FN - en antisemittisk organisasjon?

Hva skjer egentlig i FN? Vi har sett en gradvis endring og mer aggressiv holdning til Israel og jøder i FN de senere årene, i takt med radikaliseringen av Islam.

1. I oktober 2016 vedtok FN-organisasjonen UNESCO at tempelplassen, jødenes helligste sted, var hellig for muslimene - altså ikke jødene.  Dette til tross for at det historisk kan dokumenteres at det har stått et par jødiske templer her lenge før Islam oppstod som religion.  

2. I juli 2017 vedtok samme FN-organisasjon at patriarkenes grav i Hebron var et palestinsk verdensarv-sted.  Altså var jødene utelukket igjen.  Dette til tross for at i denne graven, ifølge tradisjonen, ligger både Abraham, Sara, Isak, Rebekka, Jakob og Lea - begynnelsen på den jødiske slektslinjen.  Et av navnene har man felles med araberne, nemlig Abraham.  Kunne det ikke derfor vært et felles verdensarvsted?

3. Nå i 2020 har sannlige FN gått et steg videre i sin kamp mot Israel og jøder.  Man har på på oppdrag laget en liste over firmaer og bedrifter som handler med jøder bosatt i Judea og Samaria (også kalt Vestbredden). På denne måten skal det være letter å etterleve nazistenes slagord fra 30- og 40-tallets Europa "Kjøp ikke fra jøder". 

Det har alltid vært delt syn på Israel og jøder i FN, så at vi finner antisemittiske og antisionistiske krefter i FN er ikke noe nytt.  Men denne systematiske motstanden og negative holdningen er noe som har etablert seg gjennom de siste tiårene.  Man setter tilside historiske fakta, baserer vedtak på åpenbar feilinformasjon, og vedtar resolusjoner som man ikke kan forstå annerledes enn at de bygger på en tydelig antisemittisk tankegang.  Ganske mange av oss ser likhetstrekkene med krefter fra 30-tallets Europa.

Den utvikling vi har sett, som har en foreløpig topp i de vedtak og handlinger som er referert ovenfor, begynte etter mitt syn allerede på 70-tallet.  I 1973 ble Israel angrepet av Egypt og Syria (med støtte fra flere andre arabiske land) på Yom Kippur - jødenes helligste dag.  Krigen ble vunnet av Israel, men de arabiske oljeproduserende land skrudde delvis igjen oljekranene og leveransene til omverden.  Dette førte til oljekrisen på 70-tallet.  Også i Norge ble det rasjonering. På denne måten viste de arabiske og muslimske land sin makt.  Etter dette fikk de også stadig større innflytelse ved avstemninger i FN.  I dag utgjør de muslimske landene ca 30% av FN.  Sammen med de ikke-demokratiske land, utgjør denne gruppen flertallet i FN i dag.

FN er dessuten et enormt pengesluk.  Med jevne mellomrom avdekkes både store underslag og misbruk av millioner.  For et par dager siden fortalte nyhetene oss at Norge hadde brukt 30 mill. bare på en kampanje for å få plass i sikkerhetsrådet (Canada og Irland kjemper sammen med oss om de to ledige plassene).  Norge alene bidrar med betydelig antall milliarder til FN systemet.  Da USA reduserte sine bidrag til UNRWA som er FNs hjelpeorganisasjon for palestina-araberne, økte bl.a. Norge sine bidrag.  Bakgrunnen for reduksjonen av det amerikanske bidraget var de enorme utbetalingene av lønn til terrorister og deres familier dersom man sitter fengslet i Israelske fengsler eller har blitt drept i terrorangrep mot Israel.  Terrorlønnen utgjør en stor andel av palestina-arabernes bruk av midler fra Vesten, og er langt mer lønnsomt enn arbeidsinntekt for dem som mottar den. 

Nå er det på tide å enten reformere FN, eller å slutte å bidra økonomisk til finansiering av antisemittisme og terrorlønn.    

Jødenes beste venner

De er sjeldent i medienes søkelys, men har du vært på gruppetur i Israel så har du sannsynligvis hatt en lunsj på et spisested drevet av drusere.  

Druserne er en folkgruppe som sporer sin historie tilbake til Jetro.  Jetro var prest i Midjan, han var ikke jøde, men ble svigerfar til Moses, 2. Mosebok 3:1ff.  

Siden staten Israel ble etablert i 1948 tjenestegjorde druserne som frivillige i det israelske forsvaret, IDF.  Men i 1956 ble det inngått en avtale mellom lederne for druserne og israelske myndigheter som gjorde militærtjenesten obligatorisk også for druserne.  Drusiske offiserer har nådd de høyeste posisjoner både i militæret og innenfor sikkerhetstjenesten.  83% av drusiske menn tjenestegjør nå i forsvaret.  Av disse tjenestegjør 60% i kampenheter, noe som er et høyere tall enn blant jøder. Villigheten til å tjene sin nasjon har kommet med en pris.  420 drusere har blitt drept i tjeneste, og betydelig flere har blitt såret. 

Drusernes stamfar var altså svigerfar til Moses, Jetro.  Hans etterkommere ble tildelt et område av løfteslandet da Israel inntok Kanaan, ifølge jødiske kilder.  Etter å ha hjulpet Israel ble de tildelt fruktbare områder omkring Jeriko.  En av Jetros etterkommere skal også ha giftet seg med Elasar, sønn av ypperstepresten Aron. 

Det bor i dag ca 143.000 drusere i det nordlige Israel. Det  arrangeres nå en takknemlighetsuke for druserne med arrangementer hver dag.  Representanter fra 50 nasjoner deltar gjennom uken. 

På samme måte som jødene er også druserne en forfulgt minoritet i Midtøsten.  På verdensbasis finnes det i underkant av 1 mill. drusere, hvorav ca 600.000 bor i Syria. De er et arabisk folkeslag, men ikke anerkjent som muslimer siden deres sjiainspirerte religion avviker betydelig fra islam.  Derfor er de også gjenstand for angrep av ulike muslimske grupper, som f.eks. Al-Nusra og ISIS i Syria.

Men det er liten tvil om at de israelske druserne er blant Israels beste venner, og er takknemlige for Israel som er et demokratisk fristed for alle folkegrupper i landet.  

Reiser som forkynner

Siden høsten 2019 har jeg reist som forkynner i ulike sammenhenger.  Jeg har hatt gleden av å besøke både Pinsevenner, Frie venner, Baptister, Lutherske Frikirker, Frelsesarmeen og ulike Bedehusmiljøer. 

Det var en stor glede og overraskelse at jeg allerede i november 2019 hadde så og si fullbooket vårhalvåret 2020.  Det var over all forventning. Nå planlegges høsten og flere har tatt kontakt.

Etter å ha vært pastor og menighetsforstander i 30 år var jeg selvfølgelig spent på hvordan det skulle bli å reise som forkynner.  Men det har vært en berikelse for meg, og forhåpentligvis også for de sammenhenger jeg har besøkt.

Noen har ønsket at jeg skal komme å ha Israelsmøter, mens andre har ønsket at jeg skulle tale på en søndagsgudstjeneste eller møtehelg.  Begge deler er noe jeg setter pris på, og gjerne også kombinerer.  

Første halvår 2020 besøker jeg alle deler av landet, både Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge, Østlandet og Sørlandet.  Ønsker du at jeg skal besøke din sammenheng, så må du gjerne ta kontakt enten på telefon 40 21 17 17 eller epost ulfml@online.no

Bildet: Jeg var hovedtaler på landsmøtet til organisasjonen GodtNytt i 2019.  Fotograf er Geir Møller.

Mange mennesker ledes vill

Det finnes mange religiøse strømninger og tanker som dessverre også noen ganger får fotfeste blant kristne.  En av disse er troen på at man kan kontakte døde mennesker.

Jeg ble litt overrasket da jeg snakket med en aktiv kristen som tenkte at dette var helt greit, og som samtidig ikke var klar over at det å kontakte døde er det Bibelen omtaler som spiritisme og åndemaning.  

Jeg har skrevet noen artikler om dette emnet også.  Les her:
 
Hva skjer når vi dør?
Snakker de døde?
Ånder som taler

Hva er egentlig læren om treenigheten?

Mange synes det er vanskelig å forstå treenigheten.  Siden dette er en viktig del av den kristne tro, er det også viktig med forkynnelse om treenigheten.

Ordet "treenig" står ikke i Bibelen, men læren om treenigheten er hentet fra et bredt utvalg av skriftsteder om både Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd.  

