lørdag 24. august 2024

Lutherbibelen av stor betydning

 

Her om dagen fikk jeg tilsendt Luthers bibeloversettelse med hans egne kommentarer. I et nyere opptrykk. Dette var en gave til bibelsamlingen fra en dame jeg ikke kjenner - Tusen takk.  Jeg har fått mange av biblene i gave.  Det setter jeg stor pris på.  Jeg hadde ikke klart å bygge opp en slik samling uten disse gavene.

Jeg har hatt mange bibelutstillinger i menigheter rundt om i øst, vest og sør - i lutherske kirker, baptistkirker, pinsemenigheter og en menighet som ikke er noe av dette :-)

Så til overskriften:  Luthers arbeid med å oversette Bibelen til et språk folk flest kunne lese, var et viktig arbeid.  Ekstra viktig var det for oss i Norden.  Lutherbibelen var ferdig på den tiden da reformasjonen kom til Skandinavia. Danskekongen, som var en personlig venn av Luther, innførte reformasjonen i Danmark, Norge, Island, Grønland og Færøyene som alle var en del av det dansk/norske riket. Ler mer om det her.  Mens svenskekongen nok hadde litt andre motiver for å nasjonalisere den katolske kirken i Sverige og etablere kirken som en nasjonal luthersk kirke.  Les mer om det her

Men i Skandinavia hadde vi ikke nødvendig kunnskap tilgjengelig for å oversette Bibelen til dansk og svensk på 1500-tallet.  Derfor ble de første bibelen oversatt nettopp fra den tyske Lutherbibelen.  Det var naturlig å bruke denne som kirkebibel da hele Skandinavia nå også hadde blitt lutherske nasjoner etter reformasjonen.  Den første svenske oversettelsen av lutherbibelen, var den første Bibel på nordisk språk og kom i 1541 og kalles Gustav Vasas bibel. I 1550 kom den første dansk/norske oversettelsen, som kalles Christian IIIs Bibel.  Begge disse kom i reviderte utgaver før man senere fikk oversettelser fra de originale hebraiske og greske grunntekstene.


fredag 9. august 2024

Den jødiske Bibel - Tanakh

 

Jødene og de kristne har mye til felles, blant annet Det Gamle Testamente - eller Tanakh, som det heter for jødene.   

Ordet "Tanakh" er det vi kaller et akronym.  Det er dannet av forbokstavene til de tre delene boken er satt sammen av: Toraen (loven), Neviim (profetene) og Ketuvim (skriftene).  Opprinnelig er dette skrevet i all hovedsak på hebraisk.

Utgaven du ser på bildet, er en vakkert metallbeslått og utsmykket utgave fra min bibelsamling.

Tanakh og Det Gamle Testamente

Ifølge rabbinske kilder ble den jødiske Bibel samlet og kanonisert så tidlig som rundt år 100 e.Kr,  Da hadde alle disse skriftene vært i allmenn bruk i jødisk sammenheng i lang tid allerede, men ikke blitt samlet i en enhet før dette.  Det fantes jo også en del andre skrifter, som var i bruk i jødiske kretser, som ikke ble med i den jødiske kanon.  Da den kristne Bibel skulle samles, var det gode argumenter for å følge det arbeidet som jødiske skriftlærde hadde gjort på det som ble vårt Gamle Testamente.  Så enkelt var det likevel ikke....

7 bøker for mye

Et par hundre år før jødene samlet Tanakh, kom det et ønske fra jøder i Egypt om at de jødiske tekstene skulle oversettes fra hebraisk til gresk.  Bakgrunnen for dette var rett og slett at mange jøder ikke forstod hebraisk, og gresk var på dette tidspunktet verdensspråket. Mellom år 200 og 100 f.Kr. forelå dermed disse skriftene oversatt til gresk i det som kalles "Septuaginta".  Og nå skal du få forklaringen på hvorfor den katolske Bibel har flere bøker enn vi har i vår Bibel: Siden man ikke hadde en jødisk kanon på dette tidspunktet, hadde oversetterne tatt med flere skrifter enn det som senere ble den anerkjente jødiske Bibel.  De syv
bøkene man hadde lagt til, er det vi i dag kjenner som "De deuterokanoniske bøker" også kalt "apokryfene".  Når Den Katolske Kirke senere skulle oversette Bibelen til latin, valgte man å oversette fra Septuaginta - som altså inneholdt 7 bøker mer, og var en oversettelse fra hebraisk.  Hadde man valgt å oversette fra de hebraiske tekstene som var blitt anerkjent som hellig skrift, ville den katolske Bibel blitt lik vår Bibel.  

Bør leses på hebraisk 

I jødisk tradisjon har det vært vanlig å tenke at Bibelen bør leses på hebraisk, men det har likevel blitt gjort noen oversettelser til andre språk.  Utgaven i min bibelsamling er tospråklig. Den har tekst både på hebraisk og engelsk.  Det gjør selvfølgelig teksten tilgjengelig for langt flere.  


torsdag 8. august 2024

Verdens første utkast til Det Nye Testamente

 

Prosessen med å samle skrifter som senere ble til vårt Nytestamente, startet tidlig.  Den første som laget en slik samling var Markion i år 144.  Denne samlingen avviker mye fra det som senere ble anerkjent som den kristne kirkes Bibel.

Markion ble leder for det som skulle bli en stor bevegelse, men han ble også meget omstridt.  Han var født ca år 85 e.Kr. i handelsbyen Sinop ved Svartehavet, hvor hans far var biskop.  Han kom fra en velstående familie.

Etter hvert ble han utstøtt fra sin lokale menighet, men fortsatte å forkynne. Bakgrunnen for eksklusjonen og senere Den Katolske Kirkes omtale av ham som kjetter, var sammensatt:

1. Han avskrev Det Gamle Testamentet og gudsbilde han oppfattet at det formidlet.  

2. Han tok opp i seg elementer fra den religiøse bevegelsen som gikk under navnet "Gnostisismen".

3. Han mente at Jesus ikke var Gud

4. Han snakket om to guder: Skaperguden (demiurgen) og den kjærlige Gud, som var far til Jesus.

Alt dette skapte og skaper et skille i møte med alle andre varianter av kristen tro.  Men han var likevel en viktig skikkelse i de første århundrene på grunn av hans arbeid med å samle en "kanon" - den samling av bøker som regnes som fullstendig, tilstrekkelig og ekte.

Markions Nytestamente

Det Nytestamentet Markion samlet finnes i min bibelsamling i en engelsk utgave.  Den inneholder kun skrifter som Markion mente hadde sitt opphav hos Paulus. Boken inneholder ett evangelium (slik Markion mente det ble åpenbart for Paulus) og ti Paulus brever.  Ett av disse er Paulus brev til Laodikea, som vi ikke kjenner fra noe annet hold, og som heller ikke er anerkjent som en del av bibelen hos noe annet kirkesamfunn.

Et viktig arbeid - Hvorfor?

Når Markions samling av skrifter avviker så mye fra det som ble vårt Nytestamente, hvorfor er da hans arbeid så viktig?  Jo, fordi det var starten på det arbeidet som skulle føre til samlingen av vår Bibel med 66 bøker.  Etter at Markion lanserte sitt arbeid, førte det til at også andre så behovet for en samling av autoritative, anerkjente skrifter som skulle utgjøre de kristnes hellige skrifter.  Hvordan man valgte skrifter gjennom lang tid, har jeg skrevet om tidligere.  Det viktigste elementet i samlingen av Det Nye Testamentet var Den Hellige Ånds ledelse.  

Markion og Montanus

En annen leder som også skulle få betydning for samlingen av NT var Montanus.  I motsetning til Markion ville han ikke begrense de hellige skrifter til bestemte bøker, men inkludere profetier som han og andre ledere i montanismen mente å ha fått.  Med disse ytterpunktene som utgjorde store bevegelser i antall etterfølgere, så ble det viktig med en avklaring om hva som skulle være den kristne Bibel.  Dette satte med andre ord fart på arbeidet. 

Det endelige resultat

Hvordan det gikk til slutt vet vi. Når det gjelder Det Nye Testamente, er alle kristne kirker og menigheter enige om at det er de 27 bøkene vi har i dag.  Når det gjelder Det Gamle Testamente er det uenighet. Vår Bibel har 39 bøker i GT, mens den katolske Bibel har syv flere.  Den ortodokse bibel har også noen andre skrifter i GT enn vi har i vår Bibel.  Men her følger vi den jødiske tradisjonen.  I følge rabbinsk tradisjon ble den jødiske Bibel (GT) kanonisert ca år 100 e.Kr. Selv om den jødiske Bibel (Tanakh) er inndelt litt annerledes enn vårt GT, er innholdet det samme.  Se gjerne innlegget om "Den jødiske Bibel - Tanakh"



lørdag 20. juli 2024

Når man ikke forstår hva antisemittisme er

Du har sikkert fått med deg at Israels utenriksminister ikke ønsker å møte vår norske utenriksminister, Espen Barth Eide.  Det er gode grunner til det, men de grunnene forstår verken Barth Eide eller vår statsminister, hvorfor?

Når antisemittismen har blitt så "mainstream" i Norge at man ikke forstår at det er antisemittisme og/eller antisionisme man forfekter, da har vi nådd et foreløpig politisk bunnpunkt.

Regjeringsmedlemmet fra Israel sa at "vi har nok antisemitter på Gaza, så vi trenger ikke flere!" Det er selvfølgelig satt på spissen, og i frustrasjon over Barth Eides og Norges oppførsel og uttalelser gjennom måneder og år.  Og istedet for å søke å forstå hva en slik spisset uttalelse bunner i, så angriper man og sier at Israel hele tiden, i tide og utide beskylder andre for antisemittisme.  Ja, nettopp.  Hvorfor?  Fordi antisemittismen er sterkt økende over hele Europa, Norge inkludert.  Men det ser ikke de som står på motsatt side av Israels utenriksminister.  

Mulig Barth Edie heller ikke forstår hvilken situasjon Israel befinner seg i akkurat nå.  Krigen mot Hamas pågår, det har han forstått - uten å forstå Israels situasjon.  Det er betydelige angrep også i nord, fra Hizbollah.  Mulig det blir en større konflikt der med en mye farlige fiende for Israel enn Hamas.  Så har Iran allerede angrepet Israel direkte, men nå har også Hutumilitsen fra Jemen engasjert seg og bombet i Tel Aviv.  Israel står midt oppe i en eksistensiell krig.  Mulig Barth Eide ikke har forstått det?

Hvor var den norske regjerningen da:

1. Det ble ropt i demonstrasjonstog i Norge "Ingen sionister i våre gater"?  Ingen ble straffet for denne ekstreme hatefulle ytringen, som var et ekko fra 30-tallet i Europa. Sionister er de som mener at jødene har rett til en egen stat i Midtøsten innenfor trygge grenser.  De fleste jøder har dette standpunktet, men også mange andre - meg selv inkludert.  Jeg er altså uønsket i Norges gater av demonstrantene som har demonstrert i flere norske byer.  Den norske regjerning har ikke gjort noe med dette, eller innskjerpet for politiet at slike hatefulle ytringer skal straffes.

2. Det ropes igjen og igjen i tilsvarende demonstrasjoner "Fra elven til havet, Palestina skal bli fri!"  Som regel ropes dette slagordet fra Hamas på engelsk.  Hvem er det som oppholder seg mellom elven (Jordanelven) og havet?  Jo, det er den jødiske nasjonen.  Det er en kjent oppfatning blant "palestinavenner" at jødene bør bort fra landet som heter Israel.  Det skal være arabisk (dagens palestinere er arabere).  Jeg har ikke hørt Barth Eide eller regjeringsmedlemmer kommentere dette, og gi beskjed om at slik jødehat/Israelhat ikke er akseptabelt.

3. Da jødiske kvinner hadde fått tillatelse til å delta i 8. mai toget, så ble de likevel nektet deltagelse.  De ønsket å uttrykke sin medfølelse med de kvinner som hadde blitt utsatt for overgrep og voldtekt 7. oktober 2023.  Men det fikk de ikke lov til. Var det fordi de var jøder, eller fordi ofrene var jøder?  Dagens regjerning har jo meget god kontakt med arrangørene for 8. mai arrangementet.  De kunne tatt tydelig stilling for disse kvinnene, og mot en slik diskriminering av jøder.  Men ...

4. Da det skulle være en markering mot antisemittisme i Stavanger. Kun to politifolk var på plass for å beskytte de som deltok i den lovlige markeringen.  En stor gruppe demonstranter møtte opp for å vise sin avsky mot dem som ikke liker antisemittisme.  En eldre dame ble truffet av stein, fra steinkastene antisemitter.  Politiet beklaget i ettertid at de ikke hadde hatt flere folk der, men hvor er regjeringens tydelig markering av at slik oppførsel godtar vi ikke.  Det var da de skulle sagt at vi ikke er antisemitter, og straffet både steinkastingen og hatytringen.

5. Når man så gjerne vil opptre som fredsnasjon, hvor er regjerningen da?  Jo, da bygger de sine uttalelser på informasjon fra terrorgruppen Hamas, som angrep Israel så brutalt, og som gjennom krigen i ettertid har fortsatt å sende raketter mot Israel. Man velger altså å se bort fra den informasjon som er gitt av Israel om den pågående konflikten med Hamas.  Man bruker veldig sterke ord mot Israel, og blir furten når Israel ikke ser noe poeng i dagens situasjon å møte Norges utenriksminister.

6. Etter som den ene påstanden etter den andre er blitt dokumentert som feilinformasjon fra Hamas, så har ikke Barth Eide eller hans kamerater i regjerningen beklaget de mange harde utsagn mot Israel.  Man kommer bare med nye, som også er basert på terrororganisasjonen Hamas sin informasjon.  

7. Hva da med Israels landegrenser?  Allerede er landet kun en brøkdel av det området som skulle vært jødisk nasjonalhjem etter første verdenskrig.  Landet Jordan ble utskilt for de arabiske stammene i området.  Området fra Jordanelven og ut til havet, skulle etter dette være jødisk nasjonalhjem.  Men ingen har ment at det kun skulle bo jøder der.  Men nå har Norge stemt i FN for at man skal opprette en ny stat i Israel.  På toppen av det hele skal denne staten være jøderen, det skal ikke bo jøder der, men den folkegruppen som stadig angriper Israel med raketter og terror - de skal ha dette landet.  Så forstår ikke Barth Eide at det er et problem?

Jeg har ikke problem med å se at den politikk som føres i Norge når det gjelder jøder her i landet, i Israel, og uttalelser som kommer om både nasjonen Israel og manglende respekt for Israels statsminister, regjerning og folkevalgte, har en antisemittisk og antisionistisk bunn.  Men jeg har aldri hørt en person si at han er en antisemitt.  En slik selverkjennelse kan man nok se langt etter.  Men vi som ser hva som skjer, hører det som blir sagt og det som ikke blir sagt, vi forstår hva som ligger i bunnen for både holdninger, politikk og avstemningene i FN.  

Er jeg optimist for fremtiden?  Dessverre, nei!

(Bildet: Stortinget.no)

SISTE NYTT

Både utenriksministeren og statsministeren uttrykker i dag 8.8.2024 overraskelse over at Israel har besluttet både å trekke tilbake den diplomatiske statusen til norske representanter i de såkalte palestinske områder (totalt 8 personer). De kaller det en ekstrem handling og lover reaksjoner fra Norge.  Det var voldsomt, og viser to ting: De har fortsatt ikke forstått hvordan anerkjennelsen av en ny palestina-arabisk stat på Israelsk jord blir oppfattet av Israel.  De har heller ikke forstått at hva Norge skulle ha av reaksjonsmuligheter så spiller det ingen rolle.  Norge oppleves som det mest israelfiendtlige landet i Europa, sett med israelske øyne.

Men dette er ikke det eneste som har skjedd.  Norge har også mistet sin rolle når det gjelder å formidle økonomiske bidrag mellom Israel og palestina-arabiske myndigheter. 

PS. Israel har ikke lengre noen ambassadør i Norge. Han ble hjemkalt dagen etter at Norge anerkjente opprettelsen av en palestina-arabisk stat på israelsk jord. 

fredag 12. juli 2024

En trygg tro

 

6.-8. september 2024 arrangerer Frihet Misjon en undervisningshelg med tema "Trygg tro".  Her blir det undervisning, sang og fellesskap.  Fred Vidar Tveter har ansvaret for sang og musikk, jeg har ansvar for undervisningen, og Even Valderhaug for morgenandakten.

Alle som deltar på helgen får også tilbud om boken "Bevart i all evighet" som tar for seg samme tema som undervisningen denne helgen. 

Det har vært en del usunn forkynnelse, som har skapt usikkerhet og utrygghet i forhold til frelsen.  Denne helgen vil jeg fra ulike synvinkler (historier fra Bibelen) vise hva bibelen sier om vår frelse, og hvordan vi kan bli bevart i det Jesus har gjort for oss i all evighet.  

Når dette skrives har vi fortsatt et par ledige rom - hvis du har lyst til å være med oss denne helgen.  Prisen er 1.890,- og det inkluderer alt: Overnatting fra fredag til søndag, mat og program.  Ta kontakt med meg hvis du er interessert.  Du kan enten sende epost til ulfml(a)online.no eller ringe 40 21 17 17.  

onsdag 3. juli 2024

Undervisning om endetiden

Til høsten skal jeg ha fem undervisningskvelder om endetiden i Baptistkirken Betel, Lillesand.

Det blir totalt fem samlinger, alle på onsdagskvelder kl. 19.00.  Første samling blir 11.9. og da vil vi først ta en gjennomgang av de fire hovedteoriene om endetiden.  Deretter vil vi fortsette med bibelundervisning om hva Bibelen sier om det som skal skje i de siste tider.  Samlingene er åpne for alle som har lyst og anledning til å komme.  Det er gratis, men gi gjerne noen kroner i kollekt.  

Dette er datoene for undervisningen (alle er onsdager): 11.9., 18.9., 2.10.,16.10., 23.10.
 

tirsdag 2. april 2024

Overraskende stahet blant kristne?

