Forfølgelsen av jødene og deres rett til landet Israel fortsetter.
LITT HISTORIKK: Helt siden gammeltestamentlig tid har det bodd jøder i Israel. Siden 1800-tallet var det mange som mente at det burde opprettes en formell stat for jødene som var bosatt i Israel, og de som kunne tenke seg å flytte dit. I 1917 ble det etablert et område som fikk benevnelsen det jødiske nasjonalhjem, palestina-mandatet. Området bestod av det som media i dag kaller Israel, Gasa, Vestbredden og Jordan.
På folkeforbundets (forløperen til FN) fredskonferanse i San Remo i 1920 fikk Storbritannia i oppgave å styre området med mandat fra folkeforbundet, med tanke på å utvikle et nasjonalhjem for jødene. På denne konferansen delte man det tidligere landområdet, slik at man kun tillot innvandring av jøder til landområdet vest for jordanelven. Samtidig skulle området på den andre siden av jordanelven tilfalle araberne i området. De fikk dermed tildelt 77% av det landområdet som var avsatt til jødisk nasjonalhjem. 29.9.1923 trådte vedtaket om opprettelsen av det arabiske mandatområdet (dagens Jordan) i kraft. Det var britene som foreslo dette og var pådrivere for denne delingen av landet. Etter delingen hadde britene to mandatområder; Det jødiske og det arabisk området.
Først i 1946 ble det arabiske området egen nasjon med konge som kom fra Saudi-Arabia. Kong Abdullah kalte sitt land Palestina, ettersom det omfattet 77% av det palestinske mandatområdet. Britene motsatte seg dette navnet og foreslo istedet Transjordan. Dette ble da det offesielle navnet frem til man endret det til Jordan. Etter etableringen av Jordan, oppstod også begrepet "Vestbredden." Jordan gjorde nemlig også krav på deler av det området som lå vest for jordanelven. Først så sent som i 1988 avstod man fra dette kravet, og aksepterte de landegrensene som folkeforbundet hadde satt for Vest-Palestina (eller Transjordan).
Med et pennestrøk på en "fredskonferanse" ble altså 77% av jødens nasjonalhjem gitt bort til araberne i området, og en palestinsk stat ble opprettet. Det ser ikke ut for at verdens politikere og media har lest historien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar