyre- eller venstresiden i Israel at den politiske makten legges fullt og helt til de folkevalgte representantene i Knesset. Det er interessant at det ikke har blitt fortalt i nyhetssendinger i Norge at over 600.000 demonstrerte til støtte for den nye rettsreformen 27. april i år.      

Miniatyr Bibler

Et glimt fra min bibelsamling 24: Det finnes flere miniatyr-bibler som er så små at det er vanskelig å lese, selv med forstørrelsesglass.

Bakgrunnen for at man begynte å lage små Bibler, var forfølgelsen. Bibelen var en forbudt bok også i Europeiske land over mange år.  Man lagde da mindre Bibler som var lette å gjemme.  

Så ble de mindre og mindre.  Etter hvert måtte man selvfølgelig se hvor liten det var mulig å trykke en Bibel.  Bildet øverst viser en slik miniatyr-bibel fra 1920-tallet.  Nedenfor ser du verdens minste trykte Bibel. 

Denne får plass på en fingertupp, og må leses med mikroskop.  Denne har selvfølgelig bare interesse fordi den er så liten, for det er umulig å lese denne. 

Begge disse, og et par til, er med i Bibelutstillingen jeg har med meg rundt i landet fremover.

En Bibel med 80 bøker ?!!

 

Et glimt fra min bibelsamling 23: Trodde du at alle Bibler har 66 bøker?  De fleste norske kristne tror det, og vi ser at det den Bibel vi tror på - Bibelen med 66 bøker.  Men noen har Bibler med flere bøker enn det.

Den katolske Bibel har 7 bøker mer enn våre Bibler.  Vanligvis er disse syv bøkene plassert mellom Det Gamle og Det Nye Testamente.  Vi kaller de gjerne for apokryfene, eller de deuterokanoniske bøker.  Bakgrunnen for at de har med disse bøkene i sine Bibler er at da Det Gamle Testamente ble oversatt fra hebraisk til gresk, la oversetterne til disse bøkene. Den greske oversettelsen, Septuaginta, dannet så grunnlaget for oversettelsen til latin og dermed den katolske Bibel.

Men 66 bøker pluss 7 bøker, blir ikke 80 - som det står i overskriften. Det blir bare 73.  Bibelen på bildet er en norsk Bibel med 80 bøker.  Den er utgitt av menigheten Samfundet, på Sørlandet.  De har tatt med noen flere apokryfe bøker i sin siste bibelutgave.

Les om apokryfene her: https://endetiden.blogspot.com/search/label/Apokryfene

Carl XIIs Bibel

 

Et glimt fra min bibelsamling 22: I Norge er den svenske kongen Carl XII mest kjent for at han gikk til krig mot Norge, og ble skutt og drept ved festningen i Halden.  Det som er mindre kjent her i landet er Carl XIIs Bibel.

I 1703 fikk kongen utgitt en stor kirkebibel som bærer hans navn. De tidlige Biblene i både Danmark og Sverige fikk ofte navn etter kongene.  Dette ser vi for så vidt også i moderne tid i Danmark.  

I likhet med gårsdagens innlegg om Christian IIIs Bibel, er også den utgaven jeg har av Carl XIIs Bibel en faksimile.  

Den første dansk/norske Bibel

 

Et glimt fra min bibelsamling 21: Den første dansk/norske Bibel kom i år 1550.  Denne er naturligvis vanskelig å få tak i.  Men dette er en av de Bibelen som det er laget faksimile av.

Denne faksimilen er laget på 1920-tallet og man har gjort et godt arbeid med å lage et pent utseende med reimer, slik gamle Bibler ofte har.

Det var kong Christian III som tok initiativ til å få oversatt Bibelen til dansk, for bruk i de dansk/norske kirkene.  Kong Christian var en personlig venn av Martin Luther.  De brevvekslet og Christian var tilstede da Luther forsvarte seg i Worms i 1521.  Han var da kronprins. Kong Christian var en overbevist lutheraner, og fikk Lutherbibelen oversatt til dansk.  Dette ble den første Bibel i dansk språkdrakt og kom altså ut i 1550.

Jeg skal holde en rekke utstillinger og fortelle om Bibelen, da vil denne Bibelen være med på reisen.  Jeg vil også minne om boken "Bibelens reise mot nord" som gir verdifull kunnskap om bibeloversettelse og hvordan Bibelen kom nordover til Norden og Norge.

Amerikabibler

 

Et glimt fra min bibelsamling 20: På slutten av 1800-tallet ble det utgitt flere store familiebibler av amerikanske forlag, beregnet på innvandrere til USA.

Bibelen til venstre er en norsk Bibel, utgitt i 1890 av det amerikanske forlaget Holman & Co.  Den veier hele 7 kg, og har utskjæringer i omslaget.  Den har også de apokryfe bøker.

Det eksemplaret jeg har i min samling har dessuten et par interessante feil i teksten på forsiden av boken.  Her har man blandet engelsk og norsk språk.

Slike "Amerika-Bibler" ble utgitt på flere språk. Jeg har også en svensk utgave (se nedenfor).  Til tross for at den både ser forholdsvis lik ut, og har samme

vekt, er den ikke utgitt av samme forlag.  Det står ikke oppgitt forlag i det eksemplaret jeg har, men det står "Copyright: W. R. Vansant".

2 Baptistsamfunn

Noen tror at hvis en menighet skal kalle seg for en baptistmenighet, så må den være tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn. Men gjennom mange år har det vært baptistkirker utenfor Baptistsamfunnet.

Fram til 2023 har dette vært frittstående menigheter som ikke har vært registrert som eget trossamfunn.  Men i 2023 ble det registrert et nytt trossamfunn, slik at det i dag er to kirkesamfunn som er registrert som baptister i Norge.  Et er registrert på Sørlandet og et i Oslo-området.  Begge kan man være medlem av uansett hvor man bor. 

BILDE: Lillesand Baptistkirke, Betel.  Eget registrert trossamfunn.

Les flere artikler fra Lillesand Baptistmenighet her:

Jesus ble løsningen

Jesus forvandlet livet vårt totalt

Gud berget livet hans - igjen

Frie baptister i Norge

Baptister flytter inn i Rikets Sal

Gamle Bibel-ark

 

Et glimt fra min bibelsamling 19: Å kjøpe gamle Bibler er kostbart.  Det er heller ikke ofte at slike Bibler er til salgs.  Et eksempel på dette kan være Fredrik IIs Bibel fra 1589.  Her finnes det kun 7 eksemplarer i privat eie i Norge.  Så det går lang tid mellom hver gang det kommer en for salg (jeg har en i min samling). Derfor finnes det også et marked for løse ark. 

Bibel-arkene kommer fra Bibler har så store skader at de ikke lengre fungerer som hele Bibler.  Man kan finne slike ark til salgs på ulike nettsider. De tre arkene det er bilde av her er originale ark fra de tre første dansk/norske Biblene.  Øverst ser du den første Bibelen som kom på dansk.  Det er Christian IIIs Bibel fra 1550. Her ser du at teksten er i en kolonne og uten versnummer. Kong Christian III var

en personlig venn av Martin Luther, og fikk oversatt den tyske Luther-bibelen til dansk.

I midten ser du den andre Bibelen som kom i Danmark/Norge.  Dette er Fredrik IIs Bibel fra 1589.  Denne kjenner vi igjen fordi den nå har to tekstkolonner, men mangler fortsatt versnummer.

Nederst er det bilde av et ark fra den tredje Bibelen som kom i Danmark/Norge.  Dette er Christian IVs Bibel fra 1633 (noen få eksemplarer kom på slutten av 1632). Da har teksten også fått versnummer, slik vi kjenner fra våre egne Bibler. Jeg har flere slike Bibel-ark i min samling

Du kan lese mer om bibelsamlingen ved å klikke HER

"På gode venners bekostning"

 

Et glimt fra min bibelsamling 18: Grensen mellom Tyskland og Danmark har gjennom årene flyttet på seg.  På 1700-tallet var det mange som brukte samme språk på begge sider av grensen. Derfor ble det utgitt en Bibel for dette området.

Bibelen ble utgitt "på gode venners bekostning", som rett og slett betyr at denne Bibelen var finansiert av mennesker som hadde råd til å bidra med økonomi til dette prosjektet.

