En utfordrende tid for Israel

Det siste året har vært en utfordrende tid for Israel. De har blitt angrepet fra alle kanter, både fra Gaza, Libanon og Syria.  Det har vært opprør blant palestina-araberne, men også store demonstrasjoner fra venstresiden i israelsk politikk. 

Den regjerningen som sitter når dette skrives, er et resultat av at israelerne har stemt fram både små og store høyrepartier.  Benjamin Netanyahu klarte da det kunststykke å samle disse partiene og danne kanskje den tydeligste høyreregjeringen i Israels historie.

 Israelere som demonstrerer

Det som utløste de største demonstrasjonene av israelere mot regjerningen, var planene om å endre praksisen knyttet til Israels høyesterett.  Selv om nyhetene i Norge har presentert dette forslaget som anti-demokratisk, ville nok ingen politikere i Norge funnet seg i å ha en tilsvarende praksis som det Israel har tilknyttet høyesterett.

En av de viktigste endringene var nettopp å dreie praksis i demokratisk retning.  Israel har ikke en grunnlov slik de fleste land har.  Det er høyesterett som overprøver lover og regler som vedtas av Knesset (det israelske Stortinget).  På denne måten har høyesterett i Israel den avgjørende politiske makt. De kan bestemme at lover vedtatt av Knesset ikke skal settes i verk, men avvises.  Dette har de gjort ved flere tilfeller. Dermed er det ikke et skille mellom dømmende og lovgivende makt, slik vi kjenner det fra vestlige samfunn.

Tre statsmakter

I Norge og de fleste vestlige land, har vi det vi kaller tre statsmakter:

Lovgivende makt – Stortinget, som vedtar lovene som gjelder for vårt land.

Utøvende makt – Regjeringen, som har ansvaret for å iverksette lover som vedtas av Stortinget.

Dømmende makt – Domstolene, som dømmer på bakgrunn av lovene som er vedtatt i Stortinget.

Disse tre statsmaktene skal være separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid. (Kilde: Stortinget.no)

 Slik fungerer det altså ikke i Israel, hvor høyesterett kan overprøve demokratisk fattede lover i landets nasjonalforsamling.  Denne praksisen ønsket Netanyahu å få slutt på, slik at Knesset var den reelle lovgivende makt i landet. 

 Rekrutterer seg selv

En annen side ved lovforslaget som regjeringen ønsket å gjøre noe med, var hvordan høyesterettsdommere blir utnevnt.  I dag utnevner høyesterett sine egne dommere.  Når en dommer slutter, så er det ikke Knesset eller regjerningen som innsetter nye dommere, de velger selv en ny dommer.  Dette gir høyesterett en posisjon som er veldig fremmed i alle demokratiske samfunn.  En liten gruppe mennesker har da makt til å godta eller avvise demokratisk fattede lover, og i tillegg finnes det ingen mulighet for valgte politikere å påvirke hvem som skal ha denne rollen.  Det bestemmer de selv.

 På høy tid

Hvis også disse sidene ved saken hadde blitt belyst i nyhetssendingene i Norge, ville nok flere av de norske politikerne sagt at en revisjon av høyesterett i Israel er på høy tid. Om forslaget fra dagens regjerning i Israel er det rette eller ikke er en annen sak. Forslaget inneholder også andre elementer som kan være utfordrende.  Men det burde ikke være problematisk verken for høyre- eller venstresiden i Israel at den politiske makten legges fullt og helt til de folkevalgte representantene i Knesset. Det er interessant at det ikke har blitt fortalt i nyhetssendinger i Norge at over 600.000 demonstrerte til støtte for den nye rettsreformen 27. april i år.