Dette er et av få lærespørsmål som forener alle kristne trossamfunn.  Jeg utfordrer deg til å lese gjennom denne artikkelserien om treenigheten for å få større forståelse for hva dette er:

1. Gud er en

2. En brutal far

3. Døde Gud på korset

4. Tre personer

5. Disse tre er en

 

Bibellesning blant aktive kristne

Avisen Dagen har foretatt en undersøkelse hvor de blant annet har kartlagt aktive kristnes forhold til bibellesning.  Det er interessant lesning.

I undersøkelsen går det fram at hos De Frie Evangeliske forsamlinger er det kun 58% av de aktive kirkegjengerne som leser daglig i Bibelen.  

Hvis du synes det tallet var lavt, så kan jeg opplyse deg om at dette er det kirkesamfunnet som topper listen.  I alle andre kirkesamfunn er det færre som leser daglig i Bibelen. Du kan lese hele oversikten nedenfor.  Det kirkesamfunnet hvor det er færrest av de aktive medlemmene som leser i Bibelen er ikke uventet, Den Norske Kirke (23%).  For noen vil det kanskje være overraskende at det er Baptistsamfunnet som ligger nest nederst med 28%. 

Jeg snakket med en tidligere sauebonde for et par dager siden.  Han hadde mye på hjerte som i aller høyeste grad kunne brukes i kristen forkynnelse.  Gjennom hele Bibelen blir vi troende sammenlignet med sauer, og Herren er vår hyrde.  Han fortalte at når det var fare på ferde, så sluttet sauen å spise. Jeg snur kanskje dette bildet litt når jeg sier at det er noe av det som skjer i dag.  Man har sluttet å spise, derfor er det fare på ferde.  Det er ikke underlig at vi får de store og opprivende diskusjonene om ulike emner, når de troende ikke leser i Bibelen - Guds ord. Når kun 30% av alle aktive kristne i tillegg sier at de i svært høy grad føler seg forpliktet på Bibelen i sitt daglige liv, da er jeg fristet til å si at bunnen er nådd. Men det er ikke sikkert at den er.

Jeg tror ikke løsningen på dette er å påføre aktive kristne dårlig samvittighet og følelsen av at man må eller burde lese i Bibelen.  For hvis det er motivasjonen, kommer man ikke til å få så mye ut av bibellesningen.  Nei, på en eller annen måte må vi kjenne en lyst eller dragning til å tilegne oss Guds tale i Bibelen.  Den Hellige Ånd kan skape en slik lyst, men det kan vi også være med å inspirere hverandre til.  Må Gud gi oss visdom til å oppmuntre hverandre, inspirere hverandre og gi hverandre leselyst.

Her er oversikten over hvor mange av de aktive kristne i de ulike sammenhenger som leser daglig i Bibelen (Kilde: Dagen 27/12-2019):

De Frie Evangeliske Forsamlinger 58%
Pinsebevegelsen 56%
Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn 54%
Misjonssambandet 48%
Indremisjonsforbundet 43%
Normisjon 39%
Frikirken 35%
Metodistkirken 34%
Misjonskirken 31%
Baptistsamfunnet 28%
Den Norske Kirke 23%

I hvilken grad opplever du at Bibelen forplikter deg i ditt daglige liv? (Kilde: Dagen 31/12-2019):
Husk at spørsmålet er stilt til aktive kirkegjengere i alle kirkesamfunn ovenfor.

I svært høy grad 30%
I høy grad 37%
I noen grad 26%
I liten grad 4,5%
I svært liten grad 2,2%


  

Hva vet du om englene ?

I hele 60 av Bibelens 66 bøker står det om engler. Hva vet du egentlig om disse Guds budbærere ?

Hvis du vil lese om hva Bibelen sier, så har jeg skrevet 7 artikler om dette emnet.  Klikk på artiklene nedenfor:

1. Hvor kommer englene fra

2. Forskjellige typer av engler

3. Englenes oppgave

4. Stor aktivitet blant englene

5. Falne engler

6. Å søke kontakt med engler

7. Engler i Bibelen

De Nytestamentlige apokryfer

Som jeg var inne på i artikkelen "Hvorfor er ikke apokryfene med i Bibelen?" finnes det både gammeltestamentlige og  nytestamentlige apokryfer.  Gamle skrifter som ikke er med i Bibelen.  For å forstå hvorfor, må man vite noe om hvordan Bibelen ble samlet.

