Pinsedag - Et språk som alle forstår

Det er pinse, og det er en fascinerende historie vi leser i Bibelen om pinsedagen.  Noen har feilaktig kalt det for menighetens fødselsdag.  Det handler om noe helt annet, nemlig oppfyllelsen av Faderens løfte.

Det er Apostlenes Gjerninger 2 som gir oss fortellingen om hva som skjedde denne dagen.  Kort fortalt så starter det første underet denne dagen med at alle de troende var samlet.  Det er jo i seg selv et mirakel.  Kanskje var det første og siste gangen det skjedde.  For i dag er det få menigheter som kan vitne om at alle medlemmene er samlet på samme sted til samme tid.  Men slik var det altså denne dagen.  Under nummer to må være at de også ifølge Apgj 2:1 hadde samstemt sinn.  De dro i samme retning. Men hovedgrunnen til at de var samlet var Jesu befaling om at de skulle vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.  Den Hellige Ånd skulle kommer over dem, og de skulle være vitner om Kristus, Apgj 1:8.

Mens de var samlet der i Jerusalem kom det en lyd fra himmelen, som en mektig vind, og fylte rommet.  Deretter viste det seg ildtunger som satte seg på hver enkelt av dem, og alle ble fylt med Den Hellige Ånd.  Når de ble fylt av Ånden, begynte de også å tale i tunger.  Hva var det de sa?  

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger 2, ser vi at tungetalen denne dagen var forståelige språk, v. 8-11.  Det disiplene vitnet om på denne måten var "Guds underfulle gjerninger," v. 11.  De troende ble altså denne dagen utrustet med kraft og fikk evnen til å forkynne Guds underfulle gjerninger på et språk som folk forstod. 

Jeg har tenkt på dette mange ganger, og jeg har hatt en bønn i mitt hjerte: "Gud, gi meg et språk som folk forstår!"  For resultatet av denne forkynnelsen var at så mange som 3.000 mennesker ble frelst denne dagen.  De forstod budskapet på en slik måte at det traff dem i hjertet og de tok imot frelsen.  Vi kristne kan noen ganger ha vårt eget språk, en måte å snakke på som folk utenfor ikke forstår.  Det er viktig at vi har evne til å viderebringe evangeliet på en slik måte at mennesker rundt oss forstår hva vi sier.

Det er likevel ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg ber om at Gud må gi meg et språk som folk forstår.  Det jeg ber om er å kunne formidle Jesus og evangeliet på en slik måte at det treffer hjertene.  Det handler ikke først og fremst om hvilke ord man bruker, hvilke metoder man benytter eller andre slike ytre ting.  Det handler om noe som går fra hjerte til hjerte.  Noe som gjør at øyne blir åpnet så man ser hva Jesus har gjort og hva Han tilbyr oss mennesker.  Alle som ser dette, vil garantert ta imot.  Det går ikke an å si neitakk til frelsen, hvis man har sett hva det er.  Men mange ser ikke, uansett hvilke ord man bruker.

Derfor ber jeg om et "pinsedagsunder."  Gud, gi meg et språk som folk forstår, som treffer hjertene, som leder mennesker til Kristus.

Totalt meningsløst

 

I fire timers politiavhør for å ha sagt at en mann ikke kan bli kvinne, uansett hva han føler!  

En mann kan ikke bli kvinne, mor, eller lesbisk.  Ordene kom fra feministen Christina Ellingsen. Hun ble anmeldt av Christine Marie Jentoft, og politiet tok anmeldelsen alvorlig og brukte hele fire timer til avhøret.

Jentoft som omtaler seg selv som transperson, jobber som rådgiver for organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold).  FRI står også bak den omstridte PRIDE-feiringen.

Man skal ikke langt tilbake i historien før et slikt avhør ikke ville ha funnet sted.  Saken er nemlig den at høsten 2020 ble det vedtatt å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i den såkalte "hatparagrafen" i straffeloven (§ 185 punkt D).

