Gehenna – helvete
Ordet som er benyttet i grunnteksten og som vi oversetter med helvete, er ordet ”gehenna.” Dette er et fysisk sted utenfor det gamle Jerusalems bymurer, i Hinnom dalen. Her ble det i tidligere tider ofret barn til avguder, Jeremia 7:31, 32:35. Her ble også andre avgudsritualer utført, som bl.a. å gå gjennom ilden, 2. Krøn 28:3. På Jesu tid vet vi at Gehenna var et sted hvor man brant søppel og avfall. Rester etter ofringene i tempelet ble brent her. For den vanlige jøde på Jesu tid, var Gehenna et sted hvor det kontinuerlig brant en ild og hvor røyken kunne sees på lang avstand. Dette offerstedet kunne ikke benyttes til bebyggelse, siden det hadde vært menneskeofringer her. I dag er det en park i det som en gang var et brutalt offersted. Lite minner om verken de tidligere tiders menneskeofringer og avgudsdyrkelse eller søppelforbrenningen på Jesu tid. For den som besøker området i dag, kan man se fordypninger i fjellsiden. Dette er spor etter offersteder som ble benyttet på gammeltestamentlig tid. Når enkelte bruker dette som er tegn på at ilden og røyken som beskrives i forbindelse med helvete vil opphøre, slik det har gjort i Gehenna, er dette et tegn på sviktende bibelforståelse.
Både Jerusalem og Gehenna brukes i Bibelen som bilder på det som skal komme. På samme måte som Det Nye Jerusalem ikke er identisk med byen Jerusalem på Jesu tid, er heller ikke Gehenna på Jesu tid identisk med det kommende helvete. Begge deler er bilder på det kommende. På samme måte som Jerusalem hadde sitt Gehenna preget av ild og røyk, vil også det kommende Jerusalem ha et sted utenfor, hvor det er røyk og ild.