De nytestamentlige apokryfene er bøker som på en eller annen måte gir seg ut for å ha tilknytning til Jesus og de første kristne. I denne gruppen bøker finner man både evangelier (Bildet: Tomasevangeliet), gjerninger, brever og åpenbaringer.  Slik vi også finner i vårt nye testamente.  De fleste av disse er skrevet av gnostikere eller andre som var definert utenfor den kristne kirke.  De nytestamentlige apokryfene anerkjennes ikke av noen av de kristne kirkene i verden.

Ledet av Guds Ånd
De fleste av de nytestamentlige apokryfene er av en helt annen kvalitet enn tekstene vi har i Bibelen.  De formidler delvis også et helt annet bilde av Jesus og Hans lære.  De bærer helt klart preg av det religiøse miljøet de har blitt til i.  Gnostikerne har ofte blitt sammenlignet med dagens New Age.  Man plukket litt fra ulike religiøse sammenhenger, bl.a. kristendommen, og formet sin egen tro og lære.  Derfor var det et viktig arbeid man gjorde da man samlet de bøkene som skulle bli vårt nye testamente. Det er ingen tvil om at de som fikk dette oppdraget av Herren, var ledet av Hans Ånd.  Deres arbeid skulle ikke bare være betydningsfullt for deres samtid, men for hele den kristne kirke for all ettertid.  

Kriterier for å bli med i Bibelen
Når de skulle avgjøre hvilke bøker som fikk være med i Det Nye Testamentet, så samlet de seg først om noen kriterier.  Hvis et skrift ikke innfridde disse kriteriene, ble det ikke med.  Noen av de viktigste kriteriene var:

1. Ånden i skriftet skulle være samme ånd som i Det Gamle Testamentet
2. Det skulle være tydelig at det er Herren som taler gjennom skriftet
3. Skriftets objekt måtte være Kristus, det skulle være Jesus-sentrert
4. Det skulle ha apostolsk opphav og ha en historisk moralsk effekt på dem som hadde brukt det. 
5. Det skulle også være bekreftet at alle kirkefedrene hadde brukt og akseptert skriftet som Guds ord.
6. Skriftet skulle heller ikke inneholde noe som man ikke kunne utlede av Det Gamle Testamentet.

Alle de skriftene vi har i dag i vårt nye testamente innfridde disse og et par kriterier til.  Prosessen med å samle skriftene pågikk over lang tid.  Den endelig anerkjennelsen og kanoniseringen av Det Nye Testamentet slik vi har det i dag, ble gjort i år 414.  Dermed bestod Bibelen av 66 skrifter, 39 i GT og 27 i NT.

De som falt utenfor
En rekke skrifter ble altså ikke med i Det Nye Testamente fordi de enten ble avslørt som falske, gnostiske eller rett og slett fordi de ikke infridde de kriteriene som Den Hellige Ånd hadde gitt dem som hadde fått oppdraget med å samle de siste skriftene til vår Bibel.  Noen av disse skriftene kaller vi nytestamentlige apokryfer.  Blant disse finner vi bl.a. Tomasevangeliet, som har sit utspring i gnostisk sammenheng.  Andre bøker var f.eks. Nasareerevangeliet, Paulus åpenbaring og Peters gjerninger m.fl. Mange av disse nytestamentlige apokryfene er også tilgjengelig for dem som ønsker å lese.  

Kanonske kirkefedre?
Diskusjonen om hvilke bøker som skal være med i Bibelen eller hvilke bøker som kan regnes som apokryfe eller pseudepigrafiske, dukker med jevne mellomrom opp.  Slik har det vært gjennom hele kirkehistorien.  Martin Luther ville f.eks. fjerne Jakobs brev fra Det Nye Testamentet.  Det mest vanlige er imidlertid at man gjerne vil legge til noen bøker. Blant de oldkirkelige tekstene som noen har ment var inspirerte tekster som burde vært med i Bibelen er skrifter fra kirkefedre bl.a. Klemensbrevene, Hermas' hyrden og Didakhe (De tolv apostlers lære).  Den etiopisk ortodokse kirken anerkjenner i dag Klemensbrevene og Hermas' hyrden som en del av deres Bibel. 

Et salig kaos
Skulle man overlate til de enkelte kirkesamfunn og generasjoners synsing og mening om hvilke bøker som burde være med i Bibelen, da ville vi fått et salig kaos.  Mennesker mener mangt og mye.  Noen liker ikke det som treffer dem i Bibelen, og vil fjerne eller tolke bort dette.  Andre blir begeistret over gamle skrifter som de mener burde vært med.  Med andre ord ville vi fått et salig kaos hvor Bibelen ble endret titt og ofte alt etter hva mennesker synes passet.  

Ikke menneskeverk
Jeg har stor tillit til at når Gud ville gi oss sitt ord for all ettertid, så overlot Han ikke mennesker til seg selv.  Det var ikke mennesker som plukket ut hvilke skrifter som skulle være med.  Det var Herren selv som stod bak dette.  Ved sin Ånd ledet Han mennesker til å sette opp de rette kriteriene, gav dem visdom til å velge de rette skriftene, og på den måten fikk vi en samlet Bibel. En Bibel som har velsignet og forvandlet mennesker.  En Bibel som har revolusjonert samfunn.  En Bibel hvor som viser vei og gir mennesker framtid og håp.

Les også:
Hvorfor er ikke apokryfene med i vår Bibel?

Hvorfor er ikke apokryfene med i vår Bibel?

Fra tid til annen dukker det opp mennesker eller bevegelser som stiller spørsmål ved utvalget av bøker i Bibelen.  De mener at noe er holdt skjult eller fjernet, enten av Den Katolske Kirke eller av andre.  Årsaken til dette, hevder man, er at det ikke passet med kirkens lære.  Men stemmer dette?  Hva er egentlig apokryfene?

Ordet "Apokryf" kommer av gresk og betyr "skjult".  Det finnes både gammeltestamentlige apokryfer og nytestamentlige apokryfer. Det er stor forskjell på kvaliteten mellom disse to grupper av apokryfe bøker.  Vanligvis er det de gammeltestamentlige apokryfene vi snakker om når vi omtaler de apokryfe bøker, men det finnes altså flere.

Den katolske Bibel
Å påstå at Den Katolske Kirke har fjernet disse bøkene er en urimelig påstand som avdekker stor mangel på kunnskap.  For de gammeltestamentlige apokryfer er tatt med i den katolske bibel.  Der finner du disse bøkene plassert mellom Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet.  Bakgrunnen for at katolikkene har tatt disse bøkene med i Bibelen er følgende:  Etter at Det Gamle Testamentet var samlet, anerkjent og over lengre tid hadde vært i bruk i jødisk sammenheng, ble det foretatt en oversettelse til gresk.  Denne oversettelsen kalles "Septuaginta".  Her la man til disse bøkene som vi i dag kaller gammeltestamentlige eller deutrokanoniske bøker.  Vi vet i dag ikke hvorfor dette ble gjort, men de anerkjennes ikke som autoritative skrifter av jødene.  Denne delen av Bibelen har vi jo i utgangspunktet felles med jødene.  Det var så tidlig som i oldkirken at disse skriftene gradvis ble akseptert av majoritetskirken som en del av Bibelens kanon.  Dette var en av de ting Martin Luther tok et oppgjør med under reformasjonen.  Han mente at disse bøkene var ikke-inspirerte, men likevel kunne være nyttig lesning.

Hvilke bøker?
Vi ser altså hvordan disse bøkene ikke var anerkjent i tidlig kristen tid, det vi kaller urkirken.  Men at dette var noe som gradvis fikk fotfeste først 3-4 generasjoner senere.  Bøkene er skrevet i perioden 200 f.Kr. til ca 100 e.Kr. Følgende bøker regnes med blant apokryfene i Den Katolske Bibel: Tobit, Judit, Den greske Esterboken, Visdommens bok, Sirak, Baruk (Jeremias brev), Tillegg til Daniels bok, første og andre Makkabeerbok.  I tillegg til disse er det flere som også inkluderer Manasses bønn, samt tredje og fjerde Esra.  De ortodokse kirkene har også med Salme 151 og tredje Makkabeerbok i sine bibler.  Alle disse bøkene er altså tilgjengelige.  Det Norske Bibelselskap har utgitt en egen bok med de gammeltestamentlige apokryfene.

Pseudepigrafiske bøker?
I tillegg til de apokryfe bøkene finnes det også andre bøker som har en bibelsk stil og som ofte skildrer hendelser som blir forbundet med personer i Bibelen. Vi kaller dette for pseudepigrafiske bøker. Blant disse bøkene finner vi f.eks. Enoks bøker og Jubileerboken.  Ordet pseudepigraf betyr egentlig "falskt skrift".  Dette fordi det er skrevet under falskt navn, og er heller ikke anerkjent verken som inspirerte tekster i Bibelen eller som et apokryft skrift. 

Hvorfor ikke?
Hvorfor kan vi ikke ta med de apokryfe skriftene i Bibelen?  Det skyldes først og fremst at disse ikke er med i den opprinnelige Bibelen, etter at denne ble samlet.  Det er skrifter som har blitt skrevet betydelig senere, og som aldri ble en del av den hebraiske Bibel.  I de tilfellene hvor bøkene bærer navn etter bibelske personer, vet vi sikkert at det ikke er skrevet av disse.  Man bruker da disse personene for å tillegge skriftet en autoritet det ikke har.  

Det er mange bøker og skrifter som har blitt til gjennom historien som kan være nyttig å lese, ja til og med oppbyggelig.  Også i dag skrives det mange oppbyggelige bøker.  Det betyr ikke at disse bør inkluderes i Bibelen. Bøkene vi finner i Det Gamle Testamentet i våre Bibler er de opprinnelige bøkene som også inkluderes i den hebraiske Bibel.  Å legge til andre skrifter bare fordi vi måtte mene at dette er gode bøker med oppbyggelig innhold, vil være i strid med Guds befalinger, 5. Mosebok 4:2, Ordspråkene 30:6 og Åpenbaringen 22:18-19. 

Les også:
Del 2: De nytestamentlige apokryfer

Oppdater deg selv om bibelsk nattverden

Nattverd praktiseres av alle kristne kirker.  Vanligvis en gang i måneden, men noen feirer nattverd oftere - andre skjeldnere.  Men hva er egentlig nattverden?  Hva feierer vi, og hvorfor?  

Jeg har skrevet et par artikler om hva nattverd er, og hva det ikke er.  Disse artiklene kan du lese her:

1. Hva er nattverd?
2. Hva nattverd ikke er 
3. Nattverd 

Vil du bli med på en vandring gjennom Hebreerbrevet?

Vil du bli med på en vandring gjennom en av Bibelens mest spennende bøker?  Over en periode på nesten to år, underviste jeg ukentlig fra Hebreerbrevet i Eben Eser, Otta.  Nå er denne undervisningen samlet mellom to permer.

Boken "En vandring gjennom Hebreerbrevet" har allerede blitt mottatt med interesse.  Det ble utgitt en prøveutgave i november 2019.  Men først nå i Januar 2020 kommer boken i hardcover med 420 sider.  Her er to tilbakemeldinger forlaget har fått:

"Jeg er en dame som bor i Osloområdet, og for en par uker siden fikk jeg tilsendt "En vandring gjennom Hebreerbrevet." Jeg har lest hver dag, - og det har gitt meg så meget. Det kjennes som at du skrev direkte til meg. Jeg ble døpt i en pinsemenighet på 80-tallet, - men falt fra og levde et liv i rus og elendighet. Jeg har nå levd som rusfri i ca 12 år, - og Jesus har vært min trøst. Likevel har det vært vanskelig å kjenne seg verdig fordi jeg gjorde mye galt i rus, - ikke minst måtte jeg prostituere meg for å få penger til dop. Etter å ha lest boken har jeg fått fred over at jeg er god nok for Jesus Kristus, - og blitt trøstet og ikke minst fått håp om at jeg er på veien til himmelen. Takket være Jesu offer og nåde. Tusen takk og Gud velsigne deg."  

"Takk for bøkene «Veien gjennom hebreerbrevet» Flott at vi får slike bøker i en tid hvor læren ikke er så viktig. Håper vi ser flere lignende temaer i tiden fremover."

 

Så håper jeg at du som leser dette vil bli med meg på vandringen gjennom denne viktige boken i Det Nye Testamente.   Les mer og bestill her!