 

Jeg har lagt merke til en sak - nemlig at flere av dem som sier at Bibelen skal være eneste rettesnor for hva de tror og lærer, likevel ikke er villig til å endre tro og lære når de ser at Bibelen faktisk sier noe annet enn det de har trodd.

Skriver jeg nå om vanlig uenighet om hvordan bibelvers og sammenhenger skal tolkes?  Nei, det gjør jeg ikke.  Det er helt naturlig at vi kristne ser litt ulikt på en del ting.  Selv om vi alle har mottatt Den Hellige Ånd som hjelper oss og veileder oss også når vi leser Bibelen, så tar vi med oss både våre erfaringer og det vi har lært tidligere når vi tolker Bibelen.  Noen ganger kan vi også innrømme hverandre en mulighet for å tolke Bibelen ulikt.  Av og til er det flere mulige tolkninger.  Det er altså ikke dette jeg skriver om.

Det jeg tenker på i dag er når Bibelen er helt tydelig i et spørsmål, og man kan dokumentere tro og lære med både en rekke skriftsteder, men også med summen av Guds ord (for enkeltvers må ses i sammenheng med hele Guds ord).  Selv om en person innrømmer at det de har trodd tidligere ser ut for å være noe annet enn det Bibelen faktisk sier - så fortsetter man som før.  

Jeg er klar over at jeg sikkert oppfattes litt uklar, siden jeg ikke løfter fram konkrete eksempler.  Da ville diskusjonen vært i full gang, og det var ikke mitt poeng i dag.  Det får bli en annen gang.  Det jeg ønsker å peke på i dag, er at vi noen ganger fortsetter i gamle spor selv om vi vet, eller burde vite, at Bibelen sier noe annet.  Dette til tross for at man sier at man har Bibelen som eneste rettesnor for tro og lære.  

Så min appell er rett og slett å ta konsekvensen av det vi ser i Skriften.  Det er ikke noe nederlag å innrømme at vi ikke alltid har hatt rett i vår forståelse av lære. Det er et sunnhetstegn om vi kan skifte mening basert på Bibelen.  Og: Ingen av oss sitter med den hele og fulle oversikt over alt og alle.  Det er det bare Gud som gjør.  

Kan det også hende at vi faktisk har et ansvar for å søke inn i Guds ord for å justere vår tro mest mulig etter Skriften - slik vi ser det og har fått det åpenbart?


mandag 25. mars 2024

Bibeloversetter ble brent på bålet

I år fikk jeg tak i en faksimile av et av de mest historiske Nytestamentene på engelsk.  Det er William Tyndales Nytestamentet fra 1525.

Tyndale søkte biskopen om å få tillatelse til å oversette Bibelen, noe han fikk avslag på.  Biskopen ble en sterk motstander av dette oversettelsesarbeidet, og fikk flere at hans bibeldeler brent.

På grunn av forfølgelse, dro Tyndale til Tyskland en periode for å fullføre arbeidet med Det Nye Testamentet.  Her fikk han også trykt sitt Nytestamente og smuglet det over til England. Dette var den første oversettelsen av Det Nye Testamente fra gresk til engelsk, og ble et viktig bidrag for senere oversettelser.  

Dette arbeidet skulle imidlertid koste ham livet.  Han ble forrådt av en av sine egne medarbeidere.  Så ble han arrestert, bundet til en påle, kvelt og deretter brent på bålet i 1526.  Men hans oversettelsesarbeid skulle få år senere også oppnå anerkjennelse i hans hjemland.


lørdag 9. mars 2024

Bibel for kroningen av en konge

Helt siden William III og Mary II ble innsatt som monarker (i fellesskap) i Storbritannia i 1689, har man produsert egne kroningsbibler ved innsettelse av monarker i Storbritannia. 

Alle disse biblene har vært en utgave av den kjente engelske King James Bibelen, som ble til under King James' (eller kong Jakob på norsk) regjeringstid.  Oversettelsesarbeidet begynte i 1604 og førsteutgaven av King James Bibelen forelå i år 1611, og har siden det vært den mest brukte Bibel i de engelsktalende land.  

I dag mottok jeg kroningsbibelen som er utgitt i forbindelse
med kroningen av kong 
Charles III.  Han ble konge 8. september 2022, da hans mor dronning Elisabeth II døde, men kroningen fant sted først 6. mai 2023.  Det er altså i denne forbindelse at det ble utgitt en egen kroningsbibel til Charles III og Camilla.

Et spennende tilskudd til min bibelsamling.


fredag 23. februar 2024

Lese og gi tilbakemelding på nytt NT ?

 

Kan du tenke deg å være med i et panel på 20 personer som skal lese gjennom en prøveutgave av Det Nye Testamente, og komme med kommentarer og innspill før endelig utgivelse?

Prøveutgaven består av to deler. Den første foreligger allerede 15. Mars 2024 og inneholder 18 av NTs 27 bøker. Prøveutgaven koster kr 298,- + frakt. Da får man også et skriv med noen retningslinjer for hva utgiveren ønsker tilbakemeldinger på. Utgiver ønsker innspill fra bibellesere i ulike aldersgrupper, derfor ønskes det at man oppgir alder.

Er du interessert? Send epost med navn, adresse og alder til post@frihet.no
Dersom flere enn 20 melder seg, velger utgiver blant de som tar kontakt.


