Aller først vil jeg si at det er interessant at forslaget ble presentert på den dagen i året hvor vi markerer minnet om døperen Johannes, altså St. Hans. Som kjent ble Johannes satt i fengsel og senere drept på grunn av sin forkynnelse. Datidens myndigheter likte dårlig hans tro, og fikk han fengslet.
På minnedagen for døperen Johannes forteller Trettebergstuen stolt at hvis hennes lovforslag går gjennom i Stortinget, vil man straffe bibelsk veiledning og bønn med opptil 3 års fengsel. Det vil si hun sa det ikke slik, men det er konsekvensen av hennes forslag.
Skremmende bilde av kristne
Bak denne loven ligger det et gammelt og utdatert vrengebilde av hva kristen sjelesorg og forbønn handler om. Det er også en ekstrem motstand mot andre menneskers tro og meninger. Man skal ikke få lov til å tro og mene noe annet i Trettebergstuens verden. For noen har en eller annen gang møtte kristne som har påført dem smerte, derfor må alle kristne "tas" ved lov.
Kanskje man skulle gjøre det samme med idretten? Det finnes jo ledere i idretten som har påført barn og unge både smerte og traumer. Det kan vi vel ikke akseptere, derfor bør vi vedta en lov som begrenser deres virksomhet? Selvfølgelig ikke. Man kan ikke ta enkelthendelser og overføre på alle. En slik generalisering er rett og slett skremmende. For det er det man gjør i saken om homofili.
Ønsker å stille opp for mennesker
De fleste kristne sjelesørgere og forbedere oppfører seg helt annerledes enn det skrekkbildet som Trettebergstuen og hennes like forteller om. Men man kan selvfølgelig finne unntak (slik man også gjør over alt ellers i samfunnet). Selv har jeg hatt gjentatte samtaler med mennesker som har hatt ulike utfordringer i livet. Noen ganger har de valgt annerledes enn jeg har rådet dem til. Men jeg har alltid sagt at jeg vil være der for dem uansett hva de velger.
En fin telefonsamtale
Under debatten på 90-tallet ble jeg oppringt av en homofil som jeg både kjente godt og var i familie med. Han så oppslagene i media hvor også jeg var intervjuet. I telefonen sa han at han satte pris på at jeg hadde sagt det samme til han som jeg gjorde i media (for mange pastorer er feige, sa han. De tør ikke si til meg hva de mener). Samtidig takket han meg for at han ikke mistet meg som en venn, selv om vi hadde ulikt syn i dette spørsmålet. Denne telefonen satte jeg stor pris på.
Kraftige diskusjoner
Jeg tror ikke jeg er et unntak. Jeg tror de fleste pastorer, prester, sjelesørgere og veiledere har samme utgangspunkt som meg. Vi avviser ikke mennesker som har andre meninger enn oss, vi tvinger ingen til å handle etter våre ønsker, vi ønsker å være til velsignelse og formidle det vi ser Gud viser oss i Bibelen i kjærlighet.
Så kan selvfølgelig teologiske diskusjoner (eller andre diskusjoner) gå "varmt i svingene". Fra begge sider har det blitt brukt harde ord. Men det er forskjell på en diskusjon og hvordan vi møter hverandre ansikt til ansikt når noen søker hjelp. Man kan fint møte mennesker med omsorg, selv om man er uenige om forskjellige ting.
Oppfyllelse av profetier
Der hvor minister Trettebergstuen oppfyller bibelske profetier, er at det i de siste tider skal bli forfølgelse og vanskeligere for de troende. I Norge har vi stort sett hatt det godt de siste generasjoner, men nå merker vi tydelig at det strammer seg til. Vi begynner å ligne på land som vi ikke vil sammenligne oss med. Land som setter sterke begrensinger for kristne og andre som har en annen tro enn den tro som er akseptert av myndighetene. Menigheter og kirkesamfunn må allerede i dag opplyse om hvilket ståsted man har i forhold til homofiles rolle i menigheten, når man søker om den såkalte "statsstøtten" (som egentlig er tilbakebetalt kirkeskatt til andre trossamfunn enn Den Norske Kirke). Man må også gi informasjon om holdning til likestilling etc. Flere banker har sluttet å gi lån til kristne menigheter. Banker, kommuner og andre som deler ut kulturmidler har i stor utstrekning sluttet å støtte kristne tiltak. Nå vil man også fra myndighetenes side straffeforfølge personer som ønsker å være medvandrere og gi støtte, hjelp og forbønn i livsviktige prosesser for dem det gjelder. Det er skremmende, men altså ikke uventet - siden Bibelen viser oss hvordan det skal strammes til i de siste tider.
Spørsmålet blir nå: Er kristne villige til å risikere bøter og fengsel for sin tro? (Slik mange miljøaktivister gjør når de utøver sivil ulydighet).
LES OGSÅ
Når aktivister og ekstremister blir ministre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar