Jesus om fortapelse
Selv om Jesus er den som i hovedsak omtaler helvete, sier Han også noe om fortapelsen. Det mest kjente er nok Joh 3:16 ”For så har Gud elsket verden at Han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Når dette verset leses i lys av det tema vi er opptatt av nå, ser vi at årsaken til at Jesus forlot himmelens herlighet og var villig til å bli slått, torturert og drept på den mest grufulle måte, var at vi skulle unnslippe fortapelsen. Det forteller oss noe viktig om fortapelsen. For den smerte Jesus gjennomgikk, var altså noe Han var villig til å gjennomgå for at vi skulle unnslippe noe verre. Det eneste som kunne være verre enn det Jesus gikk gjennom for deg og meg, måtte være om det varte lengre. 2. Tess 1:9 omtaler fortapelsen som evig. På samme måte som Herren gir evig liv til den som tar imot frelsen i Jesus Kristus, så venter evig fortapelse den som avviser tilbudet om frelse. Det er ikke slik at den som tar imot frelsestilbudet får leve evig, mens den som ikke gjør det opphører å leve når han dør – også han vil leve evig. Begge har en evighet foran seg, enten i Guds himmel eller i fortapelsen.
Matt 7:13 ”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den.”
Veien til fortapelse er ofte den som ser mest fristende ut, og den som virker enklest. Hvis vi ikke tenker på annet enn her og nå, vil vi ofte velge feil. Den som velger den brede vei, vil nok oppleve her på jorden at det var feil vei. Man vil oppleve ting som gjorde livet vanskeligere enn om man hadde valgt Guds vei. Men verre blir det når vår livsvei slutter. For den enkleste veien leder til fortapelse. Hvis konsekvensene av å velge feil vei, bare var det vi opplever her i livet, ville noe de fleste ha klart det bra. Alle gjør vi noen dumheter gjennom livet, men de fleste av oss kommer oss greit gjennom de årene vi har på denne jorden. Det er ikke vårt liv her i tiden som omtales som fortapelse, men noe som kommer. Den brede vei fører til fortapelse.