tirsdag 6. februar 2024

Bibelen og det samiske språket

Nesten hundre år før den første helnorske Bibelen, fantes det en Bibel oversatt til et samisk språk. Og det skulle komme enda en samisk Bibel før den norske. Men den som oversatte den siste av disse to, satt med dødsdom på Akershus.
De første nordiske Biblene kom allerede på 1500-tallet i forbindelse med reformasjonen. Da fikk både Sverige, Danmark og Island bibeloversettelse på sitt eget språk. På 1600-tallet ble Bibelen oversatt til finsk, da begynte også oversettelsen til flere samiske språk.
Tornesamisk
De forskjellige samiske dialektene er så ulike at vi kaller dem gjerne for språk. Det er heller ikke slik at en samisk dialekt er forståelig for samer som benytter en annen dialekt. Det mest korrekte er derfor å kalle det forskjellige språk.
De første arbeidene med å oversette til samisk skjedde allerede på 1600-tallet. Noen mindre bibelavsnitt ble utgitt allerede i 1619. I 1648 ble det utgitt en bok på tornesamisk som inneholdt deler av både Det Nye og Det Gamle Testamente, i tillegg til bønner, salmer og Luthers lille katekisme. Men noen hel Bibel var det altså ikke.
Umesamisk
En tilsvarende bok ble også utgitt på Umesamisk i 1649, men her fortsatte oversettelsesarbeidet. Det skulle ta litt tid, men i 1755 kom hele Det Nye Testamente på umesamisk. Den første hele Bibel på samisk kunne man presentere i år 1811 på umesamisk. Da avslørte Det Brittiske og Utenlandske Bibelselskap sin mangel på kunnskap om samisk språk og kultur. De fikk nemlig tillatelse til å trykke opp 5.000 eksemplarer av Det Nye Testamente fra denne Bibelen. Disse var ment for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Problemet var imidlertid at de var uleselige for de mange samer som ikke snakket og leste umesamisk.
Nordsamisk
Den største språkgruppen blant samene er de som benytter nordsamisk. Også for disse samene begynte oversettelsesarbeidet så smått på 1600-tallet. Selv om det hele tiden var en forståelse av at samene måtte få en Bibel på sitt eget språk, var først på 1800-tallet, etter etableringen av Det Norske Bibelselskap i 1816, at arbeidet virkelig skulle komme i gang. Mye av de tidlige arbeidene med samiske oversettelser hadde aldri blitt trykt, men i 1840 kom det første nordsamiske Nytestamente. Når dette skulle revideres og man skulle arbeide videre med å få ut hele Bibelen, ble lektor i samisk og finsk, Jens Andreas Friis spurt om å lede arbeidet. Han forstod raskt at han måtte ha med seg en oversetter som hadde samisk som morsmål. Det ble Lars Hætta fra Kautokeino. Han hadde blitt med i den læstadianske vekkelsen, og hadde blitt anklaget for å være en av lederne i Kautokeino-opprøret. For dette hadde han blitt dømt til døden, og satt fanget på Akershus.
Mens Hætta satt og ventet på at dommen skulle bli effektuert begynte han arbeidet med å oversette Det Nye Testamente på nytt. Dommen mot ham ble etter hvert omgjort til livsvarig fengsel. Det er lite tvil om at Friis og oversettelsesarbeidet var medvirkende til at dommen også senere ble omgjort til benådning, og Hætta flyttet hjem til Kautokeino i 1867. Hans Nytestamente ble trykket syv år etter frigivelsen. Men arbeidet var ikke fullført, så Hætta fortsatte med å oversette Det Gamle Testamente. Hans oversettelsesarbeid var fullført i 1876, men ble ikke trykket umiddelbart. Det Norske Bibelselskap ba han også om å oversette de apokryfe bøkene, noe han gjorde i perioden 1881 til 1885. Først i 1895 ble Bibelen på nordsamisk trykket. Lars Hætta fikk så vidt oppleve at hans livsverk ble publisert, siden han døde året etter. Det var Norsk Finnemisjon, nå Norges Samemisjon, som finansierte utgivelsen. Førsteopplaget var på 1150 eksemplarer. Man kan si at Norges Samemisjon ble opprettet for dette formålet.
Denne Bibelen er den første hele Bibel som er oversatt i Norge, og kom ut før den første helnorske Bibel i 1904. De Bibelen som hadde blitt utgitt i Norge før dette var enten danske eller bearbeidet dansk. Fram til ny nordsamisk Bibel ble lansert av Bibelselskapet i 2019, var Bibelen fra 1895 den eneste hele Bibel på nordsamisk.
Andre samiske språk
Det finnes som nevnt flere ulike språk og dialekter på samisk, og flere av dem har fått deler av Bibelen oversatt. I 1903 kom Det Nye Testamente på lulesamisk. Det arbeides i dag med en ny oversettelse av Nytestamentet som er beregnet utgitt i løpet av 2020-tallet.
Sørsamisk har i manges øyne hatt for liten oppmerksomhet i oversettelsesarbeidet. Men i dag pågår det et viktig arbeid av prest og sørsame Bierna Bientie. I 1993 kom Markusevangeliet på sørsamisk. I 2013 ble flere bibeldeler presentert, og i 2022 ble det utgitt en samling som inneholder Johannes evangelium, Johannes brever og 1. Korinterbrev. Det er usikkert når man kan forvente hele Det Nye Testamente.
I Finland og Russland har det også blitt utgitt deler av Bibelen på samiske språk. Utsjokdialekten fikk Matteusevangeliet i år 1825. Matteusevangeliet ble også utgitt på Kildin- og Akkalasamisk i 1878. Den første oversettelsen til skoltesamisk var også Matteusevangeliet, og kom ut i 1894.

(Denne artikkelen skrev jeg for bladet "Samenes venn" nr 4/2023)

lørdag 25. november 2023

En skatt i skatten

Da jeg tidligere i høst fikk med meg hjem fra Stockholm Gustav Vasas Bibel fra 1541, følte jeg at jeg hadde fått en skatt.  Nå viser det seg at i denne skatten, finnes det enda en skatt. NY VENDING I SAKEN, se nederst.

Den aller første Bibel på Nordisk språk er den svenske Gustav Vasas Bibel fra 1541.  Jeg har skrevet om den tidligere.  Klikk her og les.

Jeg har selvfølgelig bladd i den, og sett at det både står hvem Bibelen har tilhørt.  Det er en
familie som bodde i Stockholm. Jeg har også sett en annen tekst og bilde av en mann som leser fra Bibelen.  Jeg har ikke grublet så mye på dette, men bare tenkt at de som eide Bibelen har hatt et eller annet arrangement.  Men nå har jeg lest teksten og sett nærmere på bildet.  Det viser seg at dette er en skatt i skatten.

Akkurat denne Bibelen, som nå er i mitt eie,
ble brukt da svenskene feiret 400-års jubileum for den første svenske Bibel i 1941.  Da stod domprost Bengt Olof "Olle" Nystedt (1888 - 1974) å leste fra denne på Skansen i Stockholm. Det er fantastisk at dette er dokumentert både med tekst og med bilde i Bibelen.  

Dette betyr at denne utgaven av Gudstav Vasas Bibel ikke bare er en av de originale utgavene fra 1541, men at det også var denne som ble brukt og lest fra under 400 års markeringen i Stockholm. 

OPPDATERING: Torsdag 14.3.24 ringer det på døren ca kl 8:30.  Utenfor står det tre politifolk - en fra Sverige og to fra Norge.  De viser en ransakingsordre og spør om å komme inn.  De har fått tips om at jeg har kjøpt en Bibel i Stockholm som var stjålet.  De får selvfølgelig Bibelen, som var nedpakket i eske for å tas med dagen etter til en bibelutstilling på Stord.  Det viser seg altså at han som solgte Bibelen, og som hadde en god forklaring på hvorfor han hadde den, ikke hadde rent mel i posen.  Jeg hadde blitt lurt av en kar som hadde brutt seg inn hos den egentlige eieren og stjålet Bibelen.  Jeg har derfor selvfølgelig levert fra meg Bibelen, og den er nå på vei til rette eier.  Selv om jeg gjerne skulle hatt denne i min samling, så vil jeg ikke ha tyvegods.  Godt at den derfor vender tilbake til han som er den rettmessige eier av Bibelen.

søndag 8. oktober 2023

Hvorfor kom krigen nå?

KOMMENTAR: Når dette skrives har krigen i Israel vart i over ett døgn. Hamas har angrepet Israel både fra luften, via sjøveien og på bakken.  Vi har sett bildene på nyhetssendingene, og hørt vitnesbyrd fra dem som står midt i krigens grusomheter.

Noen spør: Hvorfor kom angrepet nå? 

1. Fredsavtalen

Et poeng som er nevnt er fredsavtalen som Israel og Saudi-Arabia forhandler om. Dette er noe Hamas frykter. Men Israels erkefiende, Iran, frykter dette enda mer. De er hovedsponsor for terrorregimet til Hamas på Gaza. Det er med iranske raketter og våpen Israel nå angripes, enten det fra fra Hamas i sør eller Hisbolla i nord. 

2. Krigen i Ukraina?

Et poeng som jeg ikke har hørt andre løfte fram er krigen i Ukraina. For Iran har kanskje sin viktigste samarbeidspartner i Russland. Det er dokumentert at Russland også bruker iranske våpen i krigen mot Ukraina. Men hvorfor har Russland interesse av krigen i Israel? Det er minst to sider av dette. 

A) Verdens oppmerksomhet: Det første er å få flyttet verdens oppmerksomhet bort fra Russlands overgrep og krig mot sitt broderfolk i Ukraina. 

B) Økonomi: Det andre er økonomi. Russland har selvfølgelig fått med seg at flere land nå har indre diskusjoner om den økonomiske støtten til Ukraina. Dette er en diskusjon som har vært spesielt synlig hos Ukrainas hovedsponsor, USA. Israel er enda viktigere for USA enn Ukraina. Hvis amerikanernes oppmerksomhet og økonomiske bidrag nå i større grad vil gå i retning av Israel, vil det ha stor betydning for Russlands kamp i Ukraina. Det er all grunn til å tro at Hamas derfor ikke bare har støtte fra Iran, men også fra Russland.  

Det er alltid storpolitikk når det skjer dramatiske ting i Midtøsten.

FORSONING:

Når krigen en dag er over, vil forsoningsarbeidet mellom jøder og arabere være enda viktigere enn noen gang.  Frihet Misjon støtter økonomisk et slik arbeid i Israel.  Vil du være med å gi et bidrag til dette?  Da kan du vippse til Frihet Misjon på 659554 eller bankkonto 0535.39.44071.


VIDERE UTVIKLING:

Det blir stadig tydeligere at Russland har en rolle i dette.  Nå har Russlands utenriksminister hatt møte med Den Arabiske Liga - og det meldes at Putin skal møte palestina-arabernes leder Abu Masen (Abbas).

torsdag 28. september 2023

Den første Bibel på nordisk språk

 

Et glimt fra min bibelsamling 27: Den første Bibelen på nordisk språk var Gustav Vasas Bibel fra 1541.  September 2023 var jeg så heldig at jeg fikk skaffet meg et eksemplar.  Denne Bibelen er restaurert, omslaget er vakkert laget og av nyere dato, men innmaten er original fra 1541.

Historien til denne svenske Bibelen er litt annerledes enn mange andre oversettelser av Bibelen, og er knyttet til nasjonaliseringen av den katolske kirken i Sverige.

En misfornøyd konge

Det er viktig å huske at alle kirker i Skandinavia ved inngangen av 1500-tallet var katolske kirker, underlagt paven i Rom.  Det er ikke dette som gjorde svenskekongen misfornøyd, men danskekongens innflytelse i Kalmar-unionen.  Sverige, Danmark og Norge var på denne tiden i union, og kongen i Sverige mente at danskekongen hadde for mye makt i denne unionen.  Derfor gikk han til krig mot Danmark. 

Et pengeproblem

Som alle vet - krig koster penger.  Og det koster mer penger enn svenskekongen var i besittelse av.  Derfor lånte han penger fra adelen i Lübeck.  Da krigen var over måtte jo dette betales tilbake, og hvor fantes det penger og verdier?  Kirken!  Gudstav Vasa nasjonaliserte derfor kirken i Sverige, og la den under kongen.  Han tok kirkesølv og eiendommer og solgte dette.  Da gjelden var betalt, var det en god slump penger igjen.  Hva gjorde han med dette?  Jo, han beholdt det selv.  

Ikke katolsk, men svensk kirke

Etter dette var ikke lengre kirkene i Sverige katolske.  Reformasjonen ble brukt som argument, og kirken skulle nå være en nasjonal luthersk kirke under kongen.  Det var egentlig ikke noen stor gruppering av lutheranere som kjempet for reformasjon i Sverige, men slik ble det altså likevel.  Denne bakgrunnen for reformasjonen i Sverige er nok også årsak til at man i motsetning til Danmark og Norge fortsatt har en del katolske elementer som bl.a. erkebiskop og markering av helgendager.  