Bibelen kom ut i 1738, og et eksemplar befinner seg i min bibelsamling.

Festreise til Danmark

Noen mennesker er bare en fest å møte.  Etter at jeg ble intervjuet på Visjon Norge om min bibelsamling, ble jeg oppringt fra Danmark.  Der hadde en av de fremste bibelspesialister sett programmet og ville treffe meg.

Johnny Kaspersen er opprinnelig norsk, men bor i Danmark.  Han samlet en stor og verdifull bibelsamling som han solgte for noen år siden.  Den er i dag utstilt i Frikirken i Kristiansand.  Absolutt verd å se for den som er interessert. Bibelselskapene i Skandinavia henvender seg ofte til Kaspersen når det er noe de lurer på, siden han sitter på store mengder av kunnskap.

Men han sluttet ikke å samle etter dette, og har i dag et lite rom hjemme som er fullt av Bibler og bibeldeler.  Han ble begeistret over å høre om en annen bibelsamler, og ville gjerne møte meg. I april hadde jeg gleden av å treffe han hjemme i Danmark. Vi tilbrakte flere timer i hans lille "aller helligste" - sammen med mange spennende bibelutgaver, både gamle og nyere.  

Å treffe mennesker som gjennom et langt liv har tilegnet seg mye kunnskap, og som gjerne deler den, er spennende.  Med meg hjem hadde jeg dessuten 20 Bibler og bibeldeler.  Noen fikk jeg, andre ting kjøpte jeg av han.  Han beriket både meg og min bibelsamling.   

Les glimt fra min bibelsamling HER

Den første trykte Bibel

 

Et glimt fra min bibelsamling 17: For gamle verdifulle bibelutgaver utgis det også såkalte faksimiler.  En faksimile er en identisk fotografisk kopi av en eksisterende utgave, og kan i mange tilfeller oppnå en betydelig verdi.

Nordisk Bibelmuseum i Oslo selger i sin butikk (både på nett og fysisk butikk i Oslo) flere faksimiler.  Jeg har en utgave av den aller første trykte Bibel, den såkalte "Gutenbergbibelen" fra 1454.

Denne Bibelen er på latin og er trykket i to bind.  Det tok tre år å trykke og binde inn rundt 200 eksemplarer av den originale Gutenbergbibelen.  Dette var ikke bare den første trykte Bibel, men også den første trykte bok.   

Utstilling og foredrag

 For noen måneder siden kjente jeg at jeg ønsket å sette fokus på Bibelen gjennom en bibelutstilling og informasjon om hvordan denne boka har blitt oversatt og hvordan den har forvandlet mennesker.  Dette er et prosjekt jeg nå er i startgropen av.

I april kom boken "Bibelens reise mot nord" Boken handler om hvordan Bibelen har blitt oversatt, om kirkelig motstand mot å oversette Bibelen, om forfølgelse, drap og likskjending.  Denne kan kjøpes av alle som er interessert uavhengig av om man deltar på bibelutstillingen eller ikke.  Du finner den i nettbutikken www.frihet.no

Nå er messeveggen også klar (se bildet).  Dette er seks store plakater med informasjon om Bibelen.  Denne skal settes opp i de menigheter og forsamlinger jeg besøker med bibelutstillingen.  Da har jeg også med meg flere Bibler helt fra 1500-tallet og frem til i dag.  På bildet holder jeg en kirkebibel fra 1589. Verdens minste trykte Bibel er også en del av utstillingen.  Den får plass på en fingertupp.

Jeg tror mange vil ha glede av å høre fortellinger om Bibelen og se utstillingen.  Dersom din menighet/forsamling er interessert i et slikt arrangement, så ta kontakt. Det kan gjerne kombineres med en møtehelg. Her på bloggen kan du se flere av Biblene i samlingen, og flere vil bli lagt ut etter hvert.  Klikk her, så ser du det som er lagt ut frem til nå. 

Bibelutstillingen har også et samarbeid med GodtNytt.  Dette er en organisasjon som driver evangelisering og utgivelse av Nytestamenter og magasiner.  Det betyr at alle som kommer på utstillingen, og som ønsker et nytestamente, vil få det gratis.

Jeg har foreløpig avtalt med tre menigheter om utstilling og fortelling om Bibelen, men jeg regner flere vil hive seg på etter hvert når dette blir kjent og prøvd ut på disse stedene.  

Her kan du se Bibelutstillingen:

Baptistkirken Betel, Lillesand, lørdag 10.6.2023

Sel Baptistmenighet, Otta, onsdag 13.9.2023

Klippen, Aukra, fredag-søndag, 15.-17.9.2023

Birkeland Frikirke, onsdag 24.1.2024

Guds Menighet på Vegårshei, 3.2.2024.

Frelsesarmeen på Stord, 15.-17.3.2024

 

Første storskrift Bibel

 

Et glimt fra min bibelsamling 16: For en tid siden startet jeg en serie artikler på bloggen om min bibelsamling.  Klikk her hvis du vil se de andre artiklene: Bibelsamling.

I 1757 fikk Danmark/Norge sin første Bibel med stor skrift.  Bibelutgaven ble utgitt med tanke på svaksynte.  Denne ble utgitt under kong Fredrik V av Danmark.  

I påsken 2023 ble denne en del av min bibelsamling, og vil bli med på bibelutstillingen jeg skal ha i flere menigheter fra høsten 2023.

Baptistsamfunnet og Israel

 

Hva er Det Norske Baptistsamfunns (DNB) holdning til Israel og jødene?  Noen mener at det er uklart.  Spør du en baptist som tilhører DNB vil hans svar være preget av hans eget forhold til Israel.  Er han en Israel-venn, vil han svare at DNB er Israelvenner.  Er han kritisk til Israel, vil han svare det. Men kan vi se noe som er litt mindre subjektivt?

Ja, det mener jeg vi kan - både positivt og negativt.  Det er ikke en klart uttrykt holdning til Israel og jødene i Baptistsamfunnet, noe som er førende for kirkesamfunnets menigheter.  Du vil derfor finne menigheter som er sterkt Israel vennlige, noen som er nøytrale, og noen som preges av skepsis og erstatningsteologi.  Årsaken til at man finner alle nyanser av forhold til Israel og jødene i et kirkesamfunn som Det Norske Baptistsamfunn, er at de lokale menighetene har stor grad av selvstendighet.  

Et ikke-tema

At kirkesamfunnet ikke har Israel som et mer sentralt tema, sier noe om hvor sentralt Israel og jødene har vært i kirkesamfunnets teologi.  For Baptistsamfunnet har ekskludert en menighet på 80-tallet på grunn av bl.a. menighetens organisering.  Man argumenterte for at menigheten ikke var en baptistmenighet fordi strukturen var "feil".  Det hadde sannsynligvis ikke skjedd i dag, men på den tiden var organisering/struktur viktig.  Gjennom alle tider har dåpen vært et viktig sentralt tema. Ingen menighet som praktiserer dåp av spebarn vil kunne bli medlem av DNB.  Det er et tydelig teologisk valg.  Man har også kommet med flere uttalelser om homofilispørsmålet.  Men det mangler en klar og tydelig uttalelse om Israel og jødene.

Medlem av Hjelp Jødene Hjem

Etter litt diskusjon på landsmøtet for en del år tilbake, valgte DNB å gå inn i organisasjonen "Hjelp jødene hjem".  Man har også hatt en representant i styret for denne organisasjonen gjennom mange år.  Men det har likevel ikke ført til at kirkesamfunnets medlemmer rundt om i landet har fått informasjon om arbeidet for å bringe forfulgte jøder hjem til Israel, og hvordan man arbeider for å integrere dem i sitt nye hjemland.  DNB har bare vært medlem, og så har man ikke fokusert så mye på det.  Det har vært andre emner og tema som har vært viktige og fremme i samtaler og diskusjoner.

Anbefaler et anti-semittisk kurs

Det som kanskje kan gi et tydeligere signal om hvor ledelsen i DNB befinner seg i spørsmålet om Israel og jødene er den tydelige skriftlige anbefalingen av "Ledsagerprogrammet".  Dette kurset, som Kirkenes Verdensråd etablerte etter forespørsel fra palestina-arabere i Israel, er et tre måneders kurs i palestina-arabernes syn på Israel og jødene. Etter endt kurs skal man vende hjem å være påvirkere i sine kirker.  

Uten å problematisere det likestilles ord som "Israel" og "Palestina" som om det var to nasjoner.  I stedet for å bruke de anerkjente stedsnavnene "Judea" og "Samaria" velger man å benytte navnet Jordan ga disse områdene under sin okkupasjon av landet i perioden 1947 til 1967 - "Vestbredden".  Man omtaler også "den Israelske okkupasjonen av Palestina". Man har da tydelig tatt stilling til konflikten i Midtøsten - til fordel for palestina-araberne, uten å problematisere eller nyansere dette.  Anbefalingen har lagt ute på internett siden 2014 og ligger der fremdeles i dag.  Du finner den her: ledsagerprogrammet. 

Medlem av flere organisasjoner

Det har ved et par anledninger blitt diskutert DNBs forhold til organisasjoner som har uttalt seg klart antisemittisk, så som Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd.  Men til tross for relativt grove uttalelser fra sentrale ledere i disse organisasjonene, har man ikke konkludert med at det er så problematisk at man velger å trekke seg ut.  Dette forteller også noe om hvor lite sentralt man opplever spørsmålet om Israel og jødene.  

Takknemlig

Jeg er takknemlig for at jeg tilhører en frittstående baptistmenighet som støtter Israel og jødene, og ikke har noe medlemskap i organisasjoner som ytrer antisemittiske holdninger.  Forståelsen for Israel og jødenes rolle er klart knyttet til Bibelen, og dukker stadig opp i forkynnelsen fra ulike forkynnere i Lillesand Baptistmenighet. 

LES OGSÅ:

Norges Kristne Råd oppfordrer kristne og muslimer til å snakke sammen om "vår felles tru på den eine Gud".  Les om dette her: Er alle guder den ene sanne Gud?

TILLEGG:

Innlegget fra Baptistsamfunnet om Ledsagerprogrammet - fra nettsiden:

Kom og se med egne øyne - bli ledsager i Palestina og Israel

Vil du lære mer om Midtøsten og vise solidaritet med mennesker i en vanskelig situasjon? Liker du å skrive og jobbe for å påvirke beslutningstakere? Da er ledsagerprogrammet noe for deg! Kirkens Nødhjelp sender nå nye deltakere til Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel. Programmet gir en unik innsikt i konflikten og praksis fra arbeid i et aktuelt område. Gjennom ledsagerprogrammet utplasseres mennesker fra hele verden i utvalgte byer og landsbyer på Vestbredden og i Jerusalem. Programmets overordnede mål er å ledsage palestinere og israelere som med fredelige midler arbeider mot den israelske okkupasjonen av Palestina. Ledsagerne jobber for å bedre palestineres tilgang til land, arbeid og skole, for å redusere vold og trakassering av sivile, og med å vise solidaritet med palestinske kirkesamfunn. Observasjon på kontrollposter og beskyttende tilstedeværelse i spesielt utsatte områder er også blant arbeidsoppgavene. Deltakelse innebærer informasjonsarbeid både under og etter oppholdet. Hva er ledsagerprogrammet? Ledsagerprogrammet er et internasjonalt program i regi av Kirkenes Verdensråd. Programmet ble opprettet i 2002 etter oppfordring fra kirkeledere i Jerusalem. I Norge står Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp bak programmet. Ledsagerne er øyenvitner som formidler hvordan livet under okkupasjon er. Programmet bygger på prinsipper fra folkeretten, menneskerettighetene og resolusjoner fra FN. Over 1000 ledsagere fra over 20 land har deltatt så langt. Norge har sendt over 160 ledsagere siden 2002 og nå trenger vi flere! Rekruttering og utreisetidspunkt Ledsagerprogrammet har til enhver tid ca. 30-35 personer fra ulike land i syv team på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ledsagere rekrutteres en til to ganger i året. Utlysningene finner du blant annet på Kirkens Nødhjelps nettsider. Alle ledsagere er ute tre måneder om ganger og har en overlapping på ca to uker med den foregående gruppen.