Biologien avgjør

Ellingsen, som selv advarte mot innføring av et slikt tillegg i straffeloven da det var på høring, ble altså anmeldt for å ha sagt det som i tusener av år har vært et akseptert faktum.  En mann blir ikke en kvinne ved å føle seg som en kvinne.  En gutt blir ikke jente dersom han liker å leke med dukker og kle seg i kjole.  Det er biologien som avgjør om man er mann eller kvinne.

Begrepsforvirring

Bakgrunnen for diskusjonen om hvorvidt man kan føle seg til et annet kjønn, er rett og slett at man gjennom noen år har forsøkt å fylle begrepet "kjønn" med et annet innhold.  For de fleste vil det være biologien som avgjør, X og Y kromosomer.  Dessuten kan de fleste få informasjon om barnets kjønn allerede før fødselen, ved ultralyd.  Jordmødre pleier også å si noe om kjønn når barnet er født.  Hvis det er hatefulle ytringer å si noe om et annet menneskes kjønn, må vel disse også i politiavhør.  Hvordan kan de vite hva barnet føler?  Begrepet "kjønn" handler ikke om følelser.  Det handler om biologisk fakta.

Hatefullt?

Er det hatefullt å påstå det som har vært et faktum i alle tidligere generasjoner?  Er det hatefullt å ha forskjellige meninger om kjønnsidentitet? Det er "hatparagrafen" man har anmeldt Ellingens for å ha brutt.  Å anmelde et menneske til politiet for å ha et tradisjonelt syn på kjønn, viser noe av den intoleransen vi ser bre om seg i det norske samfunn.  Tradisjonelle verdier utfordres på mange områder, og man kan risikere mye ved å stå opp for disse verdiene.  Uenighet er på ingen måter hat.  Jeg hates selvfølgelig ikke når noen er uenig i det jeg skriver her, eller andre oppfatninger jeg har.  Uenighet er ikke hat.  Men den motstand tradisjonelle verdier møter av noen mennesker i dagens samfunn grenser mot hat.  Det er iallfall veldig intolerant.

Abortloven - mange steg tilbake?

Vi hører påstanden ganske ofte, ikke minst i forbindelse med den pågående diskusjonen i USA: "Å reversere abortloven (gjøre abort vanskeligere) er å føre oss tilbake til gamle dager. Mange kvinner vil da miste livet."

Dette er ikke bare direkte feil, men også en logisk brist.  

1. Det er flere som mister livet med dagens abortlov enn før abortlovene ble innført.  I gjennomsnitt dør mellom 12.000 og 15.000 barn årlig, bare i Norge.  

2. Antall kvinner som døde på grunn av illegal abort var betydelig lavere enn antall barn som dør av abortloven.

3. Før i tiden satte man uønskede barn ut i skogen for å dø.  Abortloven var derfor å gå tilbake i tid og innføre en måte å kvitte seg med uønskede barn på - slik man altså gjorde tidligere ved å sette dem ut for å dø i skogen.  

Det er derfor både feil og en logisk brist i påstanden fra aborttilhengerne.  Det var abortloven som førte oss tilbake til gamle dager, og det er langt flere som dør med abortloven enn tidligere.

LES OGSÅ:

Vi trenger flere barn

   

Årets påskeartikler

I år har jeg delt noen tanker på alle høytidsdagene i påsken.  Nedenfor ser du en oversikt over artiklene.  Der har jeg også tatt med artikkelen fra onsdag i påskeuken. Har du lyst til å lese en eller flere av dem, klikker du bare på den artikkelen du vil lese:

Palmesøndag: Hosianna!
Onsdag: Nåde deg!
Skjærtorsdag: Skjær-torsdag?
Langfredag: En lang fredag 
1. Påskedag: Han har stått opp !!!

2. Påskedag: Et tomt påskeegg?

Kina omskriver Bibelen

 

"The Voice of Martyrs" (VOM) er en organisasjon som forsvarer menneskerettighetene for forfulgte kristne.  De advarer nå om at den kinesiske regjeringen siden 2019 har arbeidet med å omskrive Bibelen etter kommunistiske prinsipper.

Den nye kinesiske "oversettelsen" skal inneholde en rekke prinsipper fra både konfucianisme og buddhisme, men viktigst er oversettelsens støtte til det kinesiske kommunistpartiet.  Ifølge VOM vil denne "bibelutgaven" inneholde "sosialistiske kjerneideer" og avsnitt som ikke er forenlig med kommunistiske ideer, vil bli fjernet.

I 2020 ble det utgitt en lærebok for highschool-elever.  I denne boken finner vi omskrivninger av bibeltekster som man kan forvente blir med i den nye "bibelen" når den kommer på det kinesiske markedet.  Her gjengis historien om kvinnen som ble grepet i hor, Johannes 8.  I avslutningen av denne historien, finner du ikke det som er hovedpoenget i bibelhistorien, nemlig at Jesus tilgir kvinnen. Historien avsluttes da med følgende utsagn av Jesus "Jeg er også en synder!"  

Poenget med slike endringer må være å avvise at Jesus er Gud.  For dersom Jesus er synder, kan Han ikke være Gud.  Han er da heller ikke det fullkomne offer for våre synder, og kan ikke være en frelser.  

Angrepene på Guds ord burde kanskje ikke overraske oss.  Vi ser angrep på mange områder, både ved vrangtolkning av det som faktisk står i Bibelen, og slik som Kina forsøker seg på ved å forandre teksten.  I Kinas tilfelle viser det hvor stor frykt man har for Bibelen.  De bruker betydelig resurser på dette arbeidet.  De begynte arbeidet i 2019, og man antar at den sterkt omskrevne boken er klar først i 2029. 

Anbefaler boken "55 Endetidstegn".  Du finner den for salg her: https://frihet.no/55-endetidstegn-jesus-kommer-snart-26700p.html

Når aktivister og ekstremister blir ministre

I dagens regjering finner vi helt sikkert mange dyktige personer, enten man er enig i deres politikk eller ikke, men det er også utspill og vedtak som bærer preg av aktivisme fremfor solid begrunnede kunnskapsbaserte beslutninger.

I journalistikken er man nøye med at den som selv har bindinger til en sak ikke skal dekke denne. Vanligvis har man tilsvarende regler for inhabilitet i politikken - men ikke nå!

Ministeren som har ansvaret for et eventuelt tredje kjønn er selv en aktiv del av bevegelsen som kjemper for dette. Trettebergstuen har uttalt at hun vil innføre et tredje kjønn. Problemet er imidlertid at saken utredes, men det tar hun ikke hensyn til. Hun hadde ikke fått informasjon fra utredningen da hun uttalte hva hun ville gjøre. Da er det aktivisten som taler, ikke en troverdig politiker. Dette burde vært påtalt av statsministeren. Men det har jeg ikke hørt noe om. Også media sitter stille når hun ikke vil lytte til utredningen før hun tar en beslutning. (Foto: Regjeringen.no)

Noe tilsvarende skjedde med kunnskapsminister Brenna. Plutselig en dag bestemte hun seg for å anbefale skolene at elevene ikke skal få tilbud om en Bibel/Nytestamente. Dette kom som lyn fra klar himmel for Gideon International som har gitt dette gratis-tilbudet til skolene. Selv om undervisningen om kristen tro har blitt stadig mindre og dårligere gjennom årene, er Bibelen en del av KRLE undervisningen. Det er dessuten frivillig om man vil ta imot. (Foto: Regeringen.no)

Slike vedtak og beslutninger bærer preg av aktivisme og ekstremisme, ikke seriøs politisk behandling. Man bør kunne forvente at personer med tillitsverv i regjering forholder seg mer profesjonelt i denne og andre type saker. Dersom man er personlig berørt i kontroversielle saker, eller saker av en betydning for større grupper i samfunnet, bør en minister være voksen nok til å tre tilbake og overlate beslutningen til andre, uten å utøve press.