En ny Bibel

Bibelen som ble brukt i kirkene da de var katolske, var naturlig nok den latinske Vulgata. Nå som svenskekirken hadde blitt løsrevet fra "moderkirken" tok kongen også initiativ til å få Bibelen oversatt til svensk.  Når Sverige nå hadde fått sin nasjonale kirke, burde de også ha en nasjonal Bibel.  På denne tiden forelå allerede Luthers oversettelse av Bibelen til tysk, og dette ble utgangspunktet for oversetterne til svensk.  I all hovedsak fulgte den første Bibelen til et nordisk språk den tyske Lutherbibelen. Bibelen fikk sitt navn etter kongen: Gustav Vasas Bibel (han hadde selvfølgelig ikke noe med selve oversettelsesarbeidet å gjøre). Den kom 9 år før den danske Christian IIIs Bibel kom i 1550 som var den andre Bibelen på nordisk språk. 

onsdag 6. september 2023

En kirke eller flere kirker ?

Det Norske Baptistsamfunn har fått mye (og velfortjent) mediedekning for sitt landsmøte første helgen i september. Men en sak har nærmest passert i stillhet, kun som en informasjonssak i media.

Først av alt vil jeg si at kirkesamfunnets behandling av homofilisaken er omtalt i en annen artikkel.  Denne artikkelen handler om hovedstyrets innstilling og har en oppdatering nederst om resultatet. 

Det som har forbigått i stillhet i media er navneskifte.  Et navn forteller noe om hva en kirkefamilie er eller ønsker å være.  Dagens navn "Det Norske Baptistsamfunn" uttrykker at det er et samfunn av baptister i Norge.  Ikke alle baptistkirker er med i dette samfunnet, men det består i dag av 104 kirker.

Det er en kjent sak at det har vært ulike syn innad i Baptistsamfunnet på i hvilken grad landsmøtevedtak skal være bindende for de lokale kirkene.  Den samme uenigheten finnes i hvilken rolle de sentralt ansatte og hovedstyret skal ha i forhold til medlemskirkene.

Den lokale menighetens selvstendighet har vært en sentral del av baptistenes teologi.  Det er medlemmene i den lokale menigheten som har all myndighet for sin menighet.  Ingen utenfra har noen formell autoritet i den lokale kirken.

For en tid tilbake kom det et forslag om å skifte navn på Det Norske Baptistsamfunn til Baptistkirken i Norge.  Første gang dette var oppe til diskusjon ble det avvist av landsmøte med begrunnelsen at det ikke var en baptistkirke i Norge.  Det måtte i tilfelle hete "Baptistkirkene i Norge". Man valgte å beholde Det Norske Baptistsamfunn som navn på samarbeidsorganet for de fleste baptistkirkene i Norge.

Under dette årets landsmøte kom saken opp igjen, og da ble det vedtatt at fra nyttår heter kirkesamfunnet "Baptistkirken Norge".  Dette er en språklig seier for dem som har ønsket et sterkere sentralstyrt kirkesamfunn.  For språklig betraktes nå medlemskirkene som en kirke - ikke 104.  Selv om det neppe skjer store endringer over natten, vil dette være med å forme hvordan man tenker på sikt om fellesskapet av baptistkirker i Norge.  Språk skaper holdninger.

For dem som ikke tilhører en baptistkirke og som ser dette utenfra, vil man nok dessuten lett oppfatte navnet som en betegnelse på alle baptistkirkene i Norge. Men "Baptistkirken Norge" omfatter ikke de frittstående baptistkirkene som f.eks. Den Internasjonale Baptistkirken i Bærum, Faith Baptist Church på Jæren eller Lillesand Baptistmenighet på Sørlandet.  

Illustrasjonsfoto: Raufoss Baptistkirke

Klikk her og få opp andre artikler om Det Norske Baptistsamfunn

onsdag 30. august 2023

Fredrik IIs Bibel fra 1589

Et glimt fra min bibelsamling 26: Den andre Bibelen som ble utgitt i Danmark/Norge, var Kong Fredrik IIs Bibel fra 1589.  I dag fikk jeg denne i bursdagspresang fra familien. Hurra :-)

Til forskjell fra Christian IIIs Bibel som kom i 1550, har denne Bibelen nå to spalter. Men vers får ikke de dansk/norske biblene før den tredje Bibelen blir utgitt i 1632/33 - Christian IVs Bibel.  

Det finnes svært få av disse tre første biblene i privat eie. Så vidt man vet, finnes det kun 180 eksemplarer igjen av denne Bibelen. Denne har en liten skade på de første sidene, men er restaurert. Den har metallbeslag, men mangler bildet av kongen - slik noen av disse biblene har. 

PS.  Kong Fredrik IIs datter, ble gift med den mer kjente King James av England (først i Skottland).  Hans Bibel fra 1611 har erobret en hel verden, og helt fram til i dag er dette den mest brukte Bibel i engelsktalende land.

onsdag 2. august 2023

Christian IVs Bibel fra 1633

Et glimt fra min bibelsamling 25: I dag fikk jeg et nytt verdifullt tilskudd til bibelsamlingen.  Christian IV (Christian kvart), som blant annet har byene Kristiansand og Kristiansund oppkalt etter seg, fikk utgitt en Bibel i 1632/33.  Den er nå en del av bibelsamlingen.

Christian IV var svoger til King James i England, og var nok delvis inspirert av ham da han besluttet å få laget en revisjon av sin fars Bibel fra 1589 (som jeg snart har i samlingen).  Vi kjenner bare til at det finnes 183 eksemplarer av denne Bibelen i dag, 53 av dem i Norge - og nå altså en hos meg.

Denne Bibelen har tilhørt salmedikter Svein Ellingsen, og jeg overtok den etter hans sønn.  

tirsdag 1. august 2023

Homofilisaken og Det Norske Baptistsamfunn

 

1.-3. september 2023 avholder Det Norske Baptistsamfunn sitt landsmøte i Ålesund. Sakslisten er selvfølgelig innholdsrik og lang, slik det pleier å være, men en sak fanger mer oppmerksomhet enn andre saker.

Da handler det om en sak som begynte å rulle allerede i 1989.  Siden den gang har saken vært oppe til diskusjon med ujevne mellomrom.  Man har forsøkt å gjøre vedtak, men så har noen medlemskirker ikke hatt respekt for vedtakene, og man har tatt saken opp igjen og igjen.  Det handler (jeg holdt på å skrive "selvfølgelig") om homofilispørsmålet.

