Når lokal byggesak blir verdenspolitikk

Vi forstår at noe er helt ute av balanse når en lokal byggesak i en kommune i et lite land i Midt-Østen, blir verdenspolitikk. Verdens mektigste leder, USAs president, har sterke meninger om denne byggesøknaden i et annet land.

Hvis det ikke var fordi dette lille landet i Midt-Østen heter Israel, så ville vi trodd det var en dårlig arilsnarr på feil årstid. Men det er det altså ikke. Både USAs president og utenriksminister har tatt opp byggesøknaden både med Israelske ledere og verdenspressen. Nå har selvfølgelig den politiske ledelse i Israel myndighet til å stoppe en byggesøknad, men det normale er også i Israel at slike søknader behandles lokal av den enkelte kommune.

Nå gjelder det altså Hyrden Hotell i Jerusalem, som vil bygge leiligheter på sin egen tomt. Hotellet ble opprinnelig bygget av den anti-jødiske stormuftien av Jerusalem, Amin Haj al Husseini. Men eies i dag av en Amerikansk jøde, Irwing Moskovitsj. Problemet med byggesøknaden, er at Palestina-Araberne har klaget. For det er antydet at leilighetene vil bli solgt til jøder. Israels politikk i Jerusalem er at både jøder og palestina-arabere kan bo hvor de vill. Man ønsker ikke en politikk som tvinger arabere til å bo en en getto og jøder i en annen - slik det Sør-Afrikanske regimet en gang gjorde. Israel er et demokratisk land, ikke en aparteidstat. Men araberne vil ikke ha jøder i denne delen av Jerusalem, slik de også ønsker at Gasa og Vestbredden (Judea og Samaria) skal være "jøderent."

Her står altså to ulike politiske systemer mot hverandre. Israel står på en demokratisk linje, som overlater til den enkelte hvor man vil bo, mens Palesina-Araberne ønsker at ulike deler av landet skal være forbeholdt ulike folkegrupper. Det pussige er hvem av disse USA støtter. Og tildels drar med seg øvrige vestlige land i sin kritikk. Du kan skjønne at jøder skal da ikke bo i Jerusalems østlige del, slik de heller ikke skal bo i Samaria og deler av Judea, slik de heller ikke skal bo i Gasa osv. Vi hører ekkoet fra 30 og 40-tallets Europa.

Vi som leser Bibelen, ser at vi lever i endetiden.