I tillegg til disse sakene har det blitt kjent at regjerningen også har sluttet å behandle søknader om friskoler ihht gjeldende lovverk.  Dette fordi regjerningen av ideologiske grunner ikke ønsker å behandle disse søknadene nå.  Man vil i stedet fremme en ny lov, for deretter å behandle tidligere søknader etter den nye loven som de selv har både forfattet og sannsynligvis vil få vedtatt.  På denne måten forholder man seg altså til lover og regler vedtatt av det samme Storting som de selv sitter i.  Respektløst, vil mange si. 

Hvorfor er jeg ikke beroliget, og tror at det blir bedre fremover?

Velsignet advent og god jul

Hver gang du sier årstallet vi befinner oss i, har du henvist til Jesu fødsel. Denne fødselen har preget hele verden, den har formet nasjoner og lovverk.  Men fremst av alt har den gitt håp og frelse til mennesker.

Jeg har tidligere skrevet flere andakter og artikler om jul og Jesu fødsel.  Det hadde vært hyggelig om du ville lese litt på disse nå i jula.   

Uansett så ønsker jeg en en velsignet feiring av Jesu Kristi fødsel.

1. En krybbe - to barn ?
2. I dag er det født dere en frelser 
3. Ble Jesus født i en stall?
4. Ble Jesus født 4 år før Kristus?
5. Ble Jesus født i julen?
6. Ble de vise menn ledet av en stjerne?
7. Vise menn - eller ikke? 
8. Josefs jul
9. Nissen eller Jesus
10. Tre ulike nissetradisjoner  

Esperanto- Bibel ?

Et glimt fra min bibelsamling 15: Språket Esperanto er et konstruert språk, som ikke har utgangspunkt hos en nasjon eller folkegruppe, slik andre språk har.  Hensikten med å konstruere et nytt språk var å skape et fellesspråk for alle, slik at man kunne kommunisere på tvert av kulturelle og språklige barrierer.  I 1931 utgav Det britiske og utenlandske Bibelselskap i samarbeid med Det skotske Bibelselskap en egen oversettelse av Bibelen på Esperanto. 

Jeg hadde gleden av å overta denne Bibelen etter en annen predikant, dermed har den funnet sin plass i min bibelsamling. 

Det var en jøde som i 1887 lanserte en grammatikk og ordliste på språket han kalte «Lingvo Internacia».  Kort tid etter lanseringen ble språket omtalt som «Esperanto», siden han utgav publikasjonene under pseudonymet «Doktoro Esperanto».  Den polske jøden, Ludwik Lejzer Zamenhof, ønsket at esperanto skulle bli et verdensspråk som man kunne lære seg i tillegg til morsmålet.  Han mente at mangelen på et slikt fellesspråk var en av årsakene til krig og fiendskap mellom nasjoner. 

På begynnelsen av 1900-tallet fikk språket en viss utbredelse og vokste i bruk, men har hatt mindre utbredelse de senere tiår.  Man regner i dag med at ca 2 millioner mennesker snakker esperanto.  Det finnes også familier som bruker esperanto som morsmål.  Heldigvis kan disse også lese Guds ord på esperanto.

Tilpasset Bibelen etter sin egen lære

 

Et glimt fra min bibelsamling 14: På 50-tallet begynte Jehovas Vitner (JV) å utgi sin egen versjon av Bibelen.  De første årene var denne kun tilgjengelig på engelsk, men ble etter hvert oversatt til andre språk.  I dag opplyser JV at deres bibeloversettelse er den som finnes på flest språk – det skyldes selvfølgelig at andre land oversetter fra grunntekstene, og ikke fra en tidligere oversettelse gjort på et annet språk.

I min samling har jeg både den første utgaven på norsk, som kom i 1996, og de senere revisjonene av denne oversettelsen.  Jeg har også flere av de engelske utgavene, og en spansk.

Hvordan vurderer jeg så denne bibelutgaven?  Vel, det gjøres best ved å sitere fra «Den lille Bibel» i JVs «Ny verden oversettelsen av De Hellige Skrifter».  For i Johannes 3:16 står det i deres Bibel: «For Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.»

Her ser vi et meget godt eksempel på hvordan JV har tilpasset sin oversettelse av Bibelen til deres lære – og ikke motsatt.  Min understrekning viser hvor man har gjort dette.  For det første har man puttet inn i teksten at man må vise tro, altså gjerninger, for å få evig liv.  Man har også fjernet fortapelsen og byttet det ut med tilintetgjørelse, siden JV fornekter fortapelsens mulighet.

Dette er bare et eksempel på hvordan JV har tilpasset sin «Bibel» til en lære som ikke er bibelsk.  Jeg skriver da «Bibel» i anførselstegn, siden det ikke er en korrekt oversettelse av de hebraiske og greske tekstene.  Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter er derfor ikke en Bibel som bør benyttes av den som ønsker å lese en norsk oversettelse av den opprinnelige Bibelen. Men det er interessant å ha den i min bibelsamling.

Bibler etter forkynnere

 Et glimt fra min bibelsamling 13: Noen av de Biblene jeg setter mest pris på i min bibelsamling er «arvegods» etter mennesker som har stått i en tjeneste som forkynnere.  De skulle jeg gjerne hatt flere av i samlingen. Har du noen å gi bort, så sier jeg takk :-)

 En av de første jeg fikk var Bibelen etter pastor Aasbryn. Jeg har flere både bibler og testamenter som jeg fikk av hans adoptivdøtre.  Her er jeg så heldig at jeg også har bibelen til hans ektefelle, Wilhelmina Berntsen, og hennes to døtre Ruth og Dina. 

 En annen Bibel jeg har er en etter min fars onkel, Jens Haaø fra Kristiansand.  Han reiste på «frie kallelser» som det gjerne heter.  Familien kan fortelle at det slett ikke var enkelt, og at de ofte hadde en vanskelig økonomisk situasjon.  Det var ikke bare enkelt å være en Herrens tjener i tidligere tider.

 Så har jeg også fått flere testamenter og en Bibel etter sokneprest Steinar Solbakken.  Han var en godt likt prest i sin mangeårige tjeneste på Gjøvik.  Hans bibler fikk jeg i gave fra hans enke. 

 Disse biblene er kanskje ikke så spesielle i seg selv, men det som gjør dem verdifulle for meg i min samling er at de har blitt brukt av Herrens tjenere i tjenesten for Gud.  De har blitt brukt i utleggelsen av Skriften for menigheter og forsamlinger rundt om i Norge.  Det er mer enn verdifullt.

Hong Kong Bibelen

 Et glimt fra min bibelsamling 12: Et av de land hvor det har vært straffbart å eie en Bibel, er Kina.  I mange år var Hong Kong et senter for bibelsmuglingen inn i det strengt kommunistiske landet.  Det er også mange nordmenn som har passert grensen mellom Hong Kong og Kina med bagasjen full av bibler. 

 I dag har Hong Kong blitt innlemmet i Kina, men i 156 år var området under britisk styre, før Kina igjen overtok i 1997 etter en avtale med Storbritannia.  I den britiske perioden ble det utgitt en Bibel med kommentarer, som er blitt kjent under navnet «Hong Kong Bibelen».  Utgiveren var britisk, men den er trykket i Hong Kong på kinesisk.  Min utgave er trykket i 1958. Den var opprinnelig beregnet på befolkningen i Hong Kong, men ble også smuglet inn i fastlandskina.

Læstadiansk Bibel

 Et glimt fra min bibelsamling 11: Noen ganger kommer man over noen private bibelutgaver, slik som dette Nytestamente utgitt av Elvebakken Læstadianske menighet.  Det er en egen oversatt tekst fra litt andre kilder enn de øvrige norske bibeloversettelsene.

 Mitt eksemplar er altså et opptrykk av det opprinnelige Nytestamentet som ble utgitt i 1960.  De første utgiverne var Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) og Hauges venner.  Det er oversatt fra Tishendorfs utgave av Det Nye Testamentet på gresk.  Oversetter er A. Bentzen. 

 Som nevnt finnes der flere slike private nytestamenter og bibler.  Et av de mest kjente er Erik Gunnes’ testamente, fra 60-tallet.  Også dette testamentet har jeg fått i gave til min bibelsamling.  En annen som utgav sin egen oversettelse av Det Nye Testamentet var teologen Johan Lyder Brun.  Dette testamentet kom i 1945.  Men både før og etter har det blitt utgitt egne oversettelser både av NT og hele Bibelen.

Norske krigsbibler

 Et glimt fra min bibelsamling 10: Under krigen ble det utgitt egne norske bibler og nytestamenter for nordmenn bosatt i Storbritannia.  Dette er kanskje en del av krigshistorien som ikke er med i de mange historiebøkene som handler om krigen og nordmenn i England på denne tiden.

 Mitt eksemplar av denne bibelutgaven er utgitt i 1943.  Den er trykt i London og utgitt av «Det Britiske og Utenlandske Bibelselskap» - samme bibelselskap som på 1800-tallet hjalp Norge med å få sine første nytestamenter og bibler. 

 Inne i Bibelen er det trykt følgende tekst: «Denne utgaven av Bibelen er etter avtale med den kongelige norske regjering, besørget utgitt av Det Britiske og Utenlandske Bibelselskap i London i 1943. Utgaven er i et antall av 10.000 eksemplarer framstillet ved reproduksjon av Det Norske Bibelselskaps utgave av 1930».

 Som de fleste av biblene i min bibelsamling, har jeg også fått denne bibelen i gave.  Det som er morsomt med mange av biblene, er at det ofte er en hilsen i dem.  Denne Bibelen har blitt gitt i gave av soknepresten i Karasjok, som da også hilser med Hebr 4:15-16.  Trolig er den da gitt til Bjørg Aronsen i Honningsvåg.  Hennes fødselsdato, dåpsdato og konfirmasjonsdato er innført med samme håndskrift som sokneprestens hilsen.

Bibler til Sovjet

 Et glimt fra min bibelsamling 9: Som mange kjenner til var det ikke lett verken å få tak i eller å eie en Bibel i det kommunistiske regimet i Sovjet.  Bibler var mangelvare, og flere kristne fra vesten smuglet Bibler inn i vårt naboland.  Det var et enormt behov for bibler. 

 Før oppløsningen av Sovjetunionen fikk jeg offisiell tillatelse til å innføre noen få eksemplarer av russiske bibler.  Biblene jeg formidlet til russiske menigheter var et par kasser med bibler jeg selv hadde fått i gave.  I tillegg til disse, ble det også delt ut bibler blant russiske sjøfolk som besøkte norske havner.

 Med hjelp av det som den gang het «Norsk Misjon i Øst» (tidligere Misjon bak jernteppe, og nåværende Stefanusalliansen), fikk jeg trygge adresser som jeg kunne sende biblene til.  Kun to bibler til hver menighet.  Men jeg beholdt en av dem selv, og den har sin plass i min bibelsamling. 

Jubileumsbibel fra Madagaskar

 Et glimt fra min bibelsamling 8: I 1985 feiret man at det var 150 år siden den første bibeloversettelsen ble publisert på Malagsy, Madagaskar.  Dette er tidligere enn Norge fikk sin første helnorske bibeloversettelse. I anledning jubileet ble det trykket opp et begrenset antall av den første bibelteksten fra 1835.

 Jeg har vært så heldig å fått en av disse i gave.  Opprinnelig ble mitt eksemplar gitt som en gave til Geir Gundersen i Det Norske Bibelselskap fra Malagasy Bible Society, men etter hvert fant den altså veien til min bibelsamling.  Dette er en reprint av bibelutgaven fra 1835.

Den eldste Bibel i min samling, 1759

Et glimt fra min bibelsamling 7: En bibeloversettelse som har preget særlig den engelsktalende verden, men også store deler av verden for øvrig, er den engelske King James Bibelen.  Jeg har mange utgaver av denne, men den eldste er fra 1759.

 Jeg har tidligere i serien om min Bibelsamling fortalt om hvordan jeg fikk rote litt rundt i kjellerlageret til en av bokhandlerne i bokbyen Tvedestrand, byen som for øvrig er min fødeby og stedet hvor jeg vokste opp.  Etter å ha funnet en meget interessant skatt, fikk jeg denne King James Bibelen gratis av innehaveren på grunn av noen skader på omslaget.  Han visste nok ikke hva han ga meg :-)

 Kong Jakob (Charles James) var den første kongen som regjerte over både England, Skottland og Irland. Han var en populær monark i Skottland, men ikke like populær i England.  Likevel har hans ettermæle vært knyttet til den viktigste bibeloversettelsen i engelsk historie.

 Den første utgaven av King James Bibelen kom i 1611 etter at kongen i Storbritannia hadde utpekt 54 personer som startet oversettelsesarbeidet i 1604.  Det var den kongelige boktrykkeren Robert Barker som stod for trykkingen.  King James Bibelen var den tredje bibel som forelå i engelsk språkdrakt.  De to tidligere oversettelsene hadde ifølge puritanerne i Den Anglikanske Kirke en del problemer som nå ble løst med oversettelsen i 1611.

King James Bibelen har ikke bare vært den mest populære bibeloversettelsen på engelsk gjennom flere hundre år, den har også hatt stor innflytelse på det engelske språket. Den har et poetisk språk som kan oppleves som gammeldags for dagens lesere, men King James Version er fortsatt en av de mest solgte bibeloversettelsene blant engelsktalende.

 I moderne tid har også denne engelske oversettelsen blitt oversatt til andre språk, bl.a. norsk.  Den norske utgaven kom i 2003 (må ikke forveksles med «Bibelen – Guds Ord» som er oversatt fra samme tekstene som King James).

OBS

Etter at denne artikkelen ble skrevet har jeg flere ganger kommet lengre bakover i historien, med bibler og bibeldeler som er eldre enn 1759.  Jeg har Christian IVs Bibel fra 1633, Frederik IIs Bibel fra 1589, og et ark fra Kobergerbibelen fra 1475 (20 år etter at den første boken ble trykket, Gutenbergs Bibel i 1455)

Skandalebibelen

Et glimt fra min bibelsamling 6: I et misforstått forsøk på å gjøre Bibelen mest mulig tilgjengelig for det moderne menneske, har flere oversettere gjort bibelteksten urett ved å enten fortolke mer enn oversette, eller også tilpasse teksten til dagens politiske oppfatninger.

 Da Det Danske Bibelselskap kom med sin folkelige utgave i 2020, ble det ramaskrik.  Kanskje først og fremst fra en rekke Israelvenner og tilsvarende organisasjoner.  Årsaken til dette opprøret var at oversetterne hadde utelatt ordet «Israel» fra sin oversettelse.  Dette ble oppfattet som et politisk valg, og antisemittisk.  Oversetterne begrunnet dette med at dagens Israel ikke er identisk med det bibelske Israel.  Men ingen land er identiske til hva de var for flere tusen år siden.  Heller ikke Egypt er identisk – likevel beholdt man navnet på andre land, bl.a. Egypt.  Dette viste en forskjellsbehandling av Israel i forhold til andre nasjoner.

 Det Danske Bibelselskap tok til seg kritikken og i andre opplag av denne oversettelsen tok man inn igjen «Israel» flere steder i teksten, dog ikke alle steder.  Førsteutgaven ble fort utsolgt, men via kjente fikk jeg kjøpt et brukt eksemplar av denne «skandalebibelen». 

 Selv om «Israel» var det folk flest fikk høre om når det gjaldt den danske «Bibel 2020», så var det flere ord og uttrykk som var fjernet, og som er ganske vesentlige.  For eksempel er begrepet «synd» byttet ut med bl.a. «feiltrinn».  Ordet «nåde» har man også funnet andre ord for.  Kjernebegrepene synd og nåde er helt sentrale i den kristne tro, og innholdet i begrepene forringes med denne oversettelsen.  Men det er klart at den har en plass i bibelsamlingen – om ikke annet til skrekk og advarsel.

Bibelen: Handelsreisendes kristelige forbund

 Et glimt fra min bibelsamling 5: En organisasjon som har brukt mye tid og penger på å spre Guds Ord i Norge er det som i starten ble kalt for «Handelsreisendes Kristelige Forening». De startet sin virksomhet i 1930. Etter hvert som arbeidet vokste ble det dannet flere foreninger, og samenslutningen av disse ble formalisert i 1946 i «Handelsreisendes Kristelige Forbund» - HKF.

 Kanskje du ikke gjenkjenner dette navnet.  Du kjenner dem nok bedre under navnet Gideon.  I 1951 ble HKF opptatt som assosiert medlem av Gideon International, og så sent som i 1978 ble det norske arbeidet en det av den internasjonale organisasjonen The Gideon International.  De er kjent for å dele ut bibler og testamenter på hoteller, skoler og sykehus. 

 Jeg fikk mitt første Gideon-testamente på ungdomsskolen på 70-tallet.  Det var et norsk-engelsk testamente, som jeg leste mye i.  I dag har jeg 58 forskjellige bibler/nytestamenter utgitt av Gideon, på 17 forskjellige språk.

Den første Bibel beregnet på Norge

 Glimt fra min bibelsamling 4: Da Det Norske Bibelselskap skulle utgi sin første hele Bibel, var det igjen med hjelp fra engelskmennene.  Den første Bibelen beregnet for Norge ble trykket i 1834, og hadde et opplag på 6.000.  Teksten i denne utgaven var et opptrykk av en dansk utgave fra 1740.

 Jeg har dessverre ikke førsteutgaven av denne utgivelsen.  Men jeg har et senere opptrykk fra 1854.  

 Bibelen var veldig kostbar for vanlige folk i tidlig tid.  Et eksempel på dette er historien om skotten Ebenezer Henderson og landsmannen John Paterson som kom til Norge på begynnelsen av 1800-tallet, Paterson fortalte om bonden som gjerne ville ha en bibel: Selv ikke med ei ku som byttemiddel lot det seg gjøre.

 Uten hjelp fra britene, ville vi neppe hatt bibler for det norske markedet før godt innpå 1900-tallet. Først i 1895 trakk «British and Foreign Bible Society» seg ut av Norge, og Bibelselskapet ble et selvstendig, helnorsk selskap.

Det første norske Nytestamente

  Glimt fra min bibelsamling 3: Det Norske Bibelselskap ble etablert to år etter at Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll, dvs i 1816.  Først i 1820 utgav de sitt første Nytestamente – selv om det står 1819 inni.  Det er umulig å få tak i førsteutgaven av dette testamentet i dag, men jeg har et senere opptrykk fra 1828.

 Bibelselskapet hadde verken økonomi eller kapasitet på denne tiden til å utgi bibler og Nytestamenter.  Det er derfor Norge fikk hjelp av «Det britiske og utenlandske bibelselskap» i Storbritannia til sine første utgivelser.  Også dette Nytestamentet er bekostet av britene.  Det er til og med trykket i London. 

 På denne tiden er det gotisk skrift som gjelder, og det er i all hovedsak dansk språk med noen mindre justeringer.  Jeg har fått dette testamentet i gave.