Allerede i 2013 hadde Baptistsamfunnet sin første vielse av et samkjønnet par.  Dette skjedde i Bærum Baptistkirke, riktignok som en velsignelseshandling etter en borgerlig vigsel. Bærum ansetter lesbisk pastor

På nevnte landsmøte skal altså saken opp igjen.  Forslaget fra Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre til årets landsmøte lyder slik:

"Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet mellom en mann og en kvinne. Med bakgrunn i dette bør ikke DNB godkjenne pastorer som lever i likekjønnet samliv. Heller ikke de som velges til menighetens ledelse (menighetsråd) bør leve i likekjønnet samliv. Vi understreker viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme."

Noen med mer liberale holdninger har gitt uttrykk for at dette er et relativt konservativt forslag, og håper på et mer moderat vedtak. Samtidig skal vi merke oss noe viktig i dette forslaget, som neppe de konservative vil oppleve som særlig tilfredsstillende:

Forslaget fra Baptistsamfunnets hovedstyre uttaler seg klart om at man ser på ekteskapet som Guds ordning mellom en mann og en kvinne.  Samtidig sier man at Det Norske Baptistsamfunn ikke bør godkjenne pastorer som lever i samkjønnede samliv.  Samtidig oppfordrer man menighetene til ikke å velge personer som lever i samkjønnede forhold til menighetsråd.  Det mange neppe ser tydelig med dette vedtaket er at det ikke sier noe om følgende - og dermed overlater det til den enkelte menighet:

  • Den lokale menighet kan med denne ordlyden ansette en pastor som lever i samkjønnet forhold, uten godkjenning fra DNB (Det Norske Baptistsamfunn).
  • Den lokale menighet kan engasjere personer som lever i samkjønnede forhold til alle oppgaver i menigheten, men anbefales å ikke velge slike til menighetsrådet.
  • Den lokale menigheten kan også vie samkjønnede par. Om dette sier uttalelsen ikke noe.
Da forstår vi at det som kanskje så ut som en konservativ uttalelse, ikke er det.  Det er også stor forskjell på at Baptistsamfunnet ikke bør godkjenne, og ikke skal eller kan godkjenne pastorer som lever i samkjønnet forhold.  Forslaget til vedtak fra Hovedstyret sier heller ikke noe om hva som bør/skal/kan skje med en menighet som handler i strid med intensjonen i forslaget til vedtak.  Så får vi se hva som skjer på kirkesamfunnets landsmøte - og ikke minst hvilke reaksjoner som kommer i etterkant.

BILDE: Illustrasjonsfoto av Skien Baptistkirke

OPPDATERING ETTER LANDSMØTET

Forslaget til vedtak fra Baptistsamfunnets hovedstyre i denne saken ble avvist.  I stedet valgte landsmøtet et mer konservativt vedtak som i korte trekk handler om at pastorer og/eller menighetsledere (menighetsrådsmedlemmer) ikke kan leve i samkjønnede forhold.  Samtidig besluttet man at menigheter som ikke respekterer dette vedtaket kan suspenderes fra Baptistsamfunnets demokratiske organer.  Dette skal så innlemmes i Det Norske Baptistsamfunns vedtekter.

Vedtektsendringer må vedtas med 2/3 flertall over to landsmøter.  Det er grunn til å anta at man vil få nye diskusjoner i forbindelse med vedtektsendringene på de neste to landsmøtene.  Saken er derfor ikke avsluttet.

NY OPPDATERING

Valg av bilde øverst ble mer aktuelt enn jeg visste da den første delen av artikkelen ble publisert.  Nå viser det seg at nettopp Skien Baptistmenighet er menigheten som først og tydeligst flagger motstand mot landsmøtets vedtak.  De vil ikke akseptere flertallsvedtaket, og sier at de vil selv bestemme hvem som skal være pastor og ledere i menigheten uten at dette skal frata dem noen rettigheter i kirkesamfunnet.  De søker nå kontakt med andre menigheter med sammenfallende syn, og vil kjempe for et nytt vedtak i dette spørsmålet.  Med andre ord - kampen fortsetter.  

tirsdag 18. juli 2023

TRYGG TRO, 6.-8.9.2024

Allerede over ett år i forveien, vil jeg nå avsløre en nyhet.  Frihet Misjon vil arrangere en weekend under tema "Trygg tro" 6.-8. september 2024.  Planleggingen er allerede i full gang.

2 av bidragsyterne er allerede på plass. Jeg (Ulf Magne Løvdahl) har gleden av å være hovedtaler.

Det kan være mange grunner til at man kjenner på en usikkerhet i forhold til troa.  De fleste opplever perioder med tvil, andre har oppholdt seg i utrygge miljøer.  Noen har møtt forkynnelse som skaper uro, istedet for trygghet.  

Kanskje har du allerede en trygg tro.  Det er viktig å bygge sin tro solid og trygt på Jesus og det ord Han har gitt oss i Bibelen.  Når livets stormer kommer, så er man trygg.  Man er ikke mer trygg om man føler seg trygg enn om man ikke føler seg trygg.  Men den usikkerheten og utryggheten kan fort bli en ekstra belastning i tider hvor vi har nok med andre utfordringer.  

Trygg tro 2024 finner sted på Gautestad Kurs- og Misjonssenter på Evje. Har du innspill til noe du ønsker at vi skal snakke om denne helgen i september 2024, så skriv en epost til post(a)frihet.no  Kanskje blir ditt tema tatt opp.  Og ikke minst: Velkommen til en helg med trygg tro.

Mer info kommer senere ...


Nå kan vi røpe at en av dem som blir med oss denne helgen, er en dyktig sanger og musiker - sangevangelist Fred Vidar Tveter.  


 

tirsdag 27. juni 2023

Les om dåpen

Jeg har skrevet en rekke mindre artikler om dåpen på bloggen.  Hvis du har lyst til å lese disse kan du klikke på tema/overskrift nedenfor.  Anbefaler at du leser alle, siden de tar opp ulike sider ved tema.   

Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